§ 11 Prinsipper for risikoreduksjon
Skade eller fare for skade på mennesker, miljø eller materielle verdier skal forhindres eller begrenses i tråd med helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen, herunder interne krav og akseptkriterier som er av betydning for å oppfylle krav i denne lovgivningen. Utover dette nivået skal risikoen reduseres ytterligere så langt det er mulig.
Ved reduksjon av risiko skal den ansvarlige velge de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene som etter en enkeltvis og samlet vurdering av skadepotensialet og nåværende og framtidig bruk gir de beste resultater, så sant kostnadene ikke står i et vesentlig misforhold til den risikoreduksjonen som oppnås.
Dersom man mangler tilstrekkelig kunnskap om hvilke virkninger bruk av de tekniske, operasjonelle eller organisatoriske løsningene kan ha for helse, miljø eller sikkerhet, skal det velges løsninger som reduserer usikkerheten om virkningen av løsningene.
Faktorer som kan volde skade eller ulempe for mennesker, miljø eller materielle verdier i virksomheten skal erstattes med faktorer som etter en samlet vurdering har mindre potensial for skade eller ulempe.
Vurderinger som nevnt i denne paragrafen skal gjøres i alle faser av virksomheten.
For landanleggene får ikke denne bestemmelsen anvendelse på forvaltningen av det ytre miljøet.
Paragraf sist endret:
1. januar 2011
Prinsippene i bestemmelsen er allmenne for virksomheten og utfyller aktsomhetsplikten som ligger i hjemmelslovene.
Med risiko menes konsekvensene av virksomheten med tilhørende usikkerhet. Begrepet ”konsekvensene” er her brukt som et samlebegrep for alle de konsekvensene som virksomheten potensielt kan gi. Begrepet er ikke kun avgrenset til de endelige konsekvensene av virksomheten i form av eksempelvis skade på eller tap av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier, men inkluderer også tilstander og hendelser som kan gi eller føre til denne typen konsekvenser. Med konsekvensene relatert til eksempelvis storulykker, menes både uønskede hendelser som kan føre til storulykker, de forholdene og faktorene som direkte eller indirekte er av betydning for om hendelsene vil inntreffe eller ikke, og konsekvensene dersom hendelsene skulle inntreffe. Med konsekvensene relatert til arbeidsbetinget sykdom og skader menes her både tilstander og eksponering som umiddelbart eller på sikt kan føre til sykdom eller skade og alvorlighetsgraden av sykdommen eller skaden i form av dødsfall, personskader, andre helseskader eller reduksjon i helsetilstanden. Med konsekvensene relatert til ytre miljø, menes skade på eller ulempe for miljøet som følge av både operasjonelle utslipp og akutt forurensning i form av fast stoff, væske eller gass til luft, vann eller i grunnen, samt påvirkning av temperaturen.
Med tilhørende usikkerhet menes her usikkerhet relatert til hva konsekvensene av virksomheten kan bli. Gitt beskrivelsen av konsekvensene ovenfor, så relaterer usikkerheten seg til både hvilke hendelser som kan inntreffe, til hvor ofte de vil inntreffe, og til hvilke skader på eller tap av menneskers liv og helse, miljø og materielle verdier de ulike hendelsene kan gi. For ytre miljø relaterer usikkerheten seg i tillegg til hvilke skader på miljøet de operasjonelle utslippene kan gi.
Risikobegrepet forholder seg til virksomheten, det vil si til en rekke ulike prosesser som for eksempel utforming av en innretning, gjennomføring av en boreoperasjon eller beslutningsprosesser knyttet til en teknisk, operasjonell eller organisatorisk endring. Risikoen forbundet med virksomheten vil med andre ord være avhengig av konteksten, deriblant kunnskapsgrunnlaget og det som skal vurderes, planlegges og gjennomføres.
Forskriftene til arbeidsmiljøloven fastsatt av Arbeidsdepartementet 6. desember 2011, med ikrafttredelse 1. januar 2013, bruker en annen definisjon av risiko enn det som er beskrevet ovenfor. Denne definisjonen ivaretar ikke fullt ut innholdet i risikobegrepet som beskrevet i petroleumsregelverket.
Kravet i denne bestemmelsen om å redusere risikoen innebærer at det etablerte minimumsnivået for helse, miljø og sikkerhet, herunder akseptkriterier for storulykkesrisiko og miljørisiko, jf. styringsforskriften § 9, skal overholdes uten hensyn til kostnader og at den ansvarlige ikke kan sette til side spesifikke krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen med henvisning til beregning av risiko.
Kravet i første ledd andre punktum innebærer at risikoen skal reduseres ytterligere utover det etablerte minimumsnivået for helse, miljø og sikkerhet som følger av regelverket. Slik risikoreduksjon skal skje etter prinsippene i de påfølgende leddene. Det innebærer at risikoen skal reduseres utover regelverkets minimumsnivå hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe. Håndhevelsen vil måtte bli forskjellig ut ifra om det gjelder høyrisikooperasjoner og virksomhet med storulykkespotensial, eller om det gjelder byggeoppdrag eller liknende av mindre omfang og med lavere risiko.
Andre ledd gir blant annet uttrykk for prinsippet om beste tilgjengelige teknologi (BAT-prinsippet). I dette ligger det at den ansvarlige for virksomheten skal legge til grunn i sin planlegging og drift den teknologi og de metoder som etter en helhetlig vurdering gir de beste og mest effektive resultatene. Prinsippet kommer også til uttrykk i forurensningsloven § 2 første ledd nr. 3. Bestemmelsen i forurensningsloven henvender seg først og fremst til myndighetenes skjønnsutøvelse, slik at det har vært nødvendig å oppstille dette som et krav rettet direkte mot den ansvarlige for virksomheten. Kravet innebærer ikke noen endring utover det som har vært vanlig å stille som krav etter gjeldende rett.
Tredje ledd gir uttrykk for det såkalte føre var-prinsippet. Hensikten med å ta denne bestemmelsen inn her er å synliggjøre et prinsipp som er anerkjent så vel nasjonalt som internasjonalt på området helse, miljø og sikkerhet.
Fjerde ledd gjenspeiler en substitusjonstankegang ved at det skal velges alternative løsninger som ikke har den aktuelle risikofaktoren. Bestemmelsen gjelder innenfor hele forskriftens virkeområde. Som etter gjeldende rett omfatter kravet helsefarlige faktorer under arbeidsmiljøloven. Bestemmelsen vil også omfatte forhold som medfører helsemessig risiko under helsemyndighetenes ansvarsområde. For plikt til å substituere produkter som inneholder helse- og miljøfarlige kjemikalier vises det til produktkontrolloven § 3a.
Sjette ledd unntar det ytre miljø ved landanleggene fra bestemmelsens virkeområde. På dette området anses bestemmelsen som unødvendig, og selv om det ikke nødvendigvis er motstrid mellom denne bestemmelsen og det som ellers ville følge av forurensningsregelverket, har man villet unngå eventuell tvil om dette ved å unnta det ytre miljø fra bestemmelsens virkeområde.
For ytterligere utdyping av kravene til risikoreduksjon vises det til utfyllende forskrifter, hovedsakelig styringsforskriften.
Equinor – Visund – teknisk sikkerhet og risikostyring
Publisert:
20. januar 2022
Avvik
Equinor - Statfjord B - barrierer og vedlikehold
Publisert:
25. mars 2021
Avvik
Pålegg til Gassco og Equinor – Kårstø – gransking av elektrohendelse med personskade
Publisert:
11. mars 2021
Avvik
Pålegg til Equinor - Norne FPSO – risiko- og barrierestyring
Publisert:
22. februar 2021
Avvik
Equinor - Veslefrikk - barrierer og styring av vedlikehold
Publisert:
8. februar 2021
Avvik
Equinor – Gullfaks B - helhetlig risiko- og barrierestyring, og robust drift og vedlikehold
Publisert:
2. mars 2020
Avvik
Vår Energi – storulykkerisiko og barrierer – Balder
Publisert:
3. juni 2019
Avvik
Equinor - Kristin - Materialhåndtering, bruk og vedlikehold av løfteutstyr, stillas/tilkomstteknikk og styring av arbeidsmiljø
Publisert:
18. oktober 2018
Avvik
Equinor og Transocean - Songa Equinox - Trykkbalanserte boreoperasjoner
Publisert:
1. oktober 2018
Avvik
ENI og Transocean - Songa Enabler - Bore- og brønnoperasjoner og beredskap
Publisert:
24. august 2018
Avvik
AS Norske Shell - Draugen - Barrierestyring
Publisert:
23. april 2018
Avvik
Norske Shell – Draugen - teknisk sikkerhet og overflatebeskyttelse
Publisert:
23. april 2018
Avvik
Statoil - Åsgard A - Materialhåndtering og vedlikehold av løfteutstyr og stillaser
Publisert:
23. mars 2018
Avvik
Statoil - Kvitebjørn - Permanent plugging av brønner
Publisert:
13. februar 2018
Avvik
Statoil - Songa Offshore - Trollfeltet - Bore- og brønnaktiviteter
Publisert:
20. november 2017
Avvik
Pålegg til Eni - Goliat FPSO - Elektrisk anlegg
Publisert:
6. november 2017
Avvik
Statoil - Mongstad - Arbeidsmiljø og tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning
Publisert:
7. juli 2017
Avvik
Statoil - Sture og Kollsnes - Kran- og løfteoperasjoner og Arbeidsmiljø
Publisert:
17. januar 2017
Avvik
Pålegg til BP - Ula - Materialhåndtering & Kran og løft
Publisert:
8. juni 2016
Avvik
Statoil - Statfjord C - Styring av arbeidsmiljø
Publisert:
29. desember 2015
Avvik
BP - Skarv FPSO - Risikostyring, teknisk sikkerhet og instrumenterte sikkerhetssystemer
Publisert:
10. november 2015
Avvik
-
Usikkerhet i risikoanalyser og risikostyring
-
Utløsning av brannvann ved gassdeteksjon
-
Risikoreduksjon
Prosafe - Safe Scandinavia - Teknisk sikkerhet, vedlikeholdsstyring og beredskap
Publisert:
3. november 2015
Avvik
Statoil og Maersk Drilling Norge AS - Maersk Gallant - Boreoperasjoner
Publisert:
19. juni 2015
Avvik
Statoil - Åsgard A - Barrierer
Publisert:
16. juni 2015
Avvik
Statoil - Aasta Hansteen - Utbyggingsprosjektet
Publisert:
12. juni 2015
Avvik
Statoil - Oseberg C - Arbeidsmiljøforhold
Publisert:
5. mai 2015
Avvik
Statoil - Oseberg C - Barrierestyring
Publisert:
3. mars 2015
Avvik
Nyhamna - Arbeidsmiljø og materialhåndtering
Publisert:
12. januar 2015
Avvik
Total - Martin Linge - Prosjektering av produksjonsinnretning
Publisert:
4. november 2014
Avvik
Statoil - Statfjord C - Barrierestyring
Publisert:
17. juli 2014
Avvik
Diamond Offshore Netherlands B.V. – Ocean Vanguard
Publisert:
3. juli 2014
Avvik
Teekay Petrojarl - Knarr FPSO - Arbeidsmiljø og logistikk
Publisert:
13. mai 2014
Avvik
ConocoPhillips - Eldfisk 2/7 S - Utbyggingsprosjektet
Publisert:
28. april 2014
Avvik
Statoil - Gullfaks C - Barrierestyring
Publisert:
5. mars 2014