Styring av storulykkerisiko og barrierer
Beskrivelse
Mangelfull risiko- og barrierestyring.
Begrunnelse
De etablerte styringsprosessene, og resultatene fra disse, benyttes ikke på en systematisk og helhetlig måte for å redusere risiko.
Vi registrerer at Vår Energi legger stor vekt på resultatene fra totalrisikoanalysen (TRA-en) for å beskrive gjeldende risikobilde på innretningen og som utgangspunkt for barrierestyringen.
Studiebasis i TRA-en refererer til ytelsesstandardene som videre antar at eksisterende design er god nok. For eksempel inneholder ytelsesstandarden «Topsides Hydrocarbon Envelope» følgende antagelser:
- “Piping is assumed to withstand dimensioning loads.”
- “Shutdown valves in the process area are assumed to be fire safe.”
Vi ser også eksempel på at nødvendig designunderlag ikke er tilgjengelig, se avvik 5.1.5 om prosessikring.
Samtidig registrerer vi at resultatene fra TRA-en benyttes som argumentasjon og begrunnelse for at eksisterende designløsninger, barrierer og ytelseskrav er tilstrekkelig, uten at det er dokumentert eller verifisert at forutsetningene som ligger til grunn er oppfylt. Tatt i betraktning at resultatene fra TRA-en bygger på en studiebasis som forutsetter at eksisterende design er tilstrekkelig (gjenspeilet i ytelsestandardene) er det vår oppfatning at TRA-en benyttes i en form for sirkelargumentasjon som i liten grad bidrar til å belyse faktiske forhold og behov for risikoreduksjon.
Vi finner også eksempler på at viktig informasjon og kunnskap fra TRA-en ikke tas videre inn i andre arbeidsprosesser eller medfører aksjoner/tiltak:
- Vi har fått opplyst at 350 kW/m2 legges til grunn som varmelast for jetbrann i 2016 TRA, men organisasjonen kunne ikke redegjøre for hvorfor brannbeskyttelse i stigerørsområdet kun kan motstå 250 kW/m2. Se avvik 5.1.7 om brannmotstand for detaljer.
- Det er besluttet å innføre automatisk utløsning av brannvann ved bekreftet gassdeteksjon. Selv om det er dokumentert at brannvann vil redusere eksplosjonstrykket er det ikke etablert noen midlertidig instruks/prosedyre for å utløse brannvann manuelt ved en bekreftet gassdeteksjon.
Hjemmel
Oppfølging av barrierer, barrieresvekkelser og kompenserende tiltak
Beskrivelse
Mangelfull oppfølging av barrierer, barrieresvekkelser og kompenserende tiltak, samt mangelfull synliggjøring av forhold som har betydning for sikkerheten.
Begrunnelse
Tilstanden til tekniske barrierer verifiseres årlig gjennom FIMS programmet (Facility Integrity Management System programmet). Programmet omfatter årlig gjennomgang av resultatene fra hver ytelsesstandard.
FIMS-gjennomgangene utføres av ansvarlig ingeniør på land, hovedsakelig ved gjennomgang av dokumentasjon. Andre fagområder blir involvert etter behov. Offshore fagpersonell bidrar ikke med innspill («hands-on» erfaringer) til disse gjennomgangene, og resultatene blir heller ikke presentert til offshoreorganisasjonen. Vi ble informert om at FIMS-gjennomgangene i hovedsak vurderes som relevant for landorganisasjonen, og at eventuelle funn eller resultater som vurderes som viktig for offshoreorganisasjonen å kjenne vil gjøres tilgjengelige gjennom andre etablerte systemer; FINC (Facility Integrity Non-Conformance), MOC (Management of Change), FIS (Facility Integrity Scorecard) og plattformdirektiv.
Det er vår vurdering at de årlige FIMS-gjennomgangene ikke i tilstrekkelig grad bidrar til å verifisere godheten til barrierene. I tillegg registrerer vi at forhold som har betydning for barrieres funksjon ikke i tilstrekkelig grad løftes og synliggjøres gjennom de etablerte systemene som benyttes av offshoreorganisasjonen:
- I gjennomførte fullskala brannvannstester (perioden juni 2017 - november 2018) er det registrert flere svekkelser/utfordringer med brannvannsystemet. Eksempler er tette dyser pga. rust, utfordringer med rett skumblandingsforhold, ventiler som lekker, for høyt trykk på dyser. Disse utfordringene er ikke reflektert i årlig FIMS-gjennomgang. Vi kan heller ikke se at alle er synliggjort via avvikssystemet (FINC).
- I januar 2018 ble manglende PBB på stigerørsventilene R7, R11 og R14 identifisert. Barrieresvekkelsen ble imidlertid ikke registrert som avvik (FINC) før over ett år senere, i februar 2019. Midlertidig kompenserende tiltak var ikke vurdert eller implementer på tidspunkt for tilsynet.
Videre registrerte vi eksempler på at egne retningslinjer for etablering av midlertidig kompenserende tiltak og/eller økt monitorering fram til korrigering av avvik ikke etterleves. Gjennom intervjuer fikk vi inntrykk av at termen «kompenserende tiltak» i praksis ble benyttet om de tiltakene som skulle korrigere avvikene.
Vår vurdering er at det heller ikke er tilstrekkelig lagt til rette for å fremskaffe enkel oversikt over midlertidig kompenserende tiltak ved barrieresvekkelser. Kompenserende tiltak var ikke synliggjort på listen over avvik og offshoreorganisasjonen hadde ikke oversikt over eventuelle midlertidige kompenserende tiltak for de ulike barrieresvekkelsene som avvikene på avvikslista representerer.
Vi registrerte også at offshoreorganisasjonen i liten grad ble involvert i diskusjoner om mulige kompenserende tiltak i forbindelse med barrieresvekkelser, eksempelvis nødisolering og behov for økt overvåking og oppfølging av områder med mangelfull passiv brannbeskyttelse kombinert med mange potensielle lekkasjepunkt.
Plattformsjefen utsteder direktiver knyttet til noen av avvikene (FINC-ene). Vi ble imidlertid ikke forelagt tydelige kriterier for når direktiv skal opprettes, og det er heller ikke helt entydig hvordan disse direktivene blir formidlet og fulgt opp over tid. Direktivene er ment å ha kort varighet, samtidig observerte vi direktiver som hadde vart i flere år.
Hjemmel
Barrierestrategi og ytelsesstandarder
Beskrivelse
Mangelfull barrierestrategi og ytelsestandarder
Begrunnelse
Som nevnt i kapittel 4.2 har vi som en del av dette tilsynet vurdert hvordan enkelte tidligere påviste avvik har blitt håndtert. I tilsyn med teknisk sikkerhet, prosessikkerhet og fleksible stigerør gjennomført i 2015 ble det påvist et avvik for barrierestyringssystemet.
Barrierestrategi for Balder er nå etablert gjennom dokumentet «Barrier Management Framework» med tilhørende bow-tie diagram som synliggjør koblingene mellom elementene i barrierstyringssystemet. I 2015 ble vurderingene som ligger til grunn for omfanget av passiv brannbeskyttelse nevnt som et konkret eksempel på mangelfull barrierestrategi. Vi kan fortsatt ikke se at dette er ivaretatt.
Når det gjelder innretningsspesifikke ytelsesstandarder observerte vi gjennom stikkprøver i 2015 både lite spesifikke krav og utdatert informasjon. Følgende eksempler er ikke endret siden 2015:
- I ytelsesstandarden for «Topside-struktur» er et av kravene «opprettholde strukturell integritet» med følgende veiledning: «Degraderingen av en gitt hovedstruktur bør ikke være mer enn til minimum akseptabel designgrense»
- Ytelsesstandarden for «Hydrokarbon stigerør og rørledninger» omtaler SSIV-er og at «stigerør er lokalisert innenfor jacketstrukturen». Balder har hverken SSIV eller jacketstruktur.
I år har vi i tillegg registrert følgende:
- Utstrakt bruk av formuleringen «minimum akseptabel designgrense» uten at det er spesifisert hva designgrensen er, eller hvor dette er definert.
- Ytelsesstandarden «Topsides Hydrocarbon envelope» inneholder flere lite spesifikke krav:
- “Vessels are provided with thermal and/or fire isolation, if required.”
- “Piping is assumed to withstand dimensioning loads.”
- “Shutdown valves in the process area are assumed to be fire safe.”
- Ifølge ytelsesstandarden for «Stasjonært anlegg for brannbekjempelse» har alle områder med skumdekning 3% skum. Vi har observert og fått informasjon om at det også er områder som er dekket med 1% skum.
- I ytelsesstandarden for mønstringsområde står det at primært mønstringsområde er i «skylobby». I dag skjer primær mønstring direkte til livbåt.
Stikkprøver i vedlikeholdsstyringssystemet (SAP) i 2015 viste at ytelseskrav i varierende grad var implementert og vi observerte også eksempel på at ytelse ikke ble registrert selv om det var spesifisert i vedlikeholdsprosedyre. Følgende eksempler ble nevnt i 2015:
- Ytelsesstandarden for «Stasjonært anlegg for brannbekjempelse» angir 30 sekund som responstid for deluge, mens ifølge vedlikeholdsprosedyren er kravet «…the specified time period, usually 10-20 sec.»
- Vedlikeholdsprosedyren er ikke oppdatert slik at den er i samsvar med ytelseskravet.
- I testprosedyre for deluge er det definert at blant annet responstid (også trykk, blokkerte dyser etc.) skal registreres, men for WO 21452349 var kun trykk registrert.
- Stikkprøver i år viste at testresultat fortsatt ikke blir registrert. For eksempel er ikke responstid registrert i arbeidsordre for fullskala delugetest gjennomført i februar 2019.
- I mottatt dokumentasjon og gjennom samtaler er vi informert om at en brannpumpe startes før fullskalatest av brannvannsystem utføres for å få en mykere start og unngå lange tørre rørstrekk. For å kunne dokumentere at tidskrav for vann ut av dyse/brannkanon er i henhold til ytelseskrav må brannvannsystemene testes uten at brannpumpe er startet i forkant av test.
- I ytelsesstandarden «Antennelsesforhindring» var det definert at lukketid for spjeld ikke skal overstige 6 sekund. I SAP var dette kravet ikke inkludert i prosedyre og heller ikke registrert i vedlikeholdshistorikk.
- Vedlikeholdsprosedyren oppgir nå at lukketiden skal være maksimalt 2 sekunder, men ytelsesstandarden fortsatt oppgir 6 sekund. Basert på intervju og stikkprøver kan vi heller ikke se at historikk blir registrert.
Hjemmel
Håndtering av endring
Beskrivelse
Mangelfull bruk av informasjon i forbindelse med endring som har betydning for sikkerheten til personell.
Begrunnelse
Mønstringsrutinene for Balder er lagt om fra mønstring i skylobby til mønstring direkte i livbåt uten at selskapet har en helhetlig tilnærming til informasjon som har betydning for godheten til beslutningen.
I tilsynet etterspurte vi grunnlaget for beslutningen om at mønstring til livbåt er sikker i alle fare- og ulykkessituasjoner. Vår Energi viser til at TRA-en omhandler sikkerheten på livbåtstasjonen, underforstått at beregnet risiko er under fastsatte akseptgrenser.
Når det gjelder plassering av livbåtstasjoner i design er det at man møter akseptkriteriene et godt grunnlag sammen med mulige risikoreduserende tiltak. Når det gjelder valg av foretrukket mønstringssted i ulike scenarier er dette imidlertid ikke tilstrekkelig med mindre den kombineres med kunnskap om konsekvensene av relevante hendelser uavhengig av sannsynlighet, samt kunnskap om eventuelle avvik og barrieresvekkelser.
Det at relevant informasjon ligger tilgjengelig i planverket og på avvikslister, og at planverket beskriver at det er opp til plattformsjefen å vurdere alternativer vil ikke nødvendigvis sikre tidlig beslutning om alternativt mønstringssted ved behov.
I aksjonsplanen for brann eller eksplosjon i «turret», prosessområde, losseområde eller på hoveddekk, beredskapsplanen kapittel 5.8.1 står det følgende:
«Brann eller eksplosjon i Windlass rom kan oppstå som følge av brudd på de fleksible stigerørene, spesielt hvis bruddet skjer i nærheten av vannflaten. Gass kal trenge inn i Hawserørene hvor kjettingen går opp og stige opp til Windlass rommet, eller ved svært store brudd trenge gjennom pakningene i inspeksjonslukene i noen av I-tubene. Windlass rommet er ikke ex-sikkert og har flere tennkilder som kan eksponeres av gassen. Hvis større gassmengder får bygget seg opp inne i Windlass rommet før tenning kan en eksplosjon oppstå.
Livbåtene ved hovedmønstringsstasjonen foran er tapt dersom de eksponeres for flammer fra undersiden lenger enn 8 minutter, eller om mønstringsområdet er direkte eksponert for stråling, røyk eller gasspredning. Brann som følge av lekkasje fra Jotun stigerøret har potensiale til å eksponere livbåtene for mange minutter.»
Det er etablert alternativt mønstringssted på Balder, men uten kriterier eller retningslinjer for når dette skal benyttes.
På tidspunktet for tilsynet var det i tillegg flere barrieresvekkelser knyttet til passiv brannbeskyttelse på stigerør.
Se også kommentar i kapittel 6.3 om endring av mønstringsrutiner.
Hjemmel
Prosessikring
Beskrivelse
Det er ikke dokumentert at prosessanlegget på Balder ivaretar kravet om to uavhengige sikringsnivåer mot overtrykk.
Begrunnelse
Prosessikring skal utformes med to uavhengige sikringsnivåer for beskyttelse av utstyr.
Krav til responstid for primærbarriere må defineres for å sikre at dette er et uavhengig sikringsnivå. I ytelsesstandarden for «Process Shutdown Systems» er det definert et generelt krav til responstid på det som har lengst varighet av 2 sekunder pr tomme eller 30 sekunder. Vi har ikke mottatt informasjon som dokumenterer at det generelle ytelseskravet ivaretar nødvendig responstid for primærbarrieren.
Det finnes ingen oppdatert fakkelrapport som dokumenterer design og forutsetninger for fakkelsystemet.
Vi har mottatt fakkelrapporter fra 1996/1997 som vurderer kapasitet på fakkelsystemet opp mot installert kapasitet, fakkelrapporter fra 1997 som følger opp endringer/nye PSV- og PSE'er, samt studierapporter fra 2002 som vurderer fakkelkapasitet som en konsekvens av at Ringhorne produseres via Balder. Rapportene angir flere utfordringer knyttet til kapasitet og angir begrensninger og forutsetninger for produksjon samt forslag til modifikasjoner.
Det er uklart hvilke begrensninger som gjelder for dagens produksjon samt hvilke av idetifiserte tiltak som ble iverksatt og som fortsatt er gjeldende.
Hjemmel
Tennkildekontroll
Beskrivelse
Mangelfull kartlegging og etterlevelse av ytelseskrav til ikke-elektriske tennkilder.
Begrunnelse
Vi har gjennom stikkprøver verifisert at registrering og oppfølging av elektriske tennkilder – eksempelvis Ex-utstyr, er implementert i SAP og at PM-er er opprettet og kjent.
Vi registrerte imidlertid mangler ved tilsvarende registrering og oppfølging av ikke-elektriske tennkilder. Det kunne heller ikke dokumenteres at det er foretatt en systematisk kartlegging av ikke-elektriske tennkilder tilsvarende som for elektriske tennkilder.
Det fremkom også at det er mangelfull kjennskap til ikke-elektriske tennkilder hos personellet om bord. Eksempler på ikke-elektriske tennkilder er typisk statisk elektrisitet, varme overflater, mekanisk gnistgivende utstyr, kjemiske reaksjoner som selvantenning mm. Ytelsesstandarden «Ignition Prevention» setter krav til ikke-elektriske tennkilder uten at vi kan se at disse følges opp og verifiseres på en systematisk og sporbar måte i vedlikeholdssystemet.
Vi viser vi også til avvik 5.1.1 om tennkildekontroll fra vårt tilsyn med elektriske anlegg på Ringhorne i perioden 19. - 23.11.2018.
Hjemmel
Brannmotstand
Beskrivelse
Manglende og mangelfull passiv brannbeskyttelse samt mangelfull dokumentasjon av brannmotstand.
Begrunnelse
Utstyr og brannskiller som skal opprettholde sin funksjon i et brannscenario som er lagt til grunn for design, der konsekvensene av sammenbrudd vil være uakseptable, har ikke dokumentert tilstrekkelig brannmotstand. Dette gjelder følgende:
- Stigerørsventilene
- Under befaring observerte vi ulik filosofi for passiv brannbeskyttelse av stigerørsventiler. Flere stigerørsventiler mangler brannbeskyttelse på akkumulator, stigerør R8 mangler brannbeskyttelse på nedre del (fra ventil ned til underkant av flens). I tillegg var brannjakke tatt av en stigerørsventil.
- I risikoanalysen fra 2016 er 350 kW/m2 brukt som varmelast for jetbrann. Mottatt sertifikat for passiv brannbeskyttelse montert på stigerørene viser at brannbeskyttelsen er designet for å tåle en jetbrann med varmelast på 250 kW/m2.
- I januar 2018 ble manglende passiv brannbeskyttelse på stigerørsventilene R7, R11 og R14 identifisert. FINC ble først registrert i februar 2019. Det var imidlertid ikke etablert kompenserende tiltak.
- «Fire safe» ventiler
- Nødavstengningsventiler i prosessområdet har ikke passiv brannbeskyttelse. Ventilene er antatt å være «fire safe», dvs. de er sertifisert til å motstå en brann i henhold til. standardisert branntest. Branntest som er brukt opererer med lavere temperaturer og varmelaster sammenliknet med en hydrokarbonbrann. Det er derfor ikke dokumentert at nødavstengningsventilene har tilstrekkelig brannmotstand. Vi er informert om at det skal utføres en ny vurdering av verste brann i prosessområdet (Worst Credible Process Fire).
- Gjennomføringer i brannskiller
- Vi observerte flere branndører som ikke stengte tilstrekkelig og gjennomføringer med betydelig korrosjon.
- Oceaneering har inspisert alle gjennomføringer i brannskillene på Balder. Inspeksjonsrapporten var ikke ferdigstilt på tilsynstidspunktet
- Vi registrerer at det er mangler og inkonsistens i dokumentasjonen når det gjelder designulykkeslaster:
- Risikoanalyse fra 2016 har oppgitt designulykkeslaster for brann, men varighet og varmelaster er ikke oppgitt. Vi har fått opplyst at 350 kW/m2 ble lagt til grunn for jetbrann.
- Samtidig har vi fått opplyst at gjeldende designulykkeslaster for brann er gitt i risikoanalysen fra 1999. Her opereres det med varmelast for jetbrann på 250 kW/m2.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
jf. innretningsforskriften § 82 nr. 2, jf. forskrift om eksplosjons- og brannbeskyttelse av innretninger i petroleumsvirksomheten (av 7.2.1992) § 21 om branntekniske krav til utstyr og § 22 om branntekniske krav til brannskiller.
Midlertidig utstyr og installasjoner
Beskrivelse
Mangelfull oppfølging av midlertidig utstyr og installasjoner.
Begrunnelse
Følgende observasjoner underbygger avviket:
- Ved befaring på lastedekk 2 observerte vi en malingskontainer som har stått der siden før 2004. I 2005 innvilget vi et permanent unntak til plasseringen av denne kontaineren, men den har fremdeles kun temporær oppkobling til innretningen. Malingskontaineren er også fremdeles registrert på mottatt oversikt over temporært utstyr. Vi er gjort kjent med at flytting av denne kontaineren til et mindre risikofylt område fremdeles er under vurdering.
- Forut for «turret»-området observerte vi et midlertidige stillas fra 2005 og et midlertidig lite oppbevaringsdekk fra 2007.
I lys av operatørens beslutning om å søke om samtykke til forlenget levetid for Balder FSU, stiller vi spørsmål ved hvorfor det ikke er etablert en permanent løsning for disse.
Hjemmel
Merking
Beskrivelse
Mangelfull merking av utstyr og rørføringer i felt.
Begrunnelse
Vi observerte mangelfull merking av utstyr, ventiler, stigerør, branndører, samt mangelfull merking av strømningsretning og medium på rørføringer i felt. Dette ble også bemerket av personellet om bord.
Dette ble også påpekt i vår tilsynsrapport i 2015.
Hjemmel
Vedlikeholdsprogram
Beskrivelse
Mangelfullt vedlikeholdsprogram
Begrunnelse
Sviktmodi som kan utgjøre en helse-, miljø- eller sikkerhetsrisiko, er ikke tilstrekkelig forebygget systematisk ved hjelp av vedlikeholdsprogrammet.
I programmet er det heller ikke i stor nok grad aktiviteter for overvåking av ytelse og teknisk tilstand, som sikrer at sviktmodi som er under utvikling eller har inntrådt, blir identifisert og korrigert.
Dessuten inneholder ikke programmet tilstrekkelig med aktiviteter for overvåking og kontroll av sviktmekanismer som kan føre til slike sviktmodi.
Følgende eksempler underbygger avviket:
- Ved sjekk i vedlikeholdssystemet ble det funnet arbeidsordrer med mangelfull historikk. Det sies ikke hva som er gjennomført av vedlikehold.
- I underlaget for funksjonstester var det referert til feil prosedyre for test av BDV-er. Det var prosedyren for ESD-/PSD-ventiler som det var referert til.
- Manglende vedlikehold av branndører:
- Det er opprettet et 12-månedlig vedlikeholdsprogram for branndører. Dette vedlikeholdsprogrammet inneholder ikke alle branndørene om bord.
- Under befaring observerte vi en branndør som ikke lukket helt (inn til «Inergen-rom» akter). Denne døren er ikke er inkludert i vedlikeholdsprogrammet.
- Flere dører i boligmodulen kunne heller ikke lukkes ikke helt.
- I gjennomførte fullskalatester i perioden juni 2017 - november 2018) ble det identifisert flere svekkelser og utfordringer med brannvannsystemet. Eksempler er tette dyser som følge av rust, utfordringer med rett skumblandingsforhold, ventiler som lekker og for høyt trykk på dyser. Vi etterspurte oversikt over oppfølgingen av mangler og anbefalinger etter delugetester, men denne kunne ikke selskapet legge frem. I flere av testrapportene har leverandørene identifisert anbefalte tiltak som bør implementeres, for eksempel å implementere 60-månedlige vedlikeholdsprosedyrer som omfatter overhaling og utskifting av mykdeler i delugeventiler med tilhørende pilotventiler samt skuminnblandere. Dette var en anbefaling etter tester utført i desember 2017 og november 2018, men tiltaket var ikke vurdert eller implementert på tidspunktet for tilsynet.
Hjemmel
Dokumentasjon
Beskrivelse
Mangler og inkonsistens i dokumentasjon
Begrunnelse
Stikkprøver avdekket følgende eksempler på mangler og inkonsistens i dokumentasjon:
- Det finnes ingen oppdatert fakkelrapport som dokumenterer design og forutsetninger for fakkelsystemet.
- I systembeskrivelse for brannvann (system 813/816) mangler flere delugeventiler og det er flere «holds» i kapittel 6.4.1.
- Både vedlikeholdsprosedyre for brannvann (kap. 5.2.1) og 12M PM for deluge viser til «Fire fighting Equipment Integrity Programme Manual». Vi har blitt informert om at dette dokumentet ikke eksisterer.
- Flere ytelsesstandarder refererer til dokumentet «Balder FPU DAL specification». Vi har blitt informert om at dette dokumentet er utdatert og at designlastene er endret gjennom senere oppdateringer av TRA.
- I mottatt dokumentasjon er det ulik beskrivelse av logikk for start av brannpumper. I systembeskrivelsen (6.4.3) står det at «Pumpekontrollen kan bli konfigurert slik at ethvert signal til brannpumpene vil starte alle tilgjengelige enheter.», mens det i ytelsesstandard for faste brannslukkesystem er indikert sekvensiell start av brannpumpene.
- Kriterier for hva som initierer automatisk trykkavlastning er ulikt beskrevet i ulik dokumentasjon vi har mottatt (ytelsesstandard for ESD, systembeskrivelse for ESD, systembeskrivelse for brann- og gassdeteksjon og i antagelser for TRA.)
Hjemmel
Dekksrister i komposittmateriale i evakueringsveier
Beskrivelse
Det er brukt dekksrister i komposittmaterialer i evakueringsveier. Brannegenskapene for disse ved en hydrokarbonbrann er ikke dokumentert.
Begrunnelse
Under befaringen om bord observerte vi bruk av dekksrister i komposittmateriale i trapp («Vasby-trapp» installert 2012). Trappen var markert som evakueringsvei.
Bruk av dekksrister i komposittgrating i evakueringsveier skal ha vært gjenstand for risiko- og beredskapsvurderinger som dokumenterer at dersom dekksristene mister bæreevnen etter en hydrokarbonbrann, så skal dette ikke medføre fare for innsatspersonellet eller vanskeliggjøre arbeidet i en beredskapssituasjon. Vi har ikke blitt forelagt dokumentasjon på at dette er ivaretatt og vi er informert om at dekksristene vil bli skiftet ut.
Hjemmel