Strategier og prinsipper for utforming og bruk av barrierer
Beskrivelse
Det er ikke etablert egne innretningsspesifikke overordnede strategier og prinsipper for utforming, bruk og vedlikehold av barrierer basert på risiko- og farevurderinger for Statfjord C.
Begrunnelse
I møtet 1.4.2014 ble det informert om at det ikke eksisterer en overordnet innretningsspesifikk barrierestrategi og krav til ytelse, deler er spredt i flere dokumenter, men at det arbeides med dette.
Det er ikke egne strategier for områdene på Statfjord C, men TR1028 /2/ beskriver krav til uvalgte PS'er. I tillegg er det beskrivelse av krav i egne dokumenter til systemer for eksempelvis, nødavstengning & tennkildeutkobling, brann & gass og prosessikring.
I befaring på Statfjord C ble det observert at:
- C-09 høyspentrom og M11 tavlerom begge hadde to inngangsdører, der kun en av dørene hadde luftsluse. Tavlerommet i M11 hadde dør uten luftsluse ut i klassifisert område.
- Lukene i "lukedekket" var ikke sikret for overtrykk/eksplosjon fra brønnhodeområde
- Ventiler var ikke sikret i rett posisjon iht. P&ID, viser til kapittel 5.2.5.
I tilsynet ble det bedt om utskrift av DISP nr:102732 /26/ for skade på passiv brannbeskyttelse. Dispensasjonen var opprinnelig fra en TTS gjennomgang i 2004 og opprettet i forbindelse med gjennomføringen av denne. Det har på Statfjord C vært svekkelser på passiv brannbeskyttelse over en lenger periode.
På Statfjord C ble det under tilsynet gjennomført en "table top" for å simulere håndtering av en gasslekkasje i brønnhodeområdet. "Table top" simuleringen var innledningsvis delvis basert på en reel hendelse på Gullfaks B 13.1.2014. Plattformsjef, D&V leder og FA prosess deltok som beredskapsledelse og skadestedsleder. Innledningsvis ble hendelsen beskrevet som en liten lekkasje med utslag på kun en detektor i M04, men det var observert en gassky i området. Det ble raskt bestemt av beredskapsledelsen at det skulle gjennomføres en ESD-2 der prosessen ble stengt ned. Beredskapsledelsen kunne da observere om tiltaket stoppet lekkasjen. Simulert medførte dette tiltaket at lekkasjen stoppet. Beredskapsledelsen argumentert i "table top" diskusjonen at de hadde kontroll og at det for eksempel ikke var behov for trykkavlastning av prosessen. Scenariet på Gullfaks B 13.1.2014 (som ble simulert) var at det var hull i fakkel og ved en trykkavlastning kunne det medført en stor ukontrollert lekkasje i brønnhodeområdet. Alle involverte viste stor innlevelse og løste oppgavene gjennom god kommunikasjon og raske avklaringer, se og kommentar i kapittel 5.2.2.
Hjemmel
Utløsning av brannvann ved bekreftet gassdeteksjon
Beskrivelse
Ved reduksjon av risiko er ikke brannvann valgt i alle områder der det kan ha effekt.
Det var uklarheter både om effekten av brannvann som et eksplosjonsdempende tiltak i de respektive områdene og når/om det skulle utløses manuell ved gassdeteksjon
Begrunnelse
Statfjord C har beskrevet filosofi for utløsing av brannvann (deluge) ved bekreftet gass i de ulike områdene i referanse /28/. Følgende gjelder:
- Åpne områder: Det er ingen åpne områder på Statfjord C (der det er sannsynlig at det kan oppstå høye eksplosjonstrykk, og som har deluge installert i følge totalrisikoanalysen. På bakgrunn av denne informasjonen blir heller ikke deluge automatisk utløst).
- Lukkede moduler: Ut i fra tilgjengelig kunnskap om svært liten positiv effekt, eller negativ effekt ved bruk deluge i lukkede områder blir ikke deluge utløst automatisk
- Delvis åpne moduler: For områdene C01-C08, samt M04, M06 og M12 har simuleringer vist at deluge kan gi en signifikant reduksjon i eksplosjonstrykk og deluge utløses derfor automatisk. Andre områder der det kan oppstå høye eksplosjonstrykk og som har deluge installert: M02, M10, M11, M13, M16 og C10/R03. Pr i dag blir deluge ikke automatisk utløst ved bekreftet gass i disse områdene. Den siste revisjonen av totalrisikoanalysen påpeker at deluge kan ha en effekt i disse områdene og det vil derfor bli vurdert i forbindelse med arbeid av ny sikkerhetsstrategi som etter planen som skal ferdigstilles innen utgangen av 2014.
Under samtaler og i løpet av "table top" for å simulere håndtering av en gasslekkasje i brønnhodeområdet, var det uklarheter både om effekten av deluge som et eksplosjons- dempende tiltak og når/om det skulle utløses manuell ved bekreftet gassdeteksjon. Det ble informert om at manuell utløsning av deluge ble vurdert av operatører i SKR ved hendelser, eller av beredskapsledelsen i en beredskapssituasjon. I "table top" diskusjonen ble det informert om at utløsning av deluge baserte seg blant annet på informasjon om det var personer i skaftet eller ikke. Det syntes ikke å være kjent, verken i dokumentasjon eller blant personell, at deluge kan ha negativ effekt på eksplosjonstrykket i enkelte situasjoner.
I TR1055 /3/ PS 9.4.1 Active fire protection strategy er det krav om at;
Release of deluge shall be according to the Safety Strategy and:
shall be automatically released upon confirmed gas detection in areas where effective for explosion mitigation
I gjennomgang av områderisikokratene tilgjengelig i beredskapssentralen ble det funnet tre områder med automatisk utløsning av deluge ved bekreftet gassdeteksjon, Prosess-CD, Prosess-MD og Brønnområdet.
I TR1028 /2/ kap. 6.4.2.3 Aksjoner ved HC gassdeteksjon beskrives;
Bekreftet gassdeteksjon (se kapittel 6.4.1 )
- Utløse overrislingsanlegg i områder der dette vesentlig vil redusere overtrykket fra en eventuell eksplosjon.
I samtykke til forlenget drift av Statfjord C / 29/står det at følgende frekvensreduserende tiltak er identifisert for å redusere høye eksplosjonslaster i kap 10.9.1.4;
- Utløsing av deluge ved bekreftet gassdeteksjon. TRA har dokumentert at dette har positiv effekt både med tanke på redusert tenn sannsynlighet samt reduksjon av eksplosjonslast i de fleste tilfeller.
Det synes å være motstridende informasjon og instruksjoner i de ulike dokumentene. Det er heller ikke funnet nevnt i dokumentasjon, verken overordnet eller anlegg spesifikt, at utløsning av deluge kan ha negativ effekt på eksplosjonstrykket i enkelte senarioer (unntatt informasjon i etterkant av tilsynet /28/).
Hjemmel
Risikoanalyser - bruk av områderisikokart
Beskrivelse
Mangelfull informasjon i områderisikokart.
Begrunnelse
I tilsynet offshore ble det verifisert at Statfjord C hadde områderisikokart for alle områder og de ble brukt under planlegging av jobber og som utgangspunkt for beredskapsøvelser.
Det er ikke inkludert informasjon om:
- Varighet av store branner i prosessområde
- Brann på sjø, der det i TR1057 /4/ er informert om at: " Studier viser at brann på sjø fra rørledningslekkasjer vil kunne få meget alvorlige konsekvenser for MSF (kollaps av MSF under boligkvarteret etter 6-7 minutter), men at frekvensen for dette er så lav at dette ikke trenger å være et dimensjonerende scenario."
Hjemmel
Avviksbehandling
Beskrivelse
Mangelfull håndtering av avvik.
Begrunnelse
Det ble opplyst at Statfjord under tilsynet hadde et stort antall DISP'er: 92 midlertidige og 438 permanente.
I samtaler ble det informert om at det i kontrollrommet kunne være utfordringer med å følge opp DISP’er i forhold til de daglige aktivitetene.
Med referanse til DISP nr. 126330: Denne beskrev at kompenserende tiltak skulle være utløsning av deluge fra SKR. Vi verifiserte at deluge kun ble utløst manuelt og da lokalt.
I flere unntak ble det beskrevet som forutsetning at brann- og gassdeteksjonssystemet (B&G) systemet skal oppgraderes. Vi ble på tilsynet informert om at dette var stoppet uten av det var gjennomført noen vurdering med konsekvensene for disse avvikene. Vi har i etterkant av tilsynet /27/ fått informasjon om at unntak som berøres av utsettelsen av B&G på Statfjord C er gjennomgått i eget møte. Alle unntakene har kompenserende tiltak som er på plass fra 15.5.2014 og vil bli opprettholdt inntil B&G er ferdigstilt.
Hjemmel
Sikring av viktige ventiler i riktig posisjon (car-seal)
Beskrivelse
Mangelfull sikring av ventiler i riktig posisjon.
Begrunnelse
Gjennom samtaler ble vi gjort kjent med at TR2315/7/ er gjeldende for Statfjord C. Dette dokumentet sier at "car seal" skal være av en enkelt design, enten av plastikk eller metal strips. Det sier også at det kun brukes to farger; rød, for "car sealed closed" og grønn, for "car sealed open". Ptil ble gjort kjent med at det er kjøpt inn korrekt type "car seal" strips, men disse var ikke tatt i bruk enda. Vi ble også gjort kjent med at uteoperatørene i løpet av hver tur offshore, skal signere på at ventiler i sitt område er sikret i rett posisjon ved "car seal". I følge signeringslisten var dette fulgt.
I befaring på Statfjord C ble det observert brutte "car seal" som var lagt tilbake på plass på ventil, som ikke sikret rett posisjon. Det ble også observert "car seal"- bånd som lå på bakken.
Det var inkonsekvent bruk av både farge og type "car seal". Det ble observert både blå, hvite, gule, grønne, og røde bånd, samtidig som noen av disse både kunne være stropper eller plastikk-strips.
Hjemmel