Hopp til hovedinnhold
Til Tema og fagstoff
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

Vendepunkt for vedlikehold

 Foto:
En alvorlig hendelse i 2016 endret tenkingen rundt overflatevedlikehold på Mongstad-anlegget.

En alvorlig hendelse i 2016 endret tenkingen rundt overflatevedlikehold på Mongstad-anlegget.

  • Konstruksjonssikkerhet
  • Vedlikeholdsstyring

Mongstad, 25. oktober 2016 kl. 13:10: 
I forbindelse med utbedringsarbeid på et gassrør på Mongstad-anlegget, er det oppdaget gass. Det kan virke som om en ventil lekker til omgivelsene. En operatør går inn i området og opp i et stillas for å nå den aktuelle ventilen og stoppe lekkasjen. Han finner den og prøver å stenge. Det skal vise seg å bli vanskelig.  

Fra Havtils granskingsrapport: 
«Kl.13:10:29 tar operatør 1 ventilnøkkelen og gir ventilen et lett «kakk», og står plutselig med ventil og stuss i hånden, hengende etter nøkkelen. Gass-strømmen fra 1"-stussen treffer stillasgulvet en halv meter under bruddstedet. De som står i nærheten, beskriver en «infernalsk støy» fra gass-strømmen» 

En betydelig gasslekkasje er et faktum. Operatøren vet at gassen som strømmer ut, er selvantennelig. Han kommer seg i sikkerhet. Alle ansatte blir evakuert og produksjonen blir etter hvert stoppet.  

Vendepunkt

Ingen kom fysisk til skade i hendelsen på Mongstad i 2016, men det var trolig et resultat av hell i uhell. Uansett utløste hendelsen hektisk aktivitet på Mongstad - og i Havtil. 

- I dette tilfellet var potensialet for en ulykke med fatalt utfall så stort at vi raskt besluttet å granske, sier Kjell Arild Anfinsen, tilsynsleder for landanlegg i Havtil. 

Han husker ulykken godt, av flere grunner.  

- Den ene var potensialet, den andre hva ulykken og den påfølgende granskingen viste seg å bety. 

Havtils gransking ble omfattende og avdekket mange læringspunkter, blant annet manglende overflatevedlikehold over tid. Anfinsen mener hendelsen har vært et vendepunkt for tenkingen rundt overflatevedlikehold. 

Blir personlig 

På Mongstad stod vedlikeholdssjef Kjartan Storsæt i stormen. Siden han kom inn portene på Mongstad som lærling i 1992, har han jobbet i mange roller. Storsæt kjenner anlegget og virksomheten godt.  

Og ikke minst, han kjenner folkene. 

- En slik hendelse blir personlig, det er ikke til å unngå. Operatøren som var der, kunne omkommet. Det å ha medarbeidere som er så tett på risiko, gjør noe med meg og hele organisasjonen, sier Storsæt. 

Det pågikk et stort rehabiliteringsprosjekt på Mongstad da ulykken skjedde, og Equinor jobbet allerede med å avdekke korrosjon under isolasjon. Men etter hendelsen - og Havtils og Equinors granskinger – ble det tydelig at endring var nødvendig. 

- For Mongstad ble hendelsen en øyeåpner med hensyn til svikt i barrierer og overflatevedlikehold, sier Storsæt.  

Tiltakene ble mange og omfattende. 

- Vi satte i gang en prosess i to faser. Én der umiddelbare tiltak ble iverksatt, og én mer langsiktig prosess, opplyser han. 

Luftfoto av Mongstad landanlegg
Havtil fører tilsyn med Mongstad-anlegget to-tre ganger i året, hvorav minst ett tilsyn er spesielt rettet mot hydrokarbonlekkasjer og storulykke. Det er systemtilsyn, med fokus på styringssystemer, vedlikeholdsprogram og selskapets egen oppfølging. Foto: Espen Rønnevik/Equinor

Mye rør 

Både Havtils og operatørens egen gransking konkluderte med at det over tid hadde vært mangelfullt overflatevedlikehold på anlegget. Det muliggjorde at det ble brudd på rørstussen, som igjen førte til lekkasjen. 

- Derfor ble det viktig å sette et soleklart sikkerhet først-stempel i hele organisasjonen. I første fase ble det veldig viktig å kommunisere at man skal stenge ned så snart man kjenner seg utrygg - og faktisk gjøre det. Man skal ta konsekvensen av usikkerhet og stoppe anlegget når det er nødvendig. Slik har vi fortsatt, sier Storsæt. 

Neste steg ble å lage en risikobasert langtidsplan for overflatevedlikehold på anlegget. Det fantes en plan allerede, men som direkte konsekvens av hendelsen i 2016, ble dette kraftig forsert. Allerede i 2018 var overflatevedlikeholdsprogrammet på Mongstad tre ganger større enn på hele norsk sokkel til sammen.  

- I dag har vi eskalert det enda mer, til omtrent seks-sju ganger mer enn før hendelsen, sier Storsæt. 

Etter 2016 har det i gjennomsnitt jobbet 300 ISO-leverandører på vedlikeholdsprogrammet hver dag, og de er enda ikke kommet rundt.  

For det er mye rør på Mongstad, faktisk over 2 000 kilometer. Det utgjør mer enn fire ganger avstanden mellom Bergen og Oslo med bil.  

Og på samme måte som veinettet rundt Mongstad, er ikke alle rør rake, her er det svinger i alle fasonger.  

Dette er en rørgeometri som har gjort arbeidet utfordrende og tidkrevende. Derfor har også ny teknologi for deteksjon av svekkelser og korrosjon vært viktig.  

Foto av rør på Mongstad
Mye rør: Mengden rør på Mongstad strekker seg over 2 000 kilometer. Det utgjør mer enn fire ganger avstanden mellom Bergen og Oslo med bil. Foto: NTB/Rodrigo Freitas

Handlingsmønster  

- Vi har satt i gang et eget teknologiprogram for å utvikle nye verktøy for deteksjon, sier Storsæt.  

Han forteller at de nå er i gang med å kvalifisere en teknologi kalt «open vision». Der kan man inspisere overflatetilstanden til rør uten å avisolere. 

- Når vi får dette på plass, vil vi spare tid og ressurser, og vi kan sjekke tidligere rehabiliterte systemer uten å måtte rive fullgod isolering og maling.  

Snart har Storsæt slike data for hele anlegget. På grunn av den ekstra innsatsen som ble satt i gang etter hendelsen i 2016, mangler det nå cirka 10 prosent før de er gjennom alt. Og når ny teknologi snart er på plass, vil de siste prosentene etter planen gå mye raskere. 

Kjell Arild Anfinsen i Havtil understreker hvor viktig vedlikeholdsstyring er for landanleggene. 

- Det er ingen definert designlevetid på selve anlegget, det er det utstyret som har, påpeker han. 

Et avvik fra Havtils granskingsrapport etter 2016-ulykken, dreide seg om handlingsmønstre ved en hendelse. Det viste seg at det ikke var gjennomført risikovurdering før personell gikk inn i området. Kjente svekkelser i anlegget ble derfor ikke håndtert, og risikoen ved å avisolere og inspisere rør ble undervurdert. 

Ikke friksjonsfritt 

Selv om hendelsen og granskingene satte i gang mange forbedringsprosesser, erkjenner Storsæt at det ikke har vært friksjonsfritt. 

- Problemene som ble avdekket ved hendelsen, løses ikke over natten. Det har vært en prosess med mange seire, men også tilbakeslag, utfordringer og alvorlige hendelser. 

Han mener at han i dag leder et vedlikeholdsprogram og en organisasjon som er blitt mer robust og kompetent i å håndtere tilbakeslag og problemer.

Samtidig legger han ikke skjul på at en gransking tar på. 

- Det er en intensiv eksponering. Du står ansvarlig, og det å bli sett grundig i kortene av tilsynsmyndighetene og eget konsern, samtidig som en skal lede de daglige prosessene på anlegget, er krevende. 

Systemtilsyn 

Havtil har fulgt utviklingen etter 2016- hendelsen nøye. På Mongstad er det gjennomført tilsyn to-tre ganger i året, minst ett av disse er spesielt rettet mot hydrokarbonlekkasjer og storulykke.  

- Vårt fokus er å se på styringssystemer og vedlikeholdsprogram - og å etterse selskapets egen oppfølging. Havtil gjennomfører systemtilsyn, inkludert verifikasjon i dokumentasjon og utstyr for å måle opp mot regelverkskrav Dette er den mest fornuftige tilnærmingen - slik vi ser det, sier Anfinsen. 

Det samme gjelder implementering av ny teknologi. Som tilsynsmyndighet anbefaler ikke Havtil én teknologi framfor en annen. 

- Vi ser at det utvikles ny teknologi, og vi følger opp implementeringen, sier Morten Langøy fra Havtils fagområde for konstruksjonssikkerhet.  

- Det skjer mye innen teknologi, blant annet når det gjelder sensorer for deteksjon og fuktighetsmåling i rør. Vi følger dette opp, men legger ikke spesifikke føringer; vi holder oss på systemnivå. Det er selskapene som har ansvar for at sikkerheten blir ivaretatt, poengterer Langøy. 

Effekten 

Det var han som ledet Havtils gransking av Mongstad-hendelsen i 2016. Han slår fast at gransking er et viktig verktøy for Havtil, som blant annet gjør det mulig å gå dypere ned i årsakskjeder. Målet er å bidra til læring og forebygge at lignende hendelser skjer igjen. 

- Denne granskingen og oppfølgingen i etterkant har hatt positiv effekt. Etter hendelsen er det satt inn flere tiltak som har forbedret sikkerheten på anlegget, konstaterer Langøy.  

Storsæt trekker fram viktigheten av å bygge opp tillit over tid.  

- Samhandlingen med tilsynsmyndighetene har vært preget av kontinuitet. Flere personer har vært i de samme rollene lenge. På den måten har vi bygd opp nødvendig tillit, sier han. 

- Vi blir møtt med forståelse fra tilsynsmyndighetene for at endringer i en så stor organisasjon ikke gir umiddelbar effekt. Det har vært viktig. 

Les flere Dialog-artikler: