Fra nisje til allemannseie  

Kunstig intelligens (KI) har gått fra å være et matematisk forskningsfelt til å bli en teknologi som griper inn i hele samfunnet.  

- KI er ikke bare enda et teknologisk fremskritt; det er noe fundamentalt annerledes, sier Tom Ryen ved Universitetet i Stavanger (UiS).

- KI er et ekstremt kraftfullt verktøy som kan påvirke oss i en helt annen skala enn tidligere teknologier, mener Ryen, som leder for Institutt for data- og elektroteknologi ved UiS. 

- Beslutningene vi tar om KI i dag, vil forme morgendagens samfunn. Derfor trenger vi en tverrfaglig tilnærming der både teknologer, samfunnsforskere og andre samarbeider. 

Angår alle

Første gang Ryen lærte om kunstige nevrale nett, var som student i 1998. Da regnet de med papir og blyant for å forstå hvordan man trener opp et nevralt nett. 

Ryen peker på tre avgjørende faktorer for KI-utviklingen de siste årene: Tilgang til store datasett, økt datakraft og forbedrede algoritmer. I tillegg markerte lanseringen av ChatGPT i november 2022 et vendepunkt. Da ble generativ kunstig intelligens, som kan produsere nytt innhold basert på en ledetekst (et såkalt «prompt»), tilgjengelig for et bredt publikum. 

- Kunstig intelligens kan generelt defineres som dataprogrammer som overtar menneskelige oppgaver, forklarer Ryen - og peker på en rekke fordeler: 

- Med gode KI-verktøy kan du redusere tidsbruken på rutineoppgaver drastisk. Dette frigjør ressurser til mer verdiskapende arbeid. Vi ser også områder der KI oppdager detaljer som mennesker lett kan overse. Ta radiologi som eksempel. Her kan KI identifisere mønstre som selv erfarne radiologer ville brukt lang tid på å oppdage. 

- KI kan også erstatte mennesker i risikofylte situasjoner. Vi ser allerede hvordan droner overtar inspeksjon av kraftledninger som tidligere krevde helikopter, og hvordan undervannsteknologi kan erstatte risikofylt dykking. 

Ryen er samtidig tydelig på viktigheten av grundig testing og validering av den nye teknologien. 

- Det er jo ikke slik at bare fordi vi har utviklet en løsning, så kan vi begynne å bruke den med det samme. I helsesektoren er det for eksempel svært mye som må være på plass før et KI-system kan godkjennes og tas i bruk. 

- Og det må være mennesker som tar den endelige beslutningen i kritiske operasjoner, understreker han.

Innovasjon og tverrfaglighet

KI har gått fra å være en nisje innen forskning til å bli en integrert del av mange teknologiske løsninger og samfunnsfunksjoner. Feltet krever i dag langt mer enn bare teknisk kompetanse. Det er derfor behov for omfattende tverrfaglig samarbeid.

Under Ryens ledelse har Universitetet i Stavanger etablert Stavanger AI Lab, et nettverk som samler rundt 100 forskere fra ulike fagfelt. Flere innovative prosjekter er satt i gang innenfor alt fra forbedring av søkemotorer og avdekking av falske nyheter, til utvikling av helseteknologi, adferdsforskning og mye mer.

Nettverket skal fungere som arena for kunnskapsdeling og tverrfaglig samarbeid, hvor ulike sektorer kan lære av hverandre og utvikle beste praksis for implementering av KI-løsninger.

Stavanger AI Lab søker nå om å bli et nasjonalt KI-senter, med særlig vekt på energieffektive løsninger. Dette krever en bred tilnærming og behov for samarbeid med både næringsliv og offentlig sektor. 

- En ting er at du har spisskompetanse på å utvikle språkmodeller, men vi må også ha med folk som kjenner fagdomenet, som kan være energi, helse, utdanning eller maritim sektor. Jurister må inkluderes for å vurdere lovlighetsaspekter og vi må ha med noen som kan vurdere om det vi gjør er etisk forsvarlig, fastslår Ryen.

Det må være mennesker som tar den endelige beslutningen i kritiske operasjoner.

Kritisk tilnærming

Ryen understreker behovet for en balansert tilnærming til teknologi, hvor kritisk tenkning går hånd i hånd med praktisk systemforståelse. Dette forutsetter at hver enkelt utvikler både bedre kildekritikk og en mer kritisk holdning til resultater fra KI-systemer.

- Spredning av falsk informasjon er en økende bekymring. Det sies at falske nyheter sprer seg hundre ganger raskere på sosiale nettverk enn ekte nyheter. Vi har sett mye propaganda og manipulerte bilder. Det gjør meg bekymret for konsekvensene dette kan ha, både for privatpersoner, bedrifter og demokratiet vårt, sier han. 

- Derfor er det så viktig å få samfunnsforskere inn i bildet når vi snakker om KI. Dette er ikke bare en teknisk diskusjon, vi må ta tak i både verdispørsmål og samfunnsmessige konsekvenser.

- Vi må få kildekritikk og god dømmekraft inn i skolenes læreplaner i mye større grad enn før. Selvfølgelig skal elevene fortsatt være flinke i matematikk og kunne skrive godt, men vi trenger læreplaner som er tilpasset den digitale verden vi lever i, sier Ryen, som stiller seg positiv til at elever får erfaring med KI-verktøy under kontrollerte forhold.

- KI er ikke en forbigående trend, men noe som vil bli en stadig mer naturlig del av det vi omgir oss med. Etter hvert vil også grensene mellom hva som er KI og ikke-KI bli mer utvisket, påpeker han. 

- Det handler om å finne den riktige balansen, om å omfavne teknologien samtidig som vi bevarer vår kritiske sans og dømmekraft. 

Les flere Dialog-saker om kunstig intelligens: