Framtidstro i Hammerfest

Verdens nordligste LNG-fabrikk går for full maskin. Parallelt kjøres Snøhvit Future, et omfattende og ambisiøst modifikasjonsprosjekt. Kombinasjonen stiller store krav til bemanning, kompetanse og styring av risiko.

Hammerfest LNG er lokalisert på Melkøya i Finnmark fylke.

- For mange er det å komme hit, som å komme til en helt annen verden, sier Emma Holm Nilsen.

Hun er fagansvarlig for prosessoperatørlærlinger og vår veiviser mellom høye betongtanker og et mylder av rør og ventiler på verdens nordligste LNG-fabrikk.

Selv holder Holm Nilsen stø kurs. Med snart ti års fartstid fra Hammerfest LNG, er hun lommekjent. Det kommer godt med, for nå er anlegget rigget for travle tider.

Prosessanlegget for Snøhvitfeltet er i normal drift. Samtidig gjennomføres det omfattende modifikasjonsarbeidet Snøhvit Future, som skal sikre landkompresjon og elektrifisering.

Grunnforståelse

Med normal drift er det rundt 600 ansatte på Hammerfest LNG. Cirka 350 av disse er operatører og teknikere, 60 er ansatte med høyere utdanning, 40 er lærlinger og 150 er kontraktører.

Med Snøhvit Future-prosjektet kommer en kraftig økning i antall leverandør- og prosjektansatte. For å ivareta både driften og prosjektet vil det på det meste være 1200-1500 personer på anlegget.

- Min jobb er blant annet å gi den rette introduksjonen til nyansatte som kommer hit. Bare i 2024 kom det 70 stykker. Alle må gjennom en grunnpakke for å forstå hva vi jobber med, og hvordan vi jobber, sier Holm Nilsen.

- Introduksjonspakken handler om bevissthet og holdninger, risikoforståelse, kunnskap om styringssystemet og måten vi gjør ting på. Målet er rett og slett å sørge for at alle som jobber her, har en grunnforståelse fra starten av.

Snøhvitfeltet

Snøhvitfeltet ligger i det sørlige Barentshavet. Gassfeltet ble påvist i 1984 og var det første som ble bygget ut i norsk del av Barentshavet. Plan for utbygging og drift (PUD) ble godkjent i 2002. Produksjonen startet i 2007. Equinor er operatør.

Feltet er bygd ut med flere havbunnsrammer, hvor brønnstrømmen transporteres i rørledning til prosessanlegget (Hammerfest LNG) på Melkøya utenfor Hammerfest i Finnmark.

Hovedproduktet fra prosessanlegget er flytende, nedkjølt naturgass (LNG), som eksporteres med skip.

Gjennom flere prosesstrinn fjernes vann, kondensat, CO2 og kvikksølv fra naturgassen, før gassen kjøles ned til -162 grader celsius, mellomlagres på store tanker og lastes på tankskip. Kondensat eksporteres også med skip, mens CO2 sendes gjennom en egen rørledning for reinjeksjon på feltet.

Hvert år fjernes og reinjiseres 750 000 tonn CO2 på denne måten.

Samhandling

- Normal drift mens det store modifikasjonsarbeidet pågår, er krevende. Men det er en positiv utfordring, mener Rasmus F. Wille, produksjonsdirektør for Hammerfest LNG.

-  Våren 2025 skal vi i tillegg gjennomføre revisjonsstans i 80 dager, den største på lenge. Svært mye aktivitet skal dermed planlegges, aktivitets- og risikostyres samtidig.

-  Strukturert samhandling mellom drift og prosjekt, operatør og leverandører er avgjørende for å lykkes, fastslår han.

- Omfanget av aktiviteten gir økt kompleksitet og risiko, sier Fritz H. Eilertsen, som er prosjektleder for arbeidet på Melkøya.

- Prosjektet består av landkompresjon og elektrifisering - i tillegg til nytt nødstrømanlegg.

- Landkompresjon er egentlig ganske rett frem; vi har bygd en rekke kompressorer tidligere og kjenner arbeidet godt. Elektrifiseringsdelen er mer teknisk komplisert. Her skal det installeres mye elektroutstyr og elektriske dampkjeler, opplyser Eilertsen.

- Lignende har vært gjort før, men ikke i denne skalaen.

Ny i byen

I fabrikkområdet merkes det at aktiviteten er i ferd med å ta seg opp. Anleggsarbeidene er i gang. Fra toppen av én av de fire store lagertankene kan vi se over til fastlandet, hvor arbeid med traseen til kraftforsyningen pågår.

Ute på selve landanlegget er det bygd stillas, reist telt og på andre måter klargjort for storstilt bygging i naboområdet til prosessanlegget. Det er her utstyret for kompresjon, elektrisk kraftoverføring og dampkjeler skal plasseres.

Prosjektaktiviteten medfører en strøm av nye folk inn på anlegget.

Emma Holm Nilsen og hennes kollegaer jobber iherdig med å «onboarde» de nyankomne.

En som nettopp har kommet til byen og LNG-fabrikken, er Oscar Laurhammer. Med en fersk mastergrad i bagasjen, hadde han oppstart på Melkøya akkurat da sommeren 2024 ble til høst.

Som nyutdannet el-kraftingeniør er både Snøhvit Future-prosjektet og Hammerfest LNG midt i fagblinken for bømlingen, Nå deltar han i en ny satsing for Equinors region Nord, hvor selskapet lar unge nyansatte få rotere inn i ulike posisjoner og lokasjoner i Hammerfest og Harstad. For arbeidsgiveren er målet å sikre stabil arbeidskraft til Hammerfest LNG.

- Vi håper han blir værende, sier Emma Holm Nilsen, og legger til at tid er en helt sentral faktor for bolysten i ishavsbyen.

- Det er forskjell på å være herfra og jobbe her. Du får ikke det samme forholdet til plassen når du bare er på besøk. Det handler om å bli her lenge nok, mener hun.

Hovedverneombud Trond Børre Halvorsen sier det tar rundt tre til tre og et halvt år å bli erfaren i jobben.

– Det er uheldig å miste erfarent personell. Det tar lang tid å lære opp nye, påpeker han.

Alt til Europa

Den årlige gasseksporten fra Snøhvitfeltet i Barentshavet dekker forbruket til omtrent 6,5 millioner europeiske husstander. Hver femte dag, eller 70 ganger i året, forlater et tankskip utskipingskaien til fabrikken på Melkøya, fullastet med LNG. En skipslast alene tilsvarer en energimengde på 1TWh (terrawattime). Til sammenligning er Norges årlige vannkraftproduksjon i et normalår på litt over 137 TWh.

- I 2023 gikk hele produksjonen vår til Europa, sannsynligvis som kompensasjon for bortfallet av russisk gass, tror Rasmus F. Wille.

- Vår rolle som energileverandør er noe vi er stolte av. Konsernledelsen i Equinor snakker mye om energitrilemmaet: Hvordan vi som selskap kan levere energi til kundene våre på en bærekraftig måte, med lave CO2-utslipp og til en pris de faktisk kan betale - samtidig som vi bidrar til forsyningssikkerheten.

- Snøhvit Future er midt i blinken for å møte disse utfordringene. Med dette prosjektet kutter vi utslipp, øker utvinningen og bidrar til stabile, langsiktige leveranser, sier Wille.

Ulik risiko

Risikoen vil variere i ulike faser av Snøhvit Future-prosjektet. I første fase har det omfattet mest klargjøring og tilrettelegging for gjennomføring, i tillegg til bygg- og anleggsarbeid knyttet til infrastruktur og grunnarbeid.

Nå går prosjektet inn i en fase med økt risiko knyttet til oppkopling mot elektriske systemer på et anlegg i normal operasjon. Det krever god forståelse og styring av risiko, med utgangspunkt i solid anleggskunnskap.

- Vi ønsker å holde antall leverandører og aktører på Melkøya på et minimum. Målet er å nyttiggjøre oss selskaper med kjennskap til anlegget fra før og dermed sikre effektiv logistikk. Dette har vi lykkes godt med. En stor del av våre leverandører har allerede kunnskap om anlegget.

- Risikoen er ulik alt etter hvilke faser prosjektet er og hvor i prosjektet du jobber. Du må hele tiden være sikker på at du faktisk forstår risikoen og hvordan du skal håndtere den, understreker Wille.

- Når vi skal koble oss opp på substasjoner, elektriske systemer og lignende, beveger vi oss inn på en annen type risiko. Den vil være risiko for produksjonsstopp eller produksjonsutfall, tennkildekontroll og så videre.

En viktig barriere for å styre risikoen, er arbeidstillatelsessystemet, som driftsorganisasjonen har ansvar for.

- For å håndtere risikoen bygger vi også opp kapasiteten med flere ansatte. Samtidig må vi arbeide i et tempo hvor vi hele tiden kan følge med og jobbe sikkert.

- Tid er selvsagt en viktig faktor. Og ja, vi skal skynde oss på prosjektene, men ikke mer enn at vi har tid til for å ivareta sikkerheten. Dette er kravet til enhver tid, sier Wille, som understreker at samhandling og psykologisk trygghet er avgjørende.

- Vi oppfordrer alle til å si fra hvis de er bekymret for noe, slik at vi kan håndtere det.

Snøhvit Future

Formålet med Snøhvit Future-prosjektet er å sikre økt utvinning av gass fra Snøhvitfeltet gjennom landkompresjon og omlegging av energiforsyningen fra gassturbindrevne generatorer på Melkøya til full drift med kraft fra det nasjonale strømnettet.

Prosjektet ventes å forlenge levetiden for Hammerfest LNG opp mot 2050 og redusere CO2-utslippene fra anlegget med om lag 90 prosent - tilsvarende cirka 850 000 tonn CO2 per år.

Landkompresjonsdelen av prosjektet skal være ferdig til 2028, mens overgang fra dagens gassturbiner og til full elektrisk drift skjer tidligst i 2030.

Samlede investeringer er på 13,2 milliarder kroner.

Ressurser og bemanning

Hammerfest LNG er storulykkevirksomhet, og det er sentralt å sørge for tilstrekkelig kapasitet og kompetanse. Mangler ved dette ble over tid påpekt i Havtils tilsyn og granskinger.

Høsten 2020 oppstod det brann i luftinntaket til en av turbinene på Melkøya. Hendelsen, som medførte stenging av anlegget i over ett år, ble gransket av Havtil. Ett av avvikene som ble identifisert, var knyttet til ressurser og bemanning i organisasjonen - et tema myndighetene hadde fulgt opp og påpekt gjennom tilsyn og granskinger.

Etter brannen på Melkøya i 2020, etablerte Equinor en egen organisasjonsenhet for å jobbe mer systematisk med kompetanse og utvikling. Produksjonsdirektøren mener at dette, sammen med andre tiltak, har virket positivt. Men konkurransen om flinke folk er fortsatt hard.

- Turnover har tidligere vært på over ti prosent her, nå er den nede på cirka to. Men vi har fortsatt den utfordringen at det er vanskelig å konkurrere med jobber offshore. Dette handler om lønn og arbeidstid, men også om tilgang til boliger og flypriser. Det er dyrt å fly sørover for familier som bor her, sier Wille.

- Men nå har vi faktisk ganske mange tilflyttere her, og ser at folk kommer tilbake til Hammerfest fra offshore-livet. Det er jo veldig positivt.

Mer interessant

- Jeg tror dette kan knyttes til de spennende arbeidsoppgavene på et landanlegg - og at vi holder til på land.

- I virkeligheten er arbeidet mer interessant hos oss enn offshore, mener Wille.

- Oppgavene er mer spennende. De er mer komplekse, og man kan jobbe med både driftsoppgaver og i ulike prosjekter.

For Emma Holm Nilsen startet karrieren på Hammerfest LNG i 2015. Først som lærling i prosessoperatørfaget, deretter flere år i drift, før hun ble fagansvarlig for lærlinger. Dette kombinerer hun med stillingen i avdeling for kompetanse og utvikling.

- For meg fins det ingen bedre plass. Jeg har det jeg trenger her, fastslår hammerfestingen.

- Aktiviteten i byen er så høy at man sliter med å få nok folk. Hammerfest er en stor, men samtidig liten by. Vi er ikke nok mennesker her til å mate etterspørselen etter arbeidskraft; det trengs folk utenfra. I tillegg til fagfolk, er det behov for de med høyere utdanning; ingeniører og gode ledere, sier Holm Nilsen.

- De vokser jo ikke på trær.

Les flere Dialog-saker: