Sikkerhet og sikring må ses i sammenheng

- Droner og heimevernssoldater må ikke ta fokuset vekk fra sikkerhetsarbeidet på et landanlegg. Vi må balansere begge deler, sier Frode Leversund, administrerende direktør i Gassco.

Fra hovedkontoret på Bygnes på Karmøy i Rogaland kontrollerer det statlige aksjeselskapet Gassco nesten hele den norske gasseksporten. Et stort ansvar, som har blitt enda mer betydningsfullt etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022. 

Oppmerksomheten om leveransesikkerhet, gassinfrastruktur og Gasscos rolle toppet seg i forbindelse med sabotasjehandlingene mot rørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2 i Østersjøen i september 2022. 

Frode Leversund sitter på toppen av den helstatlige norske gassgarantisten. Han erkjenner at leveranser av gass til Europa i dag har fått en sikkerhetspolitisk dimensjon, men er rask med å understreke at regulariteten alltid har vært høy.  

- Norge har omdømme som en stabil leverandør, og regulariteten har ligget jevnt over 99 prosent med desimaler. I praksis 100 prosent. Med hendelsene i Østersjøen fikk vi en enorm oppmerksomhet om alt som kunne medføre usikkerhet rundt leveranser, men vi ser jo at vi har levert svært godt og stabilt gjennom hele denne perioden, sier han.  

Sikkerhetsloven 

Akkurat nå er den offentlige oppmerksomheten om sikkerheten for kritisk gassinfrastruktur og gassleveranser fra Norge mye lavere enn den var. Det betyr ikke at norsk gass er mindre viktig; Norge metter nå 30 prosent av Europas behov. 

Mindre oppmerksomhet betyr heller ikke at trusselnivået er redusert, snarere tvert imot. 

I 2023 ble Gassco underlagt Lov om nasjonal sikkerhet (sikkerhetsloven), og gasstransport til Europa utpekt som en såkalt grunnleggende nasjonal funksjon (GNF). For Gassco innebærer det å bli underlagt sikkerhetsloven blant annet økt ansvar for objektsikring og tettere samarbeid med myndighetene om beredskapen. Havindustritilsynet (Havtil) har tilsynsansvar etter sikkerhetsloven i petroleumssektoren. 

- Sikring er på ingen måte nytt for oss, vi har jobbet mye med denne tematikken, understreker Leversund. 

- Med sikkerhetsloven blir det stilt enda strengere krav til oss. Vi ser nå på hva dette betyr - for blant annet sårbarhetsanalyser og risikovurderinger.  

- Nye krav vil nok medføre noen endringer for oss. Enda bedre kontroll på informasjon er ett eksempel, innføring av ulike nivåer av sikkerhetsklarering kan være et annet. 

Helhetlig 

- Vi må være årvåkne og ikke naive, påpeker Gassco-direktøren, som er forberedt på at dagens situasjon med høyt trusselnivå og høy etterspørsel etter norsk gass vil vedvare.  

Spørsmålet er da hvilke konsekvenser stor oppmerksomhet om sikring får for det tradisjonelle sikkerhetsarbeidet knyttet til arbeidsmiljø og storulykkerisiko. 

Frode Leversund er opptatt av at styringen må være helhetlig. 

- Ansvaret for både sikkerhet og sikring ligger i linja, mens fagansvaret for sikring ligger i stab. Det helhetlige ansvaret her tror jeg ikke er en stor utfordring. Det er godt forstått.  

- Det som derimot kan være en utfordring, er at innføring av sikringstiltak kan ta fokus vekk fra sikkerhetsarbeidet. For eksempel i en situasjon når man hever sikringsnivået og har heimevernssoldater plassert rundt et stort gassanlegg. Slike scenarier må håndteres på en god måte og i tett samarbeid mellom operatør, driftsansvarlig på anlegget og myndigheter.  

- Vi må ikke la droner og heimevernssoldater ta fokuset vekk fra sikkerhetsarbeidet på et anlegg. Vi må klare å balansere begge deler, sier han. 

Vi må være årvåkne og ikke naive.

Reorganisering 

Gassco ble besluttet opprettet i 2001, som del av en større reorganisering av den norske olje- og gassektoren. Det kom som en følge både av delprivatiseringen av Statoil (nå Equinor) og som svar på EUs gassmarkedsdirektiv. Begge deler ga behov for å sikre en nøytral behandling av alle involverte parter i gasstransporten. 

Stortinget løste dette ved å opprette et uavhengig, statlig aksjeselskap, som fra 1. januar 2002 overtok operatøransvaret for transport av all gass fra den norske kontinentalsokkelen.  

Gassco overtok Statoils kontrollsenter på Bygnes på Karmøy, hvor hovedkontoret i dag ligger, samt operatørskap for rørledningsnett, terminaler og for de to store, sentrale gassbehandlingsanleggene Kårstø i Rogaland og Kollsnes i Vestland. Senere ble Gassco også operatør for Nyhamna i Møre og Romsdal. 

Driftsmodell med TSP 

Til tross for et omfattende operatøransvar, ble størrelsen på det nye selskapet begrenset. Stortingsproposisjon nr. 36 (2000-2001) slo fast at «det nye selskapet skal konsentrere sine oppgaver om systemdrift, lisensadministrasjon og overordnet tilsyn med den samlede transportinfrastrukturen på norsk kontinentalsokkel.» 

Og slik er det fortsatt. Gasso er operatør, men bruker andre selskaper som teknisk tjenesteyter (TSP – technical service provider). Modellen er blant annet brukt på de store landanleggene - med Equinor som TSP på Kårstø og Kollsnes og Norske Shell som TSP på Nyhamna. 

Gassco selv har i underkant av 400 ansatte. To tredjedeler av disse jobber ved hovedkontoret på Bygnes, en tredjedel ved gassterminalene. Uten bruk av TSP ville de vært mange flere. 

- Med leverandører er det til sammen, avhengig av aktivitetsnivå, omkring 4000 årsverk involvert i driften av gassinfrastrukturen på norsk sokkel, sier Leversund.  

Han peker på flere fordeler med TSP-modellen, i parallell med at det stilles krav til operatørens påse-ansvar overfor leverandørene. Påse-ansvaret er et viktig prinsipp for å ivareta ansvaret for sikkerheten på anleggene. 

- Med en slik modell har Gassco, i tillegg til egen kompetanse, tilgang til ressurser og fagkompetanse i Equinor og Shell. For oss som operatør betyr det at vi må ha tilstrekkelig kompetanse innenfor de enkelte fagområdene til å utøve vårt påse-ansvar overfor TSP-ene. Selv om vi ikke har et svært fagapparat selv, skal vi ha nok kompetanse til å forstå problemstillingene, kunne utfordre og stille de rette spørsmålene. 

- Kårstø, Kollsnes og Nyhamna er store gassanlegg som er kjempeviktige i hele den norske gassmaskinen. Det er derfor viktig for oss å sikre at vi får prioritet, og passe på at selskapene vi bruker som TSP, har tilstrekkelig ressurser, bemanning og kompetanse. Dette er selvsagt regulert i avtaler, men det er ikke nok at vi lener oss tilbake og tenker at alt går greit, understreker Leversund. 

Rolleforståelse 

- Det er viktig å skille mellom operatør og TSP. Vi har forskjellige roller, og det er det viktig å være klar over og forstå. 

Da modellen med bruk av TSP ble innført, var Leversund ansatt i Statoil. Han minnes at det var en del diskusjon om grensen mellom operatør og TSP; det var snakk om «streken i sanden». Hvem skulle ha ansvar for hva? Hvor detaljert skulle operatøren kunne styre TSP-en?  

- Vi hadde samme diskusjon med Shell noen år etterpå, men da var dette en kjent modell. Grenseflater og vår oppfølging var avklart. 

- Jeg tror fordelingen med Gassco som operatør og Equinor og Shell som TSP, skaper en beste praksis-diskusjon.  

- Når du har en operatør som balansert utfordrer og jobber med beste praksis på tvers, får du en form for benchmarking. I tillegg kommer eierne av infrastruktur, som også har en påse-rolle. Så man blir på en måte godt utfordret i flere ledd, sier Leversund. 

-  Jeg tror dette styrker HMS-arbeidet - ved at vi kanskje er enda mer på hogget. 

Hva er påseplikt?

Operatøren har et særlig ansvar for at virksomheten samlet foregår på en forsvarlig måte og i samsvar med regelverket. Operatøren skal påse at alle som utfører arbeid for seg, etterlever kravene i HMS-regelverket. Denne såkalte påseplikten er en generell, overordnet oppfølgingsplikt som kommer i tillegg til det enkelte selskapets plikt til å etterleve regelverket. 

Det må framgå av operatørens styringssystem hvordan påseplikten skal ivaretas.  Det er ikke bare operatøren som har påse-plikt. Det gjelder også de øvrige rettighetshaverne i en utvinningstillatelse. Rettighetshaverne skal legge til rette for at operatøren kan gjennomføre sine oppgaver og påse at operatøren utfører disse i tråd med regelverkskravene, og har også ansvar for å aksjonere dersom det avdekkes forhold som ikke er i overensstemmelse med regelverket.  

Les flere Dialog-saker: