Dialog nr. 1 - 2026: Er vi beredt?

Totalforsvarskonseptet ble opprinnelig utviklet av den norske eksilregjeringen i London under andre verdenskrig. I dag betegner det den gjensidige støtten og samarbeidet mellom Forsvaret og det sivile samfunnet i fred, krise, væpnet konflikt og krig.  

I en alvorlig krise eller krig må Forsvaret og sivilsamfunnet samarbeide tett. Målet er sikre at kritiske samfunnsfunksjoner fungerer tilnærmet normalt. Virksomheten på sokkelen og petroleumsanleggene på land er en del av dette. 

Vi kan ikke lenger ta fred for gitt. Vi må tro at det verste ikke skjer, men samtidig bygge den motstandskraften som kan bli nødvendig. Det betyr å ha tenkt gjennom hva som kan ramme oss. Å planlegge, øve og sørge for at vi evner å håndtere ulike situasjoner, også i krise og krig. 

Kort sagt: Vi må være beredt. 

Les sakene i Dialog nr. 1 - 2026:

Hvis det verste skulle skje

Totalforsvarsåret 2026 skal styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. – Vi må være forberedt på det verste, sier Havtil-direktør Sigve Knudsen.

Trusselbildet mot norsk petroleumsvirksomhet

Trussel- og risikovurderingene for 2026 tegner et krevende bilde av geopolitisk spenning, voksende cybertrusler og vedvarende interesse for norsk energi-infrastruktur. Dette stiller klare krav til petroleumsvirksomhetens arbeid med sikring og beredskap.

Med beredskap i blodet

I Finland er ikke beredskap en plan. Det er en måte å bygge samfunn på. Bli med til landet hvor samspillet mellom myndigheter og næringsliv har gjort kriser til innovasjonskraft.

Gründere ruster opp

I et gammelt sykehus midt i Helsingfors har Finland bygget en av Europas mest dynamiske startup campuser. Her vokser teknologimiljøer fram i skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og forsvar.

Fra barkebiller til Nato

Finske Kelluu ble grunnlagt for å overvåke finsk skog. Så invaderte Russland Ukraina. I dag deltar selskapets ubemannede luftskip i Nato-øvelser i tre land på én måned.

Teknologi for to formål

I en tid der både energisikkerhet og nasjonal sikkerhet er under press, har såkalt dual-use-tilnærming fått økt relevans. Oceaneering, som i en årrekke har levert undervannsteknologi og - tjenester til norsk sokkel, utvikler nå også løsninger for forsvarssektoren.

Etterlyser tydeligere mineralstrategi

Må vi, bør vi, eller kan vi i det hele tatt tillate oss, å utvinne havbunnsmineraler på norsk sokkel? Ja, sier professor Kåre Dahl Martinsen, som mener sikkerhetspolitikken må spille en langt større rolle når vi skal vurdere for eller imot mineralutvinning.

Ny status for intervensjon

Intervensjon har tradisjonelt vore «litlebroren» i boring- og brønnfaget, utan at det finst ei eintydig forklaring på kvifor. For denne typen aktivitet er både kompleks og viktig - og har storulykkepotensial. No får faget eit løft.

Nettverket under bølgjene

Utbygginga av undersjøiske røyrleidningar på norsk sokkel starta som ei direkte følgje av Ekofisk-funnet i 1969. For å kunne produsere i stor skala måtte olje og gass fraktast trygt og kontinuerleg til den europeiske marknaden, noko skipstransport åleine ikkje kunne løyse.

Sikre konstruksjoner og robuste materialvalg

I mange av plattformene på norsk sokkel er konstruksjonsstål selve bæreelementet. Stålet skal tåle barske omgivelser, ta opp kreftene som påvirker, fordele lastene og møte store variasjoner i temperatur, vær og drift som følger et langt liv offshore.