Etterlyser tydelig mineralstrategi

På norsk sokkel finnes viktige mineraler og metaller - som kobolt, nikkel, mangan, kobber og sjeldne jordarter. Utvinning av havbunnsmineraler kan bli en framtidig virksomhet for Norge, men uenigheten er stor.

Motstanderne mener kunnskapen er for liten, at vi ikke aner miljøkonsekvensene og at utvinning kan gi oss et dårlig rykte internasjonalt.

De som er for, ser for seg et nytt industrieventyr - en ny olje og en strategisk sikkerhetspolitisk muskel å slå i bordet med.

Professor Kåre Dahl Martinsen, som er tilknyttet institutt for forsvarsstudier, er på ja-siden. Under visse forutsetninger.

I sin nye bok «Mineralmangel» peker han på mulighetene, blant annet hvilke fordeler utvinning av havbunnsmineraler kan gi oss både politisk og økonomisk.

Men for at en slik industri skal bli lønnsom og bærekraftig, må det gjøres mye.

Gamle tankesett

Dahl Martinsen mener debatten, og den store motstanden mot utvinning av mineraler, er preget av treghet og gamle tankesett.

- Vi kan ikke snakke om mineraler kun som en del av det grønne skiftet, understreker han – og peker på at de sikkerhetspolitiske aspektene er mange:

- Det handler om å kunne ta egne politiske beslutninger uten å risikere at Kina stenger mineraltilgangen, sier han.

Professoren viser til at Kina flere ganger har brukt mineraler som politisk pressmiddel, for eksempel mot Japan i 2010.

Uten våre egne mineralressurser blir vi sårbare, mener han og etterlyser en tydelig mineralstrategi - i praksis en nasjonal, sikkerhetspolitisk forankret plan, der en ser på mineralutvinning som kritisk infrastruktur.

Motstemmene

- Jeg er jo klar over at det er store usikkerheter, jeg sier ikke at vi skal gå inn for dette for enhver pris, men vi må finne ut av det.

Dahl Martinsen mener at en i for stor grad legger lokk på debatten om mineralutvinning til havs. At en konsekvent sier nei, fordi usikkerhetene er for store, at gamblingen med sårbare havbunnsmiljøer gjør at en ikke «tar i» havbunnsmineraler.

- Vi må jo jobbe med det, da. Forske, teste og finne måter å utvinne på - der en tar tilstrekkelige miljøhensyn.

For ja-argumentene er såpass gode, mener han, at vi må jobbe med å få dette til.

- Sikkerhetspolitisk vil et eget mineralgrunnlag gi oss politisk innflytelse og strategisk tyngde. Vi kan bli en del av en vestlig forsyningskjede i en tid der mineraler blir maktpolitikk. Og det å ha industriaktivitet i egne nordområder, er det samme som suverenitetshevdelse.

Ser en på økonomi, mener han at de store forekomstene av sjeldne jordarter og mineraler som for eksempel i Fensfeltet og Norskehavet, kan gi oss varige inntekter og arbeidsplasser.

- Og vi er rigget for dette. Norge har en kompetanse fra olje- og gassnæringen som er dirkete overførbar - både når en snakker om teknologi, undervannskompetanse og erfaring med dypvannsoperasjoner.

Mye må gjøres

Dersom mineralutvinning skal bli et nytt industrieventyr, er det ikke bare gode miljøutredninger og kunnskapsinnhenting som må til. I boken peker Dahl Martinsen på at det også må gjøres et grundig arbeid på politisk nivå.

- Vi trenger tydeligere statlig koordinering. Det må vises politisk vilje til å utrede mineralsaken på alle områder. Slik det er nå, er det ekstremt polarisert.

Mer kunnskap og handlingsvilje vil dempe dette, tror han.

Vi må ta miljøfaglige råd på største alvor. Det må gjøres grundige konsekvensutredninger både innenfor helse, miljø og sikkerhet, men vi kan ikke reservere oss mot på forhånd.

I tillegg lister professoren opp en rekke ting han mener må på plass raskt for ikke å havne i bakleksa som mineralproduserende land:
- Vi trenger en nasjonal mineralstrategi der vi knytter den opp mot nasjonal sikkerhet og bygger stabile rammevilkår for utvinning på land og i havet. Og så må vi være teknologipositive og følge nøye med på utviklingen internasjonalt, spesielt i Japan og USA, der det satses stort nå.

Til slutt maner han til å ha et åpent sinn - og til å holde mineraldebatten kunnskapsbasert:

- Vi må ta miljøfaglige råd på største alvor. Det må gjøres grundige konsekvensutredninger både innenfor helse, miljø og sikkerhet, men vi kan ikke reservere oss mot på forhånd.

Havtil og havbunnsmineraler

Havtil har myndighetsansvar for sikkerhet og beredskap ved eventuell framtidig utvinning av havbunnsmineraler på norsk sokkel.

Vårt arbeid med havbunnsmineraler handler først og fremst om å bygge et solid kunnskapsgrunnlag og bidra til å sikre at eventuell framtidig industriaktivitet kan gjennomføres trygt og forsvarlig.

Innsatsen rettes mot tre hovedområder: Kunnskapsinnhenting for vårt myndighetsperspektiv, bidrag til næringens forståelse av risikoforhold ved slike dypvannsoperasjoner og at det utvikles nødvendig områdekunnskap for å etablere forsvarlig sikkerhet og beredskap.

Roar Sognnes er leder for Havtil sitt tverrfaglige havbunnsmineral-team. Han forteller at en stor del av arbeidet nå handler om å skaffe mer data om forholdene nord i Norskehavet og Grønlandshavet. Havtil samarbeider med blant andre Meteorologisk institutt om analyser av vær-, vind- og strømforhold.

- Vi har også etablert god dialog med rederier, forskningsmiljøer og andre etater som har operert i området i mange år, for å lære av deres erfaringer med operasjoner langt til havs, forteller Sognnes.

Opptatt av beredskap

Beredskap er et særlig fokuspunkt. Erfaringer fra internasjonale aktører som har gjennomført prøveproduksjon i Stillehavet, viser at avstander, utfordring med helikoptertilgang, i kombinasjon med våre krevende arktiske værforhold, stiller høye krav til planer for sikkerheten.

Havtil analyserer derfor hva som må til for å etablere forsvarlige beredskapsplaner i et industriperspektiv.

Målet er tydelig: Dersom havbunnsmineraler blir en industri på norsk sokkel, skal den være verdensledende innen helse, miljø og sikkerhet.

Les flere saker fra Dialog nr. 1-2026: Er vi beredt?

Fra barkebiller til Nato

Finske Kelluu ble grunnlagt for å overvåke finsk skog. Så invaderte Russland Ukraina. I dag deltar selskapets ubemannede luftskip i Nato-øvelser i tre land på én måned.

Gründere ruster opp

I et gammelt sykehus midt i Helsingfors har Finland bygget en av Europas mest dynamiske startup campuser. Her vokser teknologimiljøer fram i skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og forsvar.

Med beredskap i blodet

I Finland er ikke beredskap en plan. Det er en måte å bygge samfunn på. Bli med til landet hvor samspillet mellom myndigheter og næringsliv har gjort kriser til innovasjonskraft.