Hvis det verste skulle skje

Norge står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig. Verden er mer uforutsigbar, og trusselbildet er alvorlig. Dette er bakteppet for den nasjonale styrkingen av totalforsvaret gjennom Totalforsvarsåret 2026. Her spiller også Havtil – og petroleumsvirksomheten – en viktig rolle. 

- Budskapet fra øverste hold er at Norge må forberede seg på krig. Det er et alvorlig, men nødvendig budskap, understreker Havtil-direktør Sigve Knudsen. 

- Vi er ikke i krig nå, men kan heller ikke si at det er fred. Vi er et sted midt imellom. 

- Når omgivelsene endrer seg så fundamentalt, må også samfunnet endre hvordan vi tenker om sikkerhet og beredskap. Totalforsvarsåret er nettopp et uttrykk for dette, sier Knudsen. 

Totalforsvarsåret  

Det overordnete målet for Totalforsvarsåret 2026 er å styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. 

Knudsen peker på at bygging av motstandskraft er et kjernepunkt. 

- Er vi forberedt på krig, er vi også forberedt på andre typer kriser. Det handler om å ta alvoret inn over seg, om å planlegge, øve og ha evne til å håndtere situasjoner når det trengs. 

Sikkerhetsstrategi 

Nasjonal sikkerhetsstrategi og totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025), er to sentrale dokumenter som ble lagt fram i 2025. Begge har direkte relevans for Havtil og de virksomhetene som tilhører etatens ansvarsområde, og de inneholder viktige føringer for arbeidet med totalforsvaret. 

I Totalberedskapsmeldingen setter regjeringen retningen for en omlegging av den sivile delen av totalforsvaret og for den sivile motstandskraften. Målet er å sørge for at det sivile samfunnet er forberedt på krise og krig og utvikle et samfunn som understøtter militær innsats og motstår sammensatte trusler. 

Den nasjonale sikkerhetsstrategien bygger videre på dette grunnlaget. Strategien gir et helhetlig rammeverk for hvordan Norge skal ivareta nasjonale sikkerhetsinteresser og trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer for hvordan vi skal styrke forsvarsevnen, gjøre samfunnet mer motstandsdyktig og styrke den økonomiske sikkerheten. 

Forventninger 

- For petroleumsnæringen er forventningene svært tydelige i både Nasjonal sikkerhetsstrategi og Totalberedskapsmeldingen. Dokumentene slår fast at næringslivet eier, drifter og utvikler kritisk infrastruktur - og at dette spiller en avgjørende rolle for vår evne til å sikre kontinuitet i kritiske samfunnsfunksjoner og for sivil støtte til militære operasjoner, sier Knudsen. 

- Nasjonal sikkerhetsstrategi peker samtidig på at vi skal styrke evnen til å beskytte og reparere kritisk infrastruktur på sokkelen i nært samarbeid med allierte, og den understreker at næringslivet rår over kapasitet, infrastruktur og kompetanse som er avgjørende for forsvaret av landet. 

- For petroleumsvirksomheten betyr dette at selskapene må forstå trussel- og risikobildet, kjenne egne sårbarheter og kunne opprettholde drift også under mer alvorlige hendelser. Det stilles klare forventninger om egenberedskap, om gode planer for gjenoppretting og om å bidra i totalforsvaret gjennom tettere samarbeid, informasjonsdeling og øving sammen med myndighetene.

I krig eller krise vil det være avgjørende at samfunnsfunksjoner opprettholdes. Skole, post, matproduksjon og drivstoff – alt må fungere. Petroleumsvirksomheten er en del av dette bildet, og dermed en naturlig del av totalforsvaret.   

Økt forståelse 

Knudsen understreker at selskapene spiller en kritisk rolle og oppfordrer til å bruke Totalforsvarsåret til å styrke beredskap, samarbeid og forståelse av trusselbildet. 
 
- Havtil skal være en synlig aktør i Totalforsvarsåret 2026. Vi skal blant annet bidra til økt forståelse for hva totalforsvaret er, vår rolle og hva som forventes av virksomhetene innenfor vår sektor, sier Sigve Knudsen, som også minner om viktigheten av egenberedskap. 
 
- Ting henger sammen. Det stilles store krav til selskaper, organisasjoner og etater, - og til ivaretaking av samfunnets funksjoner. Men motstandskraft handler også om det hver enkelt gjør. Dersom du har egenberedskap hjemme og kan klare deg selv en periode, påvirker dette også virksomheten du jobber i - og dermed samfunnets evne til å fungere når det virkelig gjelder.  

– Hvis hver av oss er forberedt, styrkes totalforsvaret som helhet. Egenberedskap på individnivå gir mindre sårbarhet, mindre belastning på kritiske funksjoner og større handlingsrom i en krise, understreker Knudsen. 

- I krig eller krise vil det være avgjørende at samfunnsfunksjoner opprettholdes. Skole, post, matproduksjon og drivstoff – alt må fungere. Petroleumsvirksomheten er en del av dette bildet, og dermed en naturlig del av totalforsvaret.  

Nasjonal sikkerhetsstrategi

Nasjonal sikkerhetsstrategi trekker opp tre strategiske hovedprioriteringer for å verne om våre grunnleggende nasjonale interesser. Regjeringen la i 2025 fram Norges første nasjonale sikkerhetsstrategi. Dette er et overordnet og retningsgivende dokument for hvordan Norge skal beskytte sine grunnleggende interesser i en tid preget av økt uforutsigbarhet og alvorlige sikkerhetsutfordringer.  

Strategien tar utgangspunkt i seks grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser: 

• Et fritt og selvstendig Norge
• Et sterkt demokrati
• Et trygt og tillitsfullt samfunn
• En åpen og omstillingsdyktig økonomi
• Et alliert fellesskap og samhold i Europa
• En verden som søker løsninger basert på folkeretten

Samtidig har verden blitt farligere og mer uforutsigbar. Det sikkerhetspolitiske alvoret har økt, og det er stor usikkerhet om flere viktige forhold. 

Strategien peker ikke minst på Russlands krig mot Ukraina og de langsiktige konsekvensene den får for global og europeisk sikkerhet. Men det er også flere andre fundamentale endringer som i sum får store følger for norsk sikkerhet og våre prioriteringer. 

For å møte disse utfordringene og verne om våre grunnleggende nasjonale sikkerhetsinteresser, trekker strategien opp tre strategiske hovedprioriteringer: 

1. Raskt styrke forsvarsevnen: En farligere og mer uforutsigbar situasjon krever at vi raskt styrker forsvarsevnen nasjonalt og i samarbeid med allierte. Vi må bruke mer ressurser på sikkerhet, forsvar og beredskap.
    
2. Gjøre samfunnet mer motstandsdyktig: Vi må styrke evnen til å forebygge, avdekke og håndtere trusler og dermed stå bedre rustet til å møte alvorlige hendelser. 
   
   
3. Styrke den økonomiske sikkerheten: Vi må styrke konkurranseevnen i norsk økonomi, redusere sårbarhetene overfor land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med og styrke det økonomiske samarbeidet med allierte og partnere. 

Les flere saker fra Dialog nr. 1 - 2026:

Før krisa kjem

Dersom viktige samfunnsfunksjonar skal oppretthaldast i krise og krig, spelar næringslivet ei viktig rolle. Bransjeorganisasjonen Offshore Norge peiker på fleire sentrale problemstillingar som bør diskuterast og avklarast – før krisa inntreff.

Trusselbildet mot norsk petroleumsvirksomhet

Trussel- og risikovurderingene for 2026 tegner et krevende bilde av geopolitisk spenning, voksende cybertrusler og vedvarende interesse for norsk energi-infrastruktur. Dette stiller klare krav til petroleumsvirksomhetens arbeid med sikring og beredskap.

Med beredskap i blodet

I Finland er ikke beredskap en plan. Det er en måte å bygge samfunn på. Bli med til landet hvor samspillet mellom myndigheter og næringsliv har gjort kriser til innovasjonskraft.

Gründere ruster opp

I et gammelt sykehus midt i Helsingfors har Finland bygget en av Europas mest dynamiske startup campuser. Her vokser teknologimiljøer fram i skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og forsvar.

Fra barkebiller til Nato

Finske Kelluu ble grunnlagt for å overvåke finsk skog. Så invaderte Russland Ukraina. I dag deltar selskapets ubemannede luftskip i Nato-øvelser i tre land på én måned.

Teknologi for to formål

I en tid der både energisikkerhet og nasjonal sikkerhet er under press, har såkalt dual-use-tilnærming fått økt relevans. Oceaneering, som i en årrekke har levert undervannsteknologi og - tjenester til norsk sokkel, utvikler nå også løsninger for forsvarssektoren.

Etterlyser tydeligere mineralstrategi

Må vi, bør vi, eller kan vi i det hele tatt tillate oss, å utvinne havbunnsmineraler på norsk sokkel? Ja, sier professor Kåre Dahl Martinsen, som mener sikkerhetspolitikken må spille en langt større rolle når vi skal vurdere for eller imot mineralutvinning.

Ny status for intervensjon

Intervensjon har tradisjonelt vore «litlebroren» i boring- og brønnfaget, utan at det finst ei eintydig forklaring på kvifor. For denne typen aktivitet er både kompleks og viktig - og har storulykkepotensial. No får faget eit løft.

Nettverket under bølgjene

Utbygginga av undersjøiske røyrleidningar på norsk sokkel starta som ei direkte følgje av Ekofisk-funnet i 1969. For å kunne produsere i stor skala måtte olje og gass fraktast trygt og kontinuerleg til den europeiske marknaden, noko skipstransport åleine ikkje kunne løyse.

Sikre konstruksjoner og robuste materialvalg

I mange av plattformene på norsk sokkel er konstruksjonsstål selve bæreelementet. Stålet skal tåle barske omgivelser, ta opp kreftene som påvirker, fordele lastene og møte store variasjoner i temperatur, vær og drift som følger et langt liv offshore.