Trusselbildet mot norsk petroleumsvirksomhet

Da Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i februar publiserte sine åpne trussel- og risikovurderinger for 2026, beskrev de et sikkerhetsbilde preget av varig rivalisering og endrede rammer for internasjonalt samarbeid. 

Vurderingene åpner for flere mulige utviklingsbaner, uten at dette skal tolkes som et tegn på lavere alvorlighet. Tjenestene understreker behovet for at arbeidet med motstandsdyktighet fortsatt må stå sentralt også i sivil sektor, samtidig som de advarer mot selvskremming.  

- Trusselbildet skal ikke brukes som én fasit, men som en beskrivelse av truslene rundt oss og retning i utviklingen. Det handler om å bygge motstandsdyktighet gjennom systematisk og helhetlig arbeid over tid, sier Meriton Agushaj i fagområdet Sikring i Havtil.  

Geopolitisk press 

Etterretningstjenesten plasserer Norge i et sikkerhetspolitisk landskap der geopolitisk utvikling i økende grad påvirker norske forhold. Russland beskrives som en aktør som kombinerer åpne, fordekte og påvirkningsrettede virkemidler for å forme europeiske beslutninger. Det pekes samtidig på utvikling av kapasiteter rettet mot kritisk infrastruktur under vann, relevant for rørledninger, kabler og andre havbunnssystemer i norske farvann.  

Vurderingene beskriver også militær aktivitet i nordlige havområder, blant annet nær norsk sivil og kommersiell virksomhet, samt bruk av virkemidler som kan påvirke navigasjon og infrastruktur. Dette sees som del av en bredere geostrategisk utvikling der nordområdene brukes aktivt i staters militære og politiske kommunikasjon.  

Kina beskrives i samme bilde, der landet utvikler sitt handlingsrom gjennom økonomiske og industrielle virkemidler og posisjonering i verdikjeder som er viktige for europeisk sikkerhet og energiforsyning. 

Direkte og indirekte konsekvenser

Norge er en stabil leverandør av olje og gass til Europa. Infrastruktur på sokkelen og landanleggene har derfor strategisk interesse for fremmede stater. PST legger til grunn at aktivitet i økende grad vil foregå på måter som ikke søker offentlig oppmerksomhet. Kartlegging, påvirkning og bruk av stedfortredere beskrives som de mest sannsynlige uttrykkene. Sabotasje vurderes som mulig dersom det anses formålstjenlig. Russiske tjenester følger særlig med på militære forhold, alliert aktivitet, norsk støtte til Ukraina og infrastruktur langs kysten. Disse aktivitetene må forstås i sammenheng, ikke som enkeltstående elementer. 

- Det er summen av aktivitet over tid som er viktig å forstå. Selskapene må ta høyde for både direkte og indirekte konsekvenser i sine risikovurderinger, sier Agushaj.  

Helhetlig tilnærming 

NSMs risikovurdering for 2026 framhever helhetlig sikkerhetsstyring som en forutsetning for motstandsdyktighet. Deres tilsyn avdekker svakheter i forankring, gjennomføring og evne til å løfte sikkerhetstiltak når risikonivået endrer seg. Dette samsvarer med funn Havtil gjør i petroleumssektoren.  

NSM peker også på personellsikkerhet som et område med vedvarende utfordringer. Mangelfull oppfølging og svak informasjonsflyt kan gjøre det vanskelig å fange opp sårbarheter i tide. Fysiske sikringstiltak kan dessuten bli utdaterte etter hvert som trusselaktører utvikler nye metoder, og må derfor ses i sammenheng med øvrige tiltak. Komplekse leverandørkjeder og uoversiktlige eierstrukturer kan skape påvirkningspunkter inn i verdikjeder og gjøre kritiske funksjoner mer sårbare i perioder med økt press.  

Rapporten understreker at det ikke er tilstrekkelig å være god på enkeltområder. Sikkerhetsarbeidet må omfatte digital og fysisk sikkerhet, roller og ansvar, planverk, personellsikkerhet og sikkerhetskultur.  

Det er summen av aktivitet over tid som er viktig å forstå. Selskapene må ta høyde for både direkte og indirekte konsekvenser i sine risikovurderinger.

Meriton Agushaj, Havtil

Cybersikkerhet må ivaretas

Trusselbildet i cyberdomenet er vedvarende og alvorlig. Ifølge PST er det her trusselen er størst. De vurderer det som sannsynlig at norske virksomheter vil bli rammet av cyberoperasjoner i 2026, og at flere angrep vil lykkes. 

- I cyberdomenet handler det om å unngå at gjerdet blir for lavt og at tiltakene er tilpasset det gjeldende risikobildet. Det handler om å være forberedt, sier Linn Steensrud Øverland, som arbeider med cybersikkerhet i Havtil. 

Teknologisk utvikling gjør det lettere for avanserte aktører å gjennomføre sofistikerte angrep. Samtidig får aktører med færre ressurser større mulighetsrom.  

Kunstig intelligens kommer til å være en sentral komponent i framtidige cyberoperasjoner, særlig knyttet til påvirknings-, spionasje- og sabotasjeoperasjoner. 

NSM peker særlig på sårbarheter i usikrede industrielle kontrollsystemer, såkalte OT-systemer, som styrer fysiske prosesser. Manglende segmentering, usikrede fjerntilganger, mangelfull oppdatering av programvare og utilstrekkelig overvåking som kan utnyttes når virksomheter ikke har tilstrekkelig oversikt over egne systemer. Derfor er det viktig at virksomhetene har søkelys på å bygge både organisatorisk og teknologisk motstandsdyktighet. 

- Motstandsdyktighet handler like mye om oversikt og øving som om teknologi, understreker Steensrud Øverland. 

Havtils rolle 

Havtil har ansvar for å følge opp og ivareta samfunnssikkerhet, sikring og beredskap innenfor vårt myndighetsområde. Petroleumslovens § 9-3 pålegger rettighetshavere å iverksette og opprettholde sikringstiltak og ha beredskapsplaner for bevisste anslag. Havtil er også tilsynsmyndighet etter sikkerhetsloven for petroleumssektoren. 

Trusselbildet for 2026 understreker at sikringsarbeid ikke kan hvile på enkeltstående tiltak. Det forutsetter tett samarbeid mellom myndigheter, selskaper og partene i næringen og en løpende evne til å justere seg når bildet endrer seg. 

Motstandsdyktighet handler like mye om oversikt og øving som om teknologi.

Linn Steensrud Øverland, Havtil

Les flere artikler i Dialog nr. 1- 2026:

Hvis det verste skulle skje

Totalforsvarsåret 2026 skal styrke Norges evne til å forebygge og håndtere sikkerhetspolitiske kriser og krig. – Vi må være forberedt på det verste, sier Havtil-direktør Sigve Knudsen.

Før krisa kjem

Dersom viktige samfunnsfunksjonar skal oppretthaldast i krise og krig, spelar næringslivet ei viktig rolle. Bransjeorganisasjonen Offshore Norge peiker på fleire sentrale problemstillingar som bør diskuterast og avklarast – før krisa inntreff.

Med beredskap i blodet

I Finland er ikke beredskap en plan. Det er en måte å bygge samfunn på. Bli med til landet hvor samspillet mellom myndigheter og næringsliv har gjort kriser til innovasjonskraft.

Gründere ruster opp

I et gammelt sykehus midt i Helsingfors har Finland bygget en av Europas mest dynamiske startup campuser. Her vokser teknologimiljøer fram i skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og forsvar.

Fra barkebiller til Nato

Finske Kelluu ble grunnlagt for å overvåke finsk skog. Så invaderte Russland Ukraina. I dag deltar selskapets ubemannede luftskip i Nato-øvelser i tre land på én måned.

Teknologi for to formål

I en tid der både energisikkerhet og nasjonal sikkerhet er under press, har såkalt dual-use-tilnærming fått økt relevans. Oceaneering, som i en årrekke har levert undervannsteknologi og - tjenester til norsk sokkel, utvikler nå også løsninger for forsvarssektoren.

Etterlyser tydeligere mineralstrategi

Må vi, bør vi, eller kan vi i det hele tatt tillate oss, å utvinne havbunnsmineraler på norsk sokkel? Ja, sier professor Kåre Dahl Martinsen, som mener sikkerhetspolitikken må spille en langt større rolle når vi skal vurdere for eller imot mineralutvinning.

Ny status for intervensjon

Intervensjon har tradisjonelt vore «litlebroren» i boring- og brønnfaget, utan at det finst ei eintydig forklaring på kvifor. For denne typen aktivitet er både kompleks og viktig - og har storulykkepotensial. No får faget eit løft.

Nettverket under bølgjene

Utbygginga av undersjøiske røyrleidningar på norsk sokkel starta som ei direkte følgje av Ekofisk-funnet i 1969. For å kunne produsere i stor skala måtte olje og gass fraktast trygt og kontinuerleg til den europeiske marknaden, noko skipstransport åleine ikkje kunne løyse.

Sikre konstruksjoner og robuste materialvalg

I mange av plattformene på norsk sokkel er konstruksjonsstål selve bæreelementet. Stålet skal tåle barske omgivelser, ta opp kreftene som påvirker, fordele lastene og møte store variasjoner i temperatur, vær og drift som følger et langt liv offshore.