Hopp til hovedinnhold
Til Fagstoff
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

Teknologi for to formål

I en tid der både energisikkerhet og nasjonal sikkerhet er under press, har såkalt dual-use-tilnærming fått økt relevans. Oceaneering, som i en årrekke har levert undervannsteknologi og -tjenester til norsk sokkel, utvikler nå også løsninger for forsvarssektoren.

Leverandørselskapet Oceaneering har en lang rekke funksjoner samlet i sitt anlegg på Forus utenfor Stavanger: Verkstedet er et sted der det foregår produksjon og vedlikehold av ROV-er (Remotely Operates Vehicle; undervannsfarkoster). Her blir det også montert autonome modulcontainere, her blir undervannsdroner kalibrert – og her blir nye løsninger prøvd, justert og sendt ut i operasjon igjen. 

Samlokaliseringen gjør det mulig å ta teknologi fra idéstadiet, gjennom testing og videre til faktisk drift, uten lange logistikkledd. Og de siste årene har verkstedet fått en ny rolle. Her blir teknologi nå bygd om og tilpasset for å overvåke kabler, sikre energiinfrastruktur og støtte militære oppdrag. 

Se video fra Oceaneering

Liberty 

Midt i en av de mange verkstedhallene står Liberty-systemet, en gul undervannscontainer som fungerer som både ladestasjon, dataloggingspunkt og hjemmebase for ROV-er. Systemet består blant annet av en batteripakke, kommunikasjonsløsninger og mekanikk for utsetting og mottak av undervannsfarkoster. 

ROV-er kan kobles til systemet, lade, motta oppdrag og gjennomføre inspeksjoner eller overvåkingsrutiner før de returnerer til basen. 

Liberty er utviklet i Norge og brukes allerede i operasjoner på norsk sokkel. Systemet gir mulighet for langtidsoperasjoner uten at mannskap må være til stede. Det kan ligge på havbunnen i lange perioder og aktiveres når det er behov for det. 

Teknologien er fleksibel. Samme robot kan utstyres med andre sensorer - og dermed brukes av forsvarsaktører til overvåking, situasjonsforståelse og sikring av kritisk infrastruktur. 

Gul  undervannscontainer
Liberty systemet lades via egne batteripakker og fungerer som en undervanns ladestasjon for ulike farkoster. Det kan operere autonomt på havbunnen over lang tid, med lavt strømforbruk i hvilemodus, og hentes opp for ny lading eller batteribytte når det er behov. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

Direktør for produktutvikling og teknologiinnovasjon i Oceaneering, Sindre Hegglund-Dalseth, forklarer at denne funksjonaliteten har ført til økende interesse fra forsvarsaktører, siden den samme plattformen kan brukes til overvåking, deteksjon og datainnsamling knyttet til kritisk infrastruktur som kabler, rørledninger og installasjoner.  

- Overgangen til bruk i forsvaret krever i hovedsak endring i sensorer og oppdragsmoduler, som sonarer, overvåkingskameraer eller spesialutstyr. Selve grunnsystemet er det samme, forteller Hegglund-Dalseth. 

Han sier at de ofte benytter åpne industristandarder og kjøper inn sensorløsninger fra markedet, der de selv står for integrasjonen. 

ROV-teknologi  

ROV-ene som Oceaneering bruker i sin daglige operasjon for energiindustrien, er i utgangspunktet utviklet for arbeid som inspeksjon, kutting, løfting, boring og mindre reparasjoner på havbunnen. ROV-ene kan opereres både fra fartøy offshore og via fjernstyring gjennom operasjonssenteret på Forus. 

At systemene er modulære, gjør det mulig å bruke samme grunnplattform for både energisektoren og forsvarsoperasjoner.  

- Dette gir en naturlig kobling mellom sektorene, ettersom behovene knyttet til situasjonsforståelse, overvåking og vedlikehold av installasjoner har klare fellestrekk, sier Hegglund-Dalseth.

Foto av ROV
Liberty systemet representerer en avansert teknologisk løsning for autonome undervannsoperasjoner og fjernstyrt overvåking. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

Operasjonssentralen 

Operasjonssenteret (Onshore Remote Operation Center - OROC) er et sentralt element i Oceaneerings virksomhet. Her fjernstyrer piloter ROV-er og andre systemer globalt. Senteret er etablert for å flytte arbeidsmengde fra offshore til land. 

- Dette gir mer forutsigbare operasjoner og reduserte kostnader, sier Christopher Lyon, strategisk leder for fjernoperasjoner i Oceaneering. 

- Her inne foregår det offshore operasjoner, bare at det er på land. Alt som tidligere krevde mannskap på båt, gjør vi nå herfra. Pilotene styrer ROV-ene i sanntid; kutter, flytter, sveiser og inspiserer, forklarer han. 

Lyon forteller at senteret også fungerer som en ideell testarena for ny programvare og nye digitale løsninger, nettopp fordi operasjonene foregår i et kontrollert, landbasert miljø. 

Fra kontrollrommet
OROC er kontrollrommet der Oceaneering styrer undervannsoperasjoner på sokkelen og internasjonalt – direkte fra land. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

Operasjonssentralen er bygd opp med en kombinasjon av fysisk og digital sikkerhet. Lokalet er delt inn i sikringssoner som er isolert fra øvrige områder i bygget, og det er etablert digitale barrierer som nettverksisolering, brannmurer og tilgangskontroll. 

Dette sikringsnivået gjør at senteret kan tilpasses bruk i forsvarssektoren ved behov. Ifølge Lyon kan et forsvarsspesifikt kontrollrom bygges som videreføring av dagens struktur, men med separate nettverk og ytterligere sikkerhet. 

- Vi overvåker allerede kritisk infrastruktur for olje og gass. Det samme kan vi nå gjøre for nasjonal sikkerhet, sier Lyon. 

Vi overvåker allerede kritisk infrastruktur for olje og gass. Det samme kan vi nå gjøre for nasjonal sikkerhet.

Dual-use  

Dual-use-perspektivet handler om at samme teknologi, kompetanse eller system kan brukes både sivilt og militært. 

I Oceaneering er dette perspektivet utviklet over tid. Selskapets amerikanske virksomhet har i mer enn 40 år levert teknologi til det amerikanske forsvaret. 

I Norge har det vært økende fokus på forsvarsrelatert bruk de siste to-tre årene. 

Gunnar Hilsen, global leder for forretningsutvikling i Oceaneering, beskriver at aktører som Forsvarsmateriell og andre nasjonale og internasjonale miljøer har vist interesse for hvordan undervannsteknologi kan brukes som en del av totalforsvaret. Dette gjelder særlig overvåking av kritisk infrastruktur og autonome systemer som kan operere uten kontinuerlig logistikkstøtte. 

Hilsen forteller at flere utenlandske delegasjoner allerede har vært på besøk i lokalene på Forus. Trusselbildet under vann, behovet for kontinuerlig overvåking og større avhengighet av havbunnen som transport- og energiinfrastruktur, påvirker utviklingen.  

- Teknologi som Liberty-systemet og OROC kan brukes på tvers av sektorer - uten store endringer i grunnstrukturen, påpeker Hilsen. 

- Det er lett å forstå hvorfor dette vekker interesse i forsvarssektoren. Å ha autonome plattformer som kan operere langt fra land, uten synlig signatur, uten mannskap og uten kontinuerlig logistikk, er et strategisk fortrinn, fastslår han. 

Teknologi som Liberty-systemet og OROC kan brukes på tvers av sektorer - uten store endringer i grunnstrukturen.

Les flere saker fra Dialog nr. 1-2026:

Bilde

Med beredskap i blodet

Bilde

Gründere ruster opp

Bilde

Fra barkebiller til Nato

Ønsker du å motta Dialog i trykt versjon helt gratis? Send en e-post til dialog@havtil.no og oppgi hvor mange eksemplarer du ønsker. Tidsskriftet finnes også i engelsk utgave.