Hopp til hovedinnhold
Til Tema og fagstoff
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

Side om side

Foto av innretninger ved Aibels verft i Haugesund Foto: Morten Gjerstad/Havtil
På Aibels tradisjonsrike verft i Haugesund bygges det for framtiden innen både petroleum og havvind. Likhetstrekkene mellom prosjektene er mange, og kompetansen flyter begge veier
  • Havvind

Langs kaien ligger nybyggene på rekke og rad - fra havvindinnretningene Dogger Bank B og DolWin Epsilon, som skal sørge for effektiv overføring av havvindkraft til land, til Penguins FPSO, som snart er klar for tradisjonell olje- og gassproduksjon på britisk sokkel.

I den gigantiske Nordsjøhallen er det også full aktivitet. Her bygges moduler for elektrifisering av Osebergfeltet, og en gassmodul som skal øke gasseksporten derfra til Europa. Irpa, som skal knyttes til Aasta Hansteenfeltet for økt gasseksport, bygges også her. I tillegg har verftet nylig påbegynt byggingen av den ubemannede prosessplattformen Munin, som skal stå på Yggdrasilfeltet.

Se video

Se video fra Aibels verft i Haugesund.

Hvorfor skriver vi om havvind?

I 2020 fikk Havtil delegert myndighetsansvar for havvind. Det innebærer at vi skal utvikle regelverk og føre tilsyn med utbygging og drift av vindkraftverk til havs.

Et nytt regelverk for fornybar energiproduksjon er nå under utarbeidelse.

Lang erfaring

Verftet ved Smedasundet har 140 års erfaring fra bygging av fiskebåter, tankskip, offshoreinnretninger og nå også havvindinnretninger.

- Læringen fra olje- og gassindustrien som vi nå tar med oss inn i havvind, handler i stor grad om å overføre kompetansen på en smidig måte, sier verftsdirektør Lars Inge Hellestveit i Aibel.

- Det avgjørende er at det i stor grad er de samme folkene som jobber på tvers av sektorene. Kjernen er olje- og gasskompetansen som vi har bygget opp over tid. Det er denne erfaringen vi nå tar med oss inn i den fornybare industrien.

Hellestveit ser imidlertid at erfaringene og løsningene fra havvind også beveger seg i den andre retningen og tas inn igjen olje- og gassindustrien. Dette gjelder spesielt erfaringer fra ubemannede innretninger.

- Det er en gjensidig læring og erfaringsoverføring mellom sektorene og framover vil det bli stadig viktigere å veksle kompetansen begge veier, understreker han.

Foto av Lars Inge Hellestveit, verftsdirektør i Aibel
- Læringen fra olje- og gassindustrien som vi nå tar med oss inn i havvind, handler i stor grad om å overføre kompetansen på en smidig måte, sier verftsdirektør Lars Inge Hellestveit i Aibel. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

Mange likheter

Omformerplattformen Dolwin Epsilon troner som sjefen på kaien - en knall gul kjempe på 80 meter, synlig fra store deler av byen. Konstruksjonen er til forveksling lik en tradisjonell offshoreinnretning med helikopterdekk, boligkvarter og stuplivbåter. Innretningen mangler imidlertid både boretårn og prosessanlegg. Den tilhører nemlig fornybarfamilien.

- Det er mange likhetstrekk mellom olje- og gassindustri og fornybar offshore vindkraft, sier Hellestveit.

- Når det gjelder det tekniske, er strukturene og konstruksjonene svært like. Det er snakk om store installasjoner som skal tåle å stå i havet i 25 til 50 år, enten de er bunnfaste eller flytende. Og det er de samme prinsippene for styrkeberegninger og marine operasjoner som gjelder.

- Også på områder som elektro og kjølesystemer er det likheter. Riktignok er prosesskravene mer omfattende i olje- og gassektoren, men ellers møter man mange av de samme tekniske utfordringene.

Hellestveit understreker at kravene til sikkerhet er de samme:

- Sikkerhetssystemene du finner i olje- og gassektoren, gjelder også for offshore vind.

Foto av sveiser
Fordelingen mellom fornybar virksomhet og olje- og gassprosjekter i Aibel er nå rundt 50/50. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

AC/DC

Når Dolwin Epsilon kommer på plass i den tyske delen av Nordsjøen, vil den motta strøm fra 50 vindturbiner. Med en kapasitet på 900 MW vil innretningen konvertere strømmen fra vekselstrøm (AC) til likestrøm (DC), slik at den kan sendes effektivt til land og forsyne rundt 1 million husstander på kontinentet.

Omforming av vekselstrøm til likestrøm er nødvendig for å kunne frakte strøm over lange avstander med minst mulig energitap. Når strømmen når land, omformes den tilbake til vekselstrøm, som deretter mates ut i strømnettet.

Foto av DolWin Epsilon
Når Dolwin Epsilon kommer på plass i den tyske delen av Nordsjøen, vil den motta strøm fra 50 vindturbiner. Med en kapasitet på 900 MW vil innretningen konvertere strømmen fra vekselstrøm (AC) til likestrøm (DC), slik at den kan sendes effektivt til land og forsyne rundt 1 million husstander på kontinentet. Foto: Morten Gjerstad/Havtil

Halvparten fornybar

Hellestveit er sikker på at havvind kommer til å bli en stor industri i Norge, selv om det kan ta tid å omstille seg.

- På sikt mener jeg dette vil bli en svært viktig næring for fremtiden. Men det er klart at det både har vært, og er, bratte læringskurver.

- Vi ser det samme mønsteret nå som da vi gikk fra skipsbygging på åttitallet og over til olje- og gassvirksomhet. Den omstillingen tok mellom 10 og 20 år før vi var oppe på et konkurransedyktig nivå i den nye sektoren.

- For havvind begynte vi å posisjonere oss allerede for 14 år siden. Nå ser vi resultatene. I dag har vi en 50/50-fordeling mellom tradisjonell olje og gass og fornybar virksomhet.

Verftsdirektøren ser også for seg enda flere bein å stå på innen havindustrien i framtiden. Blant annet er Aibel i gang med forstudier knyttet til havbruk til havs. For det tradisjonsrike verftet har tro på framtiden.

- Havet har vært vår næringsvei i årevis, så nye muligheter vil helt sikkert komme.

Flere saker om havvind