Sikkerhet i vinden

Havvindbransjen jobber aktivt med å forbedre sikkerheten. Mye av arbeidet er basert på prinsipper i petroleumsnæringen.

Ptil har fått myndighetsansvar for sikkerhet innenfor havvind på norsk sokkel. I en serie artikler ser vi nærmere på hva vindkraft til havs er, hvilken risiko som er forbundet med virksomheten og hvordan den nye næringen kan reguleres. Artikkelen er hentet fra tidsskriftet Dialog.

- Vindkraft offshore har mange av de samme sikkerhetsutfordringene som i olje og gass. Den store forskjellen er fraværet av hydrokarboner, men vi har løfting og marine operasjoner, arbeid i lukkede rom, høyspent, fallende gjenstander, håndholdt verktøy og arbeid i høyden, sier Tove Lunde, styreleder i Global Offshore Wind Health and Safety Organisation (G+).

G+ er en internasjonal bransjeorganisasjon for offshore vindkraft. Organisasjonen hadde sitt utspring i Storbritannia, der den ble etablert etter en periode med flere ulykker og alvorlige hendelser i vindkraftbransjen til havs og på land.

Ptil får ansvar for havvind

Sikkerhet ved fornybar energiproduksjon til havs blir nytt ansvarsområde for Ptil.

Fakta om havvind

Både vindkraftbransjen og myndighetene innså derfor at det var nødvendig å jobbe mer strukturert med sikkerhet og få til tettere samarbeid mellom selskapene.

- Det var absolutt et behov for å komme sammen som industri. Etter at vi som organisasjon fikk på plass hendelsesrapportering blant våre medlemmer i 2014, har det, bank i bordet, ikke vært dødsulykker rapportert i vår virksomhet, forteller Lunde.

Systematikken og metodene somlegges til grunn i for sikkerhetsarbeidet i G+, har flere paralleller til petroleumsvirksomheten: Kartlegging av risiko, bredt samarbeid, erfaringsoverføring og læring av hendelser står sentralt i vindkraftbransjens arbeid med sikkerhet – i tillegg til hendelsesrapporteringen.

Hvor er risikoen størst?

Tallene fra G+ viser at hendelser knyttet til marine operasjoner og kran- og løfteoperasjoner bidrar mest i risikobildet.

De mest alvorlige skadene opptrer oftest på fartøy (for transportering av personell, boliginnretninger, installasjonsfartøy etc) og på selve vindturbinen.

Systematikk

Medlemmene i G+ forplikter seg nå til å rapportere inn uønskede hendelser fra virksomheten. Dette gjør det mulig å se i hvilke deler av virksomheten det skjer flest hendelser og hvor innsatsen bør rettes for å få til bedre sikkerhet.

- Å ha gode data og statistikk, er et hovedfokus for oss. Da har vi fakta å basere oss på, slik at vi kan gjøre gode analyser, gå inn og se på årsaker til hendelser, forstå problemstillinger og anbefale tiltak, sier Lunde.

Harmonisering og kvalitetssikring er viktig for å kunne sammenligne og gjøre analyser.

- Vi har jobbet lenge for å få til harmonisering på tvers mellom medlemmene, og det begynner å bli bra. Vi ser at både kvaliteten og rapporteringen øker. Også rapporteringen av nestenulykker er bedre, sier hun.

Les: Fakta om havvind

Informasjonen om hendelser brukes til å lage årlige statistikker som viser utviklingen i sikkerhetsnivået. Hendelsesrapporteringen danner grunnlag for utvikling av beste praksis-dokumenter.

- Med G+-samarbeidet er det også mulig for nye og mindre aktører å hente ut veiledninger, standarder og krav. Som medlem er du forpliktet til å reflektere standardene, og vi bidrar på denne måten til å heve nivået totalt sett. Det er et viktig mål for oss, understreker Lunde.

Sikkerhet i design

Et innsatsområde for G+ handler om helse og sikkerhet i design, hvor det jobbes med å finne forbedringer i prosjekteringsfasen til offshore vindparkprosjekter. Ulike tema gis oppmerksomhet. Innfallsvinkelen er både teknisk og organisatorisk, og forbedringene som foreslås, kan dreie seg om konkrete endringer i design eller standarder, retningslinjer og beste praksis. Målet er uansett å redusere antall hendelser, forbedre effektiviteten og øke sikkerhetsnivået.

Lunde trekker fram arbeidet med løfteutstyr som eksempel på nytenking av design.

- Davitkraner montert om bord på turbinene brukes for å løfte utstyr og verktøy fra fartøy til turbin og omvendt. I en periode ble det rapportert mange hendelser i forbindelse med bruk av disse kranene, slik som klemte fingre og fallende gjenstander

- Gjennom å se på dette sammen, har selskapene kommet fram til forbedret design og operasjonelle forbedringer som har ført til færre hendelser ved bruk av kranene.

Inkluderer leverandører

- Design er viktig, og det er avgjørende å komme inn tidlig. Skal du påvirke, må det skje i forbindelse med utviklingsarbeidet. Dette har tradisjonelt foregått hos leverandørene når det gjelder selve turbinene. Når designet er valgt, er det mindre rom for å påvirke, og du er litt prisgitt det designet du da har kjøpt.

Turbinleverandørene har en nøkkelposisjon i næringen og er sentrale både i utforming av turbiner og utbygging og drift av vindkraftverk. Ansvarliggjøring og inkludering er dermed viktige argumenter for at også leverandørene skal ha innpass i G+. Siemens Gamesa er den første av de store turbinleverandørene som er fullverdig medlem i G+.

Læring av hendelser

Et annet hovedinnsatsområde er læring av hendelser. G+ har valgt å ta i bruk «Toolbox». Dette er et verktøy som opprinnelig ble utviklet for olje og gass – for erfaringsdeling og utveksling av informasjon mellom selskaper. Verktøyet gjør det mulig å søke i arbeidsprosesser og hente informasjon som belyser problemområder

- Åpenhet og deling av kunnskap og erfaringer er viktig, understreker Lunde.

- Mange av aktørene i oljebransjen er veldig erfarne. I Equinor, hvor jeg er ansatt, har vi 50 års erfaring fra olje og gass, og våre systemer og måte å jobbe på når det gjelder sikkerhet, er godt innarbeidet. Erfaringen tar vi med oss inn i vindkraftbransjen og i G+-samarbeidet, sier styrelederen.

- Det er relativt komplekse utbygginger også innenfor havvind, og vi lener vi oss veldig på den kompetansen og erfaringen vi har fra olje og gass. Vi kunne ikke gjort dette uten den kunnskapen.

Personskader

Med tanke på personskader viser tallene fra G+ at utviklingen har vært jevnt positiv 2014 til 2018 for antall registrerte skader per million arbeidstimer. I 2014 rapporterte vindkraftbransjen om 6,2 skader per million arbeidstimer; i 2018 var tallet sunket til 4,65. Dessverre er utviklingen for 2019 negativ.

- I 2019 hadde vi en økning til 5,5 skader per million arbeidstimer. En faktor i dette bildet er at vi har endret tellemåte fra å registrere antall hendelser til antall skadde personer i hver hendelse. Sammen med økt rapportering forklarer dette en del av den negative utviklingen, men ikke alt - så dette er definitivt noe vi skal se nærmere på.

Hva er G+?  

Global Offshore Wind Health and Safety Organisation (G+) er en ikke-kommersiell interesseorganisasjon som jobber for forbedring av helse og sikkerhet innenfor havvindindustrien.

Equinor er eneste norske medlem av organisasjonen, som består av operatører/eiere av havvindkraftverk, leverandører og nettverkseiere.

Tyngdepunktet for G+ er offshore vindkraft i Europa, men organisasjonen vokser nå globalt gjennom en forgrening i Asia. G+ har ambisjoner om tilsvarende ekspansjon i USA

G + har fire hovedarbeidsområder:

• Rapportering av hendelsesdata
• Veiledning for god praksis
• “Safe by Design”-workshops.
• Læring av hendelser

Globale ambisjoner

Tove Lunde mener det aller viktigste framover blir å sørge for å opprettholde og kontinuerlig forbedre sikkerheten.

Enn så lenge er det europeiske selskaper og vindkraftverk som dominerer G+, men som navnet tilsier, er ambisjonen global. Offshore vindkraft vokser hurtig, både i Asia og Nord-Amerika, og G+ etablerer seg nå i begge disse markedene.

- Det er avgjørende å opprettholde fundamentale sikkerhetssystemer og bygge kultur for sikkerhet også i de nye regionene, påpeker Lunde.

Mindre marginer

Hun understreker også at selv om offshore vindkraft har en del fellestrekk med petroleumsvirksomhet, er det viktige forskjeller, både når det gjelder regime og økonomiske forutsetninger.

- Vi må nok være villige til å tenke litt annerledes. Helse og sikkerhet er vår første prioritet. Samtidig må vi utvikle bransjen under de forutsetningene vi har. Det er tøffere enn olje og gass – og i større grad marginbutikk, sier Lunde.

- Men vi skal ta vare på det vi har erfart og lært om helse og sikkerhet fra olje og gass. Samtidig må vi klare å identifisere kostnadsdriverne, slik at vi får mer sikkerhet igjen for pengene.

Dialog

Likte du artikkelen? Her finner du flere aktuelle saker fra tidsskriftet Dialog.