Direktør Anne Myhrvold er fornøyd med at tilsynet nå er delegert nye oppgaver – utenfor petroleumsvirksomheten.
- Dette er en anerkjennelse av Ptils brede sikkerhetsfaglige kompetanse. Havvind har mange likheter med petroleumsvirksomheten, og vi skal sørge for at sikkerheten i havvindsektoren blir godt ivaretatt gjennom effektiv regulering og tilsyn, sier Myhrvold.
Les: Hva er havvind?
- Havvind er et nytt område for oss, men vi har lang erfaring med oppfølging av industriell virksomhet til havs, og vi har den fagkompetansen som trengs for å følge opp havvindnæringen på en god måte, understreker hun.
Erfaringer fra Tampen
Ptil har allerede erfaring med havvind i forbindelse med Equinors utbygging av Hywind Tampen. Dette er den første store havvindutbyggingen på norsk sokkel. Hywind Tampen skal produsere elektrisk kraft til bruk på feltene Snorre og Gullfaks, og skal etter planen starte produksjonen i 2022.
Siden Hywind Tampen er tett integrert med petroleumsvirksomheten på sokkelen, har myndighetene lagt petroleumsregelverket til grunn i behandlingen av denne utbyggingen.
For framtidige prosjekter må det derimot utvikles et eget HMS-regelverk for havvind.
Regelverk med funksjonskrav
Dette arbeidet er nå i gang. Sigve Knudsen, direktør for juss og rammevilkår i Ptil, forteller at regulering av sikkerheten i havvindsektoren vil bygge på erfaringene fra olje- og gassvirksomheten.
- Vi vil ta utgangspunkt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten, med funksjonsbaserte krav og risikobasert tilnærming. Men et nytt regelverk for havvind vil ha et annet innhold enn for petroleumsvirksomheten, siden risikoforholdene er annerledes, sier Knudsen.
- Vår erfaring fra behandling av Hywind Tampen-prosjektet har vist at funksjonaliteten i regelverket, med en forankring i spesifikke risikoforhold for havvind, fungerer godt. Det har ikke oppstått noen større regelverksmessige utfordringer i denne prosessen.
Knudsen viser til at selv om havvindsektoren er en relativt ung industri, har den utviklet seg raskt og tatt om bord viktige sikkerhetsprinsipper fra mer modne industrier, som petroleumsvirksomheten.
- Vi ser for eksempel at havvindsektoren har utviklet en rekke standarder og beste praksiser. De kan brukes som normative referanser i et funksjonelt og risikobasert regelverk, sier han.
Vi vil ta utgangspunkt i HMS-forskriftene for petroleumsvirksomheten, med funksjonsbaserte krav og risikobasert tilnærming. Men et nytt regelverk for havvind vil ha et annet innhold enn for petroleumsvirksomheten, siden risikoforholdene er annerledes.
Mindre storulykkerisiko
Havvind har fellestrekk med petroleumsvirksomheten både når det gjelder teknologiske og driftsmessige/operasjonelle løsninger, og for de ulike fasene av virksomheten: Prosjektering, bygging, installasjon, drift, vedlikehold og fjerning. Det er også flere paralleller mellom havvind og petroleumsvirksomhet til havs når det gjelder risikoforhold.
Den største forskjellen mellom havvind og petroleumsvirksomheten er at den dominerende risikoen knyttet til håndtering av store mengder olje og gass under trykk, naturlig nok ikke er til stede på innretninger knyttet til havvind. Dette medfører at risikoen for storulykker er vesentlig mindre. Også her er det imidlertid potensial for storulykker og hendelser med flere dødsfall.
Havvind i andre land
Selv om havvind er en relativt ny industri, har utviklingen i noen andre land kommet lenger enn i Norge. Basert på installert effekt er Storbritannia, Tyskland, Danmark og Nederland størst i Europa.
Reguleringen av helse, miljø og sikkerhet i disse landene er forskjellig, men felles er at også der har samme etat myndighetsansvar for sikkerhet i både petroleumsvirksomheten og for havvind.
Reguleringen av havvind i USA er tillagt Bureau of Safety and Environmental Enforcement (BSEE), som også har ansvar for offshore sikkerhet.
Ansvarsplasseringen i Norge følger dermed mønsteret til flere andre land.