Å stå støtt i en storm

Energikrise i Europa og sabotasjeangrep på Nord Stream 1 og 2. Det første året som nyansatt i Gassco ble alt annet enn hva den nye kommunikasjonslederen hadde sett for seg.

Da Linda Nordbø tok fatt på jobben i Gassco høsten 2021, hadde hun et klart bilde på hvordan det skulle bli. Etter mange år med deadline-styrt arbeid, bestemte småbarnsmoren seg for å gå inn i en stilling som var mer familievennlig. Hun så for seg en jobb der hun i stor grad kunne styre sin egen hverdag.

Stort mer feil kunne hun nesten ikke tatt.

Gassco holder til på Karmøy i Rogaland. Midt i et område av Norge som absolutt må kalles vakkert, men der frasen «furet, værbitt» er lett å ty til. Kontorbygget på Bygnes skriker heller ikke etter oppmerksomhet i et åpent landskap, der hav og elementer skaper en dramatisk ramme.

- Dette er egentlig et godt bilde på slik Gassco skal være, sier Randi Viksund.

 - Selv om det stormer rundt oss, skal det være rolig, fokusert og relativt anonymt.

Randi er leder for stab og forretningsstøtte i Gassco, og det var hun som ansatte Linda Nordbø - og som gav henne så utilsiktede falske forhåpninger om stillingens innhold og omfang. Viksund visste at oppmerksomheten mot selskapet alltid har vært ganske liten, og at hun nå ansatte Nordbø i en stilling på en arbeidsplass der folk alltid får jobbe med å oppfylle Gasscos mandat: Å levere gass, stabilt og sikkert, til Europa.

Men så kom stormen.

Russlands invasjon av, og krig mot, Ukraina, førte Europa inn i en energikrise, som igjen gjorde at søkelyset på norsk petroleumsnæring økte kraftig.

- Vi kjente på at noe var i gjære allerede i slutten av 2021. Det anstrengte energimarkedet og de stadig reduserte leveransene fra Russland indikerte dette. Det var en storm under oppbygging, forteller Viksund.

Før og etter Nord Stream

For Linda Nordbø var overgangen til ny jobb fin. Hun merket riktig nok at oppmerksomheten økte, og at interessen for Gassco sin rolle i et endret kapasitetsbilde var økende. Men det var ikke før eksplosjonene på Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen at det virkelig ble travelt å være kommunikasjonssjef.

Den dagen det skjedde, var ikke Nordbø på jobb. Hun hadde reist til Oslo for å prøve brudekjole.

- Jeg hadde akkurat landet på Gardermoen da nyhetene om Nord Stream kom, og jeg forstod raskt at dette var alvor. I løpet av de første timene ringte telefonen min ustanselig. Det var bare var å komme seg hjem.

Mens kommunikasjonssjefen tok tak i den store mengden henvendelser fra inn- og utland, måtte Randi Viksund og resten av ledelsen i Gassco fokusere på det store bildet:

- Min første innskytelse var at dette ikke er våre gassledninger. Men så forstod vi jo at hendelsen ville få betydelige konsekvenser også for oss, sier Viksund.

- Så vi måtte sortere, og vi var raskt ute med å stille oss spørsmålene: Hva er viktig nå, og hva er vår oppgave?

Det ble besluttet at kontrollrommet, selskapets hjerte, skulle skjermes. Her skulle det ikke tillates besøk, det skulle fokuseres på de daglige oppgavene. I kontrollrommet styres gasseksporten gjennom rørledningene fra Norge. For å levere gass etter avtalt mengde og spesifikasjoner, er det mange arbeidsoppgaver som må gjennomføres. En må ha oversikt og kjenne de fysiske forutsetningene for gasstransport i sanntid. Ulike gass-strømmer må blandes for å få riktig kvalitet, og en må vite hvilke volumer som er tilgjengelige.

- Det er komplekst, det krever konsentrasjon og ro. Derfor måtte kontrollrommet skjermes, sier Viksund.

Og så skulle de ansatte informeres og trygges. I en kaotisk første fase etter gasseksplosjonene, ble dette et viktig suksesskriterium, forteller Viksund. Med 20 års erfaring fra selskapet, kjenner hun organisasjonen godt. Men nå stod hun i en helt ny situasjon. Riktig nok hadde de øvd mye på lignende scenarioer, men dette var ingen øvelse.

- Vi håndterte den første fasen veldig godt etter mitt syn, og det er ikke tilfeldig. Dette var en situasjon vi hadde øvd på, derfor var vi forberedt, sier hun.

Mediestorm

- Roen i kontrollrommet har fascinert meg fra dag en, forteller Linda Nordbø. Det at jeg kunne se at den samme roen var intakt også etter Nord Stream-hendelsene, var beroligende. Roen prøvde jeg også å ta med meg i mitt møte med pressen.

Henvendelsene til den fire personer store kommunikasjonsavdelingen var mange, og antallet økte time for time. Det måtte prioriteres å svare norske medier og medier som holder til i de markedene som mottar norsk naturgass.

I denne første fasen opplevde Nordbø at veldig mange av spørsmålene handlet om kapasitet. Kunne Norge øke sine leveranser i så stor grad at en kunne unngå at energikrisen ble enda større?

- Spørsmålene var ganske like fra alle som tok kontakt. Det var stort sett det samme vi kommuniserte til alle. Vi drev med faktadeling, og prøvde å bidra til ro.

Men ettersom dagene gikk, merket Linda at det var en forskjell mellom norsk og utenlandske presse.

- De utenlandske var opptatt av forsyningssikkerhet, mens de norske fokuserte på kapasitet og sikkerhet. Det var få spørsmål om gass fra norsk presse.

Podkast

Ønsker du å høre Linda Nordbø fortelle om sitt første år i Gassco, og om hvordan hverdagen endret seg for hele selskapet, så hør vår podkast: Å være klar for det uventede. Søk opp Petroleumstilsynet på din foretrukne podkast-plattform.

Er infrastrukturen trygg?

Gassco har i dag i overkant av 350 ansatte, og har som operatør ansvar for sikker og effektiv transport av gass fra norsk sokkel. I tillegg har de et overordnet ansvar for drift og utvikling av infrastrukturen i gasstransportsystemet. Dette systemet er et nettverk på over 8800 kilometer med gassrørledninger

Og nettopp infrastrukturen og sikring ble det etter hvert stilt flere og flere spørsmål om til Nordbø og hennes avdeling.

- Vi merket jo fra norske medier at spørsmålene gikk fra kapasitet over til sikring. Hva gjør vi for å trygge infrastrukturen, og har vi gode nok rutiner? Vi svarte det samme til alle, og det føltes som om svaret ble greit mottatt.

Men hun merket også en dreining mot at det ble stilt spørsmål ved norsk delingskultur, om det var så lurt å være så åpne i en slik situasjon?

- At kartene over rørledningssystemene ligger fritt tilgjengelig, ble det for eksempel spurt mye om. Og om det tillitsbaserte systemet kanskje ble for naivt i en slik type unntakstilstand.

Samhold og stolthet

Randi Viksund er sikker på at den norske modellen er grunnen til at dette ble håndtert såpass bra.

- Åpenheten og tilliten mellom oss, selskaper og myndigheter er hovedårsaken til at dette gikk som det gjorde. Jeg kjente på det flere ganger - hvor privilegert jeg er som får jobbe i et slikt system. Det ble skapt mer samhold og mer stolthet i en situasjon som hadde stort potensial til økt splittelse og splid, sier Randi og fortsetter:

- Det at en kan plukke opp telefonen og raskt få tak i sentrale personer i selskapene, enten ute på sokkelen eller på landanleggene, er utrolig viktig i en slik situasjon. Det samme gjelder myndighetene. Det ble holdt tett kontakt og samtalene var alltid konstruktive.

Spørsmål som ikke kan besvares

Media stilte også en del spørsmål som ikke kunne besvares. For eksempel var mange interessert i å høre om hvordan rørsystemet blir beskyttet. Men også når det gjaldt sikring var åpenhet en nøkkel, ifølge Viksund.

-Vi la oss på en linje i forhold til sikring der vi sa at vi ikke kunne gå inn på detaljer, men at vi hadde høynet beredskapsnivået, satt inn ekstra tiltak og samarbeidet nært med selskaper og myndigheter. Det svaret møtte forståelse.

- Utenom den store oppmerksomheten gav pressen oss gode arbeidsforhold, sier Viksund.

Åpenheten og tilliten mellom oss, selskaper og myndigheter er hovedårsaken til at dette gikk som det gjorde.

Lærdom

Nordbø og Viksund er enige om at tiden før og etter Nord Stream-hendelsen har vært utfordrende, men lærerik.

- Først og fremst var det godt å se at vi faktisk var rigget for dette, sier Nordbø.

Den store oppmerksomheten krevde mye av hele organisasjonen. Kommunikasjonsavdelingen måtte ha tett kontakt med de andre fagmiljøene på huset for å kunne gi presise nok svar.

- Det er jo likt i alle slike organisasjoner, men her stod vi i en situasjon der informasjonsbehovet utenfra nærmest var umettelig. Det krevde mye av alle, men jeg syns vi håndterte det bra, sier Nordbø.

Viksund er glad for spørsmålene de stilte seg internt i første fase. At de bestemte at fokuset måtte være kjerneoppgavene, og at alt annet var underordnet. Likevel mener hun at innsatsen fra alle ansatte har vært ekstraordinær, uten at det i særlig grad har skapt veldig stor slitasje.

- Det ble en slags forsterket opplevelse av at vi alle har en viktig jobb, og at enormt mye og mange, var avhengige av at vi holdt tunga beint i munnen og gjorde jobben vår. Det skapte en boost i organisasjonen.

Tilbake til normalen?

Godt inn i 2023 har oppmerksomheten roet seg noe for de som jobber med kommunikasjon i Gassco. Henvendelsene er færre, og om ikke dagliglivet er tilbake helt slik det var før Nord Stream-hendelsene, så mener Viksund at de er nærmere en normalsituasjon nå.

- Det er vi så absolutt. Men det viktig å minne seg på at dersom en har gode rutiner i en normalsituasjon, vil rutinene også fungere i en krise. Det har vi i alle fall lært av denne tiden. Og så hjelper det at vi øver ofte og jobber med å se for oss ulike scenarioer.

Oppmerksomheten om Gassco har økt, og mye har vært av det gode slaget.

-Vi har fått mye skryt for vår ro og åpenhet, sier Viksund og viser til at dette ble framhevet i begrunnelsen for at Gassco ble tildelt Norsk Petroleumsforenings bransjepris for 2022.

For Linda Nordbø har jobben i Gassco nå blitt litt mer slik hun opprinnelig så for seg. Og godt er det.

- Det første året ble ikke som jeg hadde trodd, nei. Dette snakkes det ofte om rundt kjøkkenbordet hjemme. Og selv om det ikke er like travelt på jobben lenger, føler jeg at Gassco er mer på radaren og i folks bevissthet nå - på godt og vondt.

- En ting er oppmerksomheten som kan være både tidkrevende og slitsom, men det er også en anledning til å få fortelle omverden om hvem vi er og hva vi driver med.

- At vi er til å stole på, og har evnen til å stå støtt i en storm.

Det norske gasstransportsystemet

Transportkapasiteten i det norske rørledningssystemet er i dag om lag 117 milliarder kubikkmeter (Sm3) tørrgass per år. Integrert i rørledningssystemet er tre landanlegg for gass – Kårstø, Kollsnes og Nyhamna – som tar imot rikgass fra feltene. Fra rikgassen blir det skilt ut tørrgass for videre transport gjennom rørledningene til mottaksterminalene i utlandet. Det er fem mottaksterminaler for norsk gass på kontinentet: to i Tyskland, én i Belgia, én i Frankrike og to i Storbritannia. I tillegg har en Nybro i Danmark, som leverer gass til Danmark og videre til Polen

Mesteparten av gasstransportsystemet har felles eierskap gjennom interessentskapet Gassled, med Gassco som nøytral og uavhengig operatør.

Kilde: Gassco

Les flere artikler om sikring: