Olje, energi og klimakamp

Krav om utslippskutt gjør at flere oljeselskaper nå satser på fornybar energi. Men kan havvind noen gang bli like lønnsomt som olje og gass?

Petroleumsnæringen har lenge vært i hardt vær, selv før koronakrise og lave oljepriser.

Myndigheter og eiere krever kutt i karbonutslipp. Investorer trekker ut pengene sine. Aviser tar ikke inn fossile annonser. Kunstnere takker nei til stipend fra oljeselskaper. Ungdom demonstrerer i gatene og vil ha slutt på all oljevirksomhet.

 – Selskapene er utsatt for sterkt press fra flere hold. Presset fra institusjonelle investorer har økt så kraftig i de siste par årene at du ikke lenger kan operere som et stort europeisk olje- og gasselskap uten å ha en strategi for hvordan du skal få ned karbonutslippene. Dette er noe helt nytt, sier Valentina Kretzschmar, leder for bedriftsforskning i det globale analyseselskapet Wood Mackenzie.

Utviklingen rammer særlig de store europeiske selskapene. Myndighetene i Europa krever at selskaper tar hensyn til samfunn og miljø, ikke bare til aksjeeierne. De har også satt klare mål om kutt i klimagassutslipp. Og forbrukerne retter skytset mot oljebransjen når utslippsmålene ikke nås.

Noen oljeselskaper svarer med å investere mer i fornybar energi. Noen trekker seg helt ut av olje og gass. Noen fortsetter som før.

Fornybart blir lønnsomt

Det er nesten umulig for oljeselskaper å bygge ut virksomheten sin innenfor fornybar energi, så lenge den må konkurrere med olje- og gassprosjekter som gir en mye høyere avkastning, uttalte Kretzschmar sommeren 2019.

– Dette var sant i et 60 dollar per fat-scenario, men det gjelder ikke hvis oljen selges for 35 dollar per fat. Med en slik oljepris kan investeringer i fornybarprosjekter gi like stor avkastning som olje og gass, sier hun.

I slutten av mars 2020 publiserte Kretzschmar rapporten «Could clean energy be the winner in the oil price war»? Her hevdet hun at koronakrisen og den lave etterspørselen etter olje har framskyndet overgangen til fornybar energi.

– Det som vi i våre modeller hadde regnet med ville skje om 10-15 år, ser vi nå spille seg ut rett foran øynene våre, sier hun.

Selv om oljeprisen skulle stige igjen, noe Wood Mackenzie antar at den vil gjøre fra 2021, er ikke olje og gass like attraktivt som før.

- Presset mot bransjen øker stadig, og det regnes som risikabelt å investere i den. I tillegg kommer usikkerheten som følge av de store svingningene i oljeprisene, og at olje- og gassprosjekter er svært kostbare å utvikle.

- Til sammenligning har det å investere i fornybarprosjekter klare fordeler, mener analytikeren.

- De representerer lav risiko, lave karbonutslipp og lave kostnader. Mange oljeselskaper innser derfor at det lønner seg å spre virksomheten, og ikke legge alle eggene i én kurv.

Kretzschmar har også registrert en holdningsendring innad i noen av oljeselskapene.

– Det store flertallet av selskapene forholder seg reaktivt til ytre press. Men vi begynner å se at noen faktisk tar ansvar for å begrense skadevirkningene av klimaendringene, sier Kretzschmar.

Hun regner Equinor blant de store i Europa, og ser at selskapet satser sterkt innenfor havvind. De har fått følge av blant andre Shell og Total.

Havvind passer ifølge Kretzschmar svært godt til disse selskapenes kjernekompetanse:

– De kan overføre sine kunnskaper og ferdigheter og bruke dem til å utvikle denne nye vekstsektoren. Vi tror faktisk at havvind kan levere like store utbytter og kontantstrømmer som selskapene er vant til fra sine olje- og gassprosjekter.

Les også:

Ptil får ansvar for havvind 

Slik jobber havvindbransjen med sikkerhet

Hva er havvind?

Nødvendige tiltak

Direktør for klima og miljø i Norsk olje og gass, Hildegunn T. Blindheim, tidfester taktskiftet til desember 2018. Det var da EU lanserte «A clean planet for all» - et strategidokument som anbefalte netto nullutslipp i 2050.

To måneder tidligere hadde FNs klimapanel publisert sin rapport om hvor stor forskjell det er mellom en global oppvarming på halvannen og to grader.

– Alvoret i klimaendringene er udiskutabelt. EU setter en klar retning, og vi skjønte at her må vi skru opp innsatsen og sette oss nye og mer ambisiøse mål enn tidligere, sier Blindheim.

Tiltakene i EU har i stor grad handlet om å bygge ut fornybar energi, men utslippsproblemene lar seg ikke løse ved hjelp av elektrifisering alene. Unionen har industri som må få ned sine utslipp. Stålverk og sementfabrikker krever store mengder strøm og varme, som ikke er mulig å produsere bare ved hjelp av sol og vind. Når ikke gasskraftverk kan brukes som reserveløsning og svingprodusent, må det andre løsninger til. Som for eksempel hydrogen.

– Brenner man hydrogen i stedet for gass, vil et hydrogenkraftverk fungere som et gedigent, utslippsfritt batteri for ulike typer fornybar energi, sier Blindheim.

Dessuten må det bygges fangst- og lagringsanlegg for CO2 for å fange opp utslippene, både fra denne produksjonen og annen virksomhet. Dette må skje i en så stor skala at det etter hvert blir lønnsomt.

– Teknologien er jo moden, men man må få den bygget og rullet ut slik at man får ned kostnadene, påpeker hun.

Nytt veikart

Blindheim ledet arbeidet med å lage et nytt, revidert klimaveikart for oljebransjen. Det resulterte i Konkraft-rapporten «Framtidens energinæring på norsk sokkel. Klimastrategi mot 2030 og 2050», som ble utgitt i mars 2020.

Veikartet slår fast at olje- og gassindustrien i Norge skal kutte sine klimagassutslipp med 40 prosent i 2030 sammenlignet med 2005, og redusere dem til nær null i 2050.

- De absolutte utslippene av klimagasser holder seg på nesten samme nivå fra år til år, selv om bransjen gjennomfører tiltak. Til tross for at vi begynner å se konturene av en nedgang i utslipp fra sokkelen, kommer de til å være stabile eller gå litt opp et par-tre år til. Det skyldes at nye felt blir satt i produksjon, forklarer Blindheim.

- Da bransjen bestemte seg for de nye klimamålene, så den også at det var nødvendig å få på plass nye rapporterings- og oppfølgingssystemer, slik at den kan gjøre opp status underveis og sikre at tiltakene blir gjennomført. Dette systemet skal etter planen være klart i løpet av året.

Les også

Det store taktskiftet: Norges største oljeselskap har skrudd opp egne klimaforventninger med flere hakk. 

Ifølge Blindheim har det skjedd en modning i oljenæringen i de siste par årene. I stedet for å gå i forsvar når den blir utpekt til å være et problem, har den erkjent at den kanskje kan løse mange av utfordringene verden står overfor:

- Dette er en bransje som har krysset Norskerenna og utviklet horisontal boring.  Vi sitter med mye teknologikompetanse, og ikke minst med evnen til å gjennomføre store, krevende industrielle prosjekter, som må til hvis Europa skal greie å nå klimamålene sine, sier direktøren for klima og miljø i Norsk olje og gass.

Ting tar tid

Leder i fagforbundet Industri Energi, Frode Alfheim, var med på å tegne det nye klimaveikartet. Han sier at arbeidstakerne og arbeidsgiverne står sammen om målene - og er enige om virkemidlene.

Ifølge Alfheim handler det om å utvikle teknologi som kan få ned utslippene i egen sektor enda mer, samtidig som ny industri i form av havvind, hydrogen og CO2-fangst og -lagring bygges opp.

– Vi driver jo gruvedrift på en ikke fornybar ressurs, påpeker han. - På ett eller annet tidspunkt begynner gruvene å tømmes, eller ressursene blir vanskeligere og vanskeligere å ta ut.

Arbeidsplassene i olje- og gassnæringen må erstattes, men det vil ifølge Alfheim ta flere tiår, og vi må bygge på det vi har.

– De som snakker om å slutte med olje i 2030, bor i mitt hode på en fjern planet, sier han.

– Hvis vi skulle stengt ned alle utslippspunkt i Norge, hadde det ikke hjulpet det spøtt i den globale klimakampen. Tvert imot. Vi hadde økt de globale utslippene av CO2, understreker han, og viser til at skiferolje fra USA har 57 ganger høyere utslipp av CO2 per produsert enhet enn olje fra norsk sokkel.

Alfheim mener at vi kanskje er for opphengt i at olje er lik drivstoff. Han minner om at petroleum er innsatsfaktor i en rekke industrier, og inngår i et utall produkter vi omgir oss med og er avhengig av – alt fra plast til medisiner og tekstiler. I dag utgjør dette bare 11 prosent av det årlige forbruket av olje og gass, men han tror andelen kommer til å stige i årene framover.

- Korona- og oljepriskrisen kan føre til en økt satsning på havvind, men energiforbruket, og dermed etterspørselen etter olje og gass, vil trolig vokse så snart økonomien begynner å ta fart igjen. Oljenæringen vil fortsatt være det viktigste bidraget til sysselsetting og inntekter til AS Norge, mener forbundslederen, og peker på at havvind og andre nye næringer er avhengige av støtte og subsidier for å bli lønnsomme.

– En subsidiert næring kan ikke bære velferdsstaten, poengterer Alfheim.

– Jeg tror folk flest i Norge skjønner, mer enn noen gang, hvor viktig det er at vi har denne industrien.

- Og at vi har vært så kloke at vi nasjonaliserte eierskapet til olje og gass.