RNNP 2022: Risikonivået flater ut, Ptil etterlyser forbedring

- Det overordnete bildet for 2022 er at risikonivået er uendret. Det har det vært lenge, og det er ikke lenger godt nok, mener Ptil-direktør Anne Myhrvold.

- Isolert sett er årets RNNP-resultater gode, men sett over tid ser vi at utviklingen på viktige områder har stoppet opp. Det er naturlig å spørre selskapene om hva som er årsaken til dette. Hvorfor har utviklingen stagnert, og hva kan selskapene gjøre for å få til ytterligere forbedring av risikonivået, spør Myhrvold.

Utflating

I 2022 var det en økning av innrapporterte hydrokarbonlekkasjer og konstruksjonsskader på sokkelen, mens antall brønnkontrollhendelser gikk ned. Samlet sett var antall hendelser med storulykkepotensial på samme nivå som det har vært hele den siste tiårsperioden.

Også totalindikatoren for storulykker på norsk sokkel ligger på et lavt nivå. Men igjen; der det tidligere gikk jevnt nedover, har indikatoren de siste fire årene flatet ut.

Totalindikatoren viser likevel at næringens arbeid med risikostyring har effekt. Samtidig understreker Myhrvold at historiske resultater ikke gir noen garantier for å unngå fremtidige hendelser.

Negativ utvikling på land

- På noen områder ser vi en negativ utvikling. På landanleggene er det en bekymringsfull økning i tilløpshendelser med storulykkepotensial, da først og fremst hydrokarbonlekkasjer. Vi ser også at antall personskader øker på land, helt motsatt av utviklingen offshore. Det er riktignok store forskjeller mellom de enkelte landanleggene, men totalbildet er at utviklingen går feil vei. Dette er ikke akseptabelt, her trengs det målrettet innsats fra de ansvarlige selskapene, sier Myhrvold.

- Næringen kan ikke la sikkerhetsarbeidet stå på stedet hvil, men må alltid jobbe for forbedring. Jeg etterlyser derfor tiltak for ytterligere reduksjon av risiko, og håper å se resultatene av dette i kommende RNNP-kartlegginger, sier hun.

Energisikkerhet

Ptil-direktøren understreker også at sikkerhet i norsk petroleumsvirksomhet må sees i et større perspektiv.

- Sikkerhetsarbeidet har aldri vært viktigere enn nå. Russlands invasjon av Ukraina har gjort Norge til hovedleverandør av energi til Europa. Denne situasjonen er krevende på mange måter, også når det gjelder det sikkerhet. Norge gir et viktig bidrag ved å opprettholde høy produksjon av olje og gass gjennom fortsatt høy regularitet i leveransekjeden. Produksjonshensyn må likevel ikke gå på bekostning av sikkerheten. Tvert imot: Sikker drift på norsk sokkel og på landanleggene er avgjørende for energisikkerheten i Europa, sier Myhrvold.

Se video fra presentasjonen av RNNP 2022

Under følger noen utvalgte resultater fra RNNP 2022. Rapportene finner du nederst på siden.

Norsk sokkel – storulykkeindikatorer

• Antall hendelser med iboende storulykkepotensial viser et stabilt nivå siden 2012.
• Nivået i perioden 2012-2022 er lavere enn i forrige tiårsperiode.
• I 2022 var det 31 hendelser med iboende storulykkepotensial, seks færre enn i 2021.
• I 2022 var det en økning i antall hydrokarbonlekkasjer sammenlignet med 2021. Samtidig ble antall brønnkontrollhendelser redusert.

Norsk sokkel – totalindikatoren for storulykker

Totalindikatoren for storulykker gir et bilde av bransjens evne til styre forhold som påvirker risiko.

• Totalindikatoren har vist en synkende tendens siden 2006, med en utflating de siste fire årene. Verdien i 2022 var på samme nivå som i 2021.

Norsk sokkel - personskader

• Selskapene rapporterte i 2022 inn totalt 21 alvorlige personskader på innretninger i petroleumsvirksomheten på norsk sokkel, en nedgang fra 27 personskader i 2021.
• Dette er en positiv utvikling, med 0,48 alvorlige personskader per million arbeidstimer i 2022. I 2021 var det 0,63 alvorlige personskader per million arbeidstimer.

Landanlegg – storulykkeindikatorer og personskader

• I 2022 ble det rapportert inn 23 hendelser med storulykkepotensial fra de åtte landanleggene under Ptils ansvarsområde.
• I perioden 2009-2019 ble det rapportert inn under 15 hendelser med storulykkepotensial årlig, men i årene siden har antall hendelser med storulykkepotensial økt. Antall hendelser i 2021 var 19 og i 2022 var det 23.
• Av de 23 hendelsene som ble innrapportert i 2022 var 20 uantente hydrokarbonlekkasjer og tre branner.
• Antall uantente hydrokarbonlekkasjer i 2021 og 2022 var de høyeste antallene rapportert de ti siste årene.
• Alvorlige personskader per million arbeidstimer økte fra 1,26 i 2021 til 1,29 i 2022.

Barriereindikatorene – sokkel og land

Barriereindikatorene i RNNP sier noe om robustheten til å motstå hendelser. Barrierer må fungere når det er behov for dem, og barriererelementer testes og måles derfor opp mot gitte krav. Typiske barrierelementer som testes er brann- og gassdeteksjon, nødavstengningssystemer, brannsikring og brannvannsforsyning og marine systemer.

• RNNP-resultatene for 2022 viser at de fleste barriereelementene er i henhold til bransjens egendefinerte krav. De siste årene har nivået vært noenlunde stabilt.
• For barrierelementer knyttet til isolering og håndtering av energi i forbindelse med hendelser har utviklingen de siste årene snudd i en svak positiv retning, men flere av barriereelementene har fremdeles en feilrate som ligger over bransjens egendefinerte krav.
• Barriereindikatorene viser fremdeles at det er store nivåforskjeller mellom innretningene. 
• På landanleggene viser resultatene for barriereindikatorene en positiv utvikling de siste årene, men det er store variasjoner mellom de ulike anleggene. Noen av landanleggene skårer dårligere enn næringens egne krav.

Vedlikehold – sokkel og land

Vedlikeholdsdata i RNNP omfatter underlaget for vedlikeholdsstyring (merking og klassifisering) og status for utført vedlikehold, etterslep i forebyggende (FV) og utestående korrigerende vedlikehold (KV).  

• De permanent plasserte innretningene har få timer etterslep i det forebyggende vedlikeholdet, men flere innretninger har ikke utført det HMS-kritiske forebyggende vedlikeholdet i henhold til egne frister.
• Samlet sett er det et betydelig antall timer korrigerende vedlikehold for de permanent plasserte innretningene som ikke er utført per 31.12.2022 og omfanget i 2022 er på omtrent samme nivå som i 2020 og 2021. Noen av de permanent plasserte innretningene har et betydelig antall timer korrigerende vedlikehold som ikke er utført per 31.12.2022.
• Timene for det utførte forebyggende og korrigerende vedlikeholdet for de permanent plasserte innretningene i 2022 er tilnærmet lik året før, men antall timer for modifikasjoner og prosjekter er redusert sammenlignet med de senere årene.
• Dataene for landanleggene viser få timer i etterslep i det forebyggende vedlikeholdet, med unntak av ett anlegg.
• Resultatene for landanleggene viser også at det er utført mer forebyggende og korrigerende vedlikehold i 2022 enn tidligere år, men at det fortsatt er mye korrigerende vedlikehold som er identifisert, men ikke utført.
• Dataene for flyttbare innretninger viser store variasjoner i etterslepet i det forebyggende vedlikeholdet og i det utestående korrigerende vedlikeholdet. Dette tilsvarer det vi har sett de siste årene. Flere innretninger har ikke utført HMS-kritisk forebyggende vedlikehold og korrigerende vedlikehold i henhold til egne frister.

Spørreskjemaundersøkelse - dykking

For tredje gang ble spørreskjemaundersøkelsen for dykkepersonell gjennomført. Alle som deltok i en dykkeoperasjon på norsk sokkel i løpet av 2022 ble invitert til å svare på spørsmål om HMS-klima, arbeidsmiljø og helse. Det kom inn 208 besvarelser, og resultatene viser at dykkepersonellet stort sett mener at de dykkemessige forholdene på norsk sokkel er fordelaktige.

• Når det gjelder HMS-klima er det noen utfordringer knyttet til målkonflikt og ytringsklima, men også mange positive svar.
• Av arbeidsmiljøforhold kan det trekkes frem at dykkepersonellet opplever en del fysiske eksponeringer og til en viss grad lav jobbkontroll, men svarer positivt på spørsmålene om leder- og kollegastøtte.
• De hyppigste helseplagene blant dykkepersonell er smerter i nakke/skuldre/arm, utmattelse, leddsmerter og psykiske plager. Relativt høye andeler av de ansatte knytter plagene sine til forhold ved arbeidet.