I 2009 er det rapportert 15 gasslekkasjer fra innretninger på norsk sokkel. Det er over 50 prosent flere lekkasjer enn næringens målsetning, som er under 10 lekkasjer per år. Det er spesielt lekkasjer i kategorien 1-10 kg/s (se forklaring i høyre spalte) som øker.

- Etter flere år hvor industrien har kunnet vise til en positiv utvikling i antall lekkasjer, synes trenden nå å ha snudd. Ptil ser det derfor som helt nødvendig at næringen nå går sammen om nye tiltak og dermed bidrar til at det blir etablert nytt trykk på dette området. sier fagdirektør i Ptil, Øyvind Tuntland.

- Målrettet, og ikke minst kontinuerlig innsats må til for å snu utviklingen, påpeker han.

Stort potensial for forbedring

Hydrokarbonlekkasjer har et storulykkepotensial som kan illustreres ved totalhavariet av Piper Alpha i 1988 på britisk sokkel, med 167 omkomne. Gasslekkasjene har størst potensial for å gjøre skade på grunn av eksplosjonsfaren ved spredning av gass-sky.

Etter å ha observert en negativ utvikling i antall lekkasjer rundt årtusenskiftet, etablerte Oljeindustriens Landsforening (OLF) etter påtrykk fra myndighetene i 2003 prosjektet Gas Leak Reduction Project (GaLeRe). Målet, som var å halvere antall lekkasjer til under 20 lekkasjer per år innen utgangen av 2005, ble nådd.

Arbeidet i OLF-regi ble videreført, med nytt mål om en ytterligere halvering innen 2008. Dette ble nådd allerede i 2007, hvor det var 10 lekkasjer. En enda djervere målsetning ble lansert: 25 prosent ytterligere reduksjon i antall lekkasjer i forhold til 2008-resultatene innen utgangen av 2011.

De siste to årene har imidlertid utviklingen på sokkelen gått feil vei: I 2008 ble det registrert totalt 14 lekkasjer, mens det i fjor altså var 15 slike hendelser.

En sammenligning av lekkasjefrekvens per operatør viser fortsatt at det er relativt store forskjeller mellom operatørene. En sammenlikning mellom norsk og britisk sokkel viser også at det er et potensial for å redusere antall lekkasjer på norsk sokkel.

For landanleggene er utviklingen derimot positiv. Antall hydrokarbonlekkasjer viser en signifikant reduksjon i 2009 sammenlignet med tidligere år.

Ingen markert endring i storulykkesrisiko

Indikatoren relatert til brønnkontrollhendelser har hatt en positiv utvikling de senere år, men viser en økning i 2009, både for produksjonsboring og leteboring.

Antall skip på kollisjonskurs viser fremdeles en positiv utvikling.

Andre indikatorer som reflekterer tilløpshendelser med storulykkespotensial viser et stabilt nivå med ingen eller små endringer.

Skuffende støy-status

Indikator for støyeksponering på innretningene til havs har vist stabile nivåer i hele tiårsperioden. Det gir Ptil grunn til å tvile på om selskapene bruker indikatoren aktivt i sitt arbeid med risikoreduksjon:

  • Det er påvist et relativt høyt antall støyskader. Dette er kroniske skader som forverres med alderen. Spørreskjemaundersøkelsen viser at 37 % oppgir å være nokså ofte/meget ofte/alltid plaget av av høyt støynivå. 5 % som oppgir å være ganske eller svært plaget av svekket hørsel, 45% av disse mener støy i arbeidsmiljøet er årsaken til svekket hørsel.
  • Bruk av personlig verneutstyr er ofte den eneste barrieren mot alvorlig skade. Til tross for god praksis og bruk av dobbelt hørselvern er usikkerheten stor - mange vil oppleve helseskadelig støyeksponering selv om de bruker hørselvern.
  • Entreprenøransattes bruk av håndholdt verktøy ser ut til å ha særlig høy risiko for støybetinget hørselsskade.

- Risiko knyttet til støyeksponering er kjent og støyforhold kartlagt. Dermed er potensialet for støyreduserende tiltak stort. Det som mangler er handling i form av gode, risikobaserte tiltak, understreker fagdirektør Tuntland.

Én dødsulykke, færre personskader

Det var i 2009 én dødsulykke innen Ptils myndighetsområde på sokkelen, på Oseberg B under demontering av stillas.

Alvorlige personskader har vist en positiv utvikling de senere år på innretningene til havs. I 2009 ble det registrert 25 alvorlige personskader på produksjonsinnretninger; 7 på flyttbare innretninger og 11 på landanlegg.

Særlig skadefrekvensen på flyttbare innretninger viser en markant reduksjon sammenlignet med tidligere år. Nivået er nær en tredel i forhold til de foregående to år.

Spørreskjemaundersøkelsen 

Spørreskjemaundersøkelsen ble i år gjennomført for femte gang for sokkelansatte, mens det er andre gang ansatte på landanlegg deltok. Målet med undersøkelsen er å analysere ansattes opplevelse av HMS-tilstanden – og utviklingen av denne over tid.

Drøyt 7000 offshoreansatte og snaut 2000 ansatte på landanlegg deltok. Det tilsvarer en svarprosent på drøyt 30, som er tilstrekkelig til å utføre statistiske analyser.

Undersøkelsen viser at ansattes opplevelse av sikkerheten utvikler seg i en positiv retning. Indeksen for både negativt og positivt formulerte utsagn om HMS-klima viser for eksempel en tydelig forbedring. Det er også en svak forbedring fra forrige undersøkelse i 2008 knyttet til vurderinger av en rekke arbeidsmiljøindekser.

Undersøkelsen avdekker også noen utfordringer:

  • Det er stor variasjon mellom ulike grupper av ansatte i hvordan de opplever HMS-klima og arbeidsmiljø. På landanlegg kommer entreprenøransatte dårligere ut på de fleste områder i forhold til operatøransatte, mens det offshore er mer blandet hvilken gruppe som kommer dårligst ut i forhold til de ulike indekser. Det er også til dels store variasjoner mellom ulike arbeidsområder på opplevelsen av HMS-klima, arbeidsmiljø og helse.
  • 22 prosent av de som oppgir å ha vært utsatt for en arbeidsulykke med personskade offshore sier den ikke er rapportert til nærmeste leder eller sykepleier. På land oppgir 28 prosent ikke å ha rapportert skaden.
  • Halvparten av alle ansatte oppgir at de har vært plaget av smerter i nakke/skuldre/arm, og to av fem ansatte at de har hatt smerter i rygg de siste tre månedene. Det er ikke forskjell på offshore og land på dette, mens det offshore er en betydelig større andel som er plaget med svekket hørsel enn på land.
  • For ansatte på landanlegg viser gjennomgangen av negativt formulerte utsagn om HMS-tilstanden at mangelfullt vedlikehold, språkproblemer og ulike prosedyrer og rutiner på ulike anlegg oppfattes som de mest problematiske forholdene. Med unntak av vedlikeholdsbiten oppgir landansatte at det er bedrede forhold på de fleste sikkerhetsrelaterte områder i 2010 enn ved forrige undersøkelse i 2008.
  • Offshore er det mangelfullt vedlikehold og ulike prosedyrer og rutiner som kommer dårligst ut på tross av forbedringer fra 2008. Påstanden om at rapporter om ulykker eller farlige situasjoner ofte blir "pyntet på", er utsagnet som skårer tredje dårligst.

RNNP og forebygging av akutt forurensning

Målsetningen med kartleggingen i regi av RNNP er å skape et nyansert bilde av utvikling i risikonivå slik at en kan måle effekter av det samlede sikkerhetsarbeidet i virksomheten og bruke ressursene der de har størst effekt.

Filosofien er at det ikke finnes en enkelt indikator som fanger opp alle relevante aspekter av risiko. Utviklingen måles derfor ved å benytte en rekke relevante indikatorer og metoder, som innsamling og analyse av hendelsesindikatorer, barrieredata, intervju med nøkkelinformanter og annet hvert år også en stor spørreskjemaundersøkelse.

Risikoovervåking er viktig fordi det bidrar til at eventuelle negative trender identifiseres tidlig og at ulykkesforebyggende innsats bedre kan prioriteres.Siden 2000 er det samlet inn et omfattende datamateriale som hittil er vurdert for å følge opp utvikling av personellrisiko.

I RNNP-regi er det i 2009 igangsatt et nybrottsarbeid der målet er å utvikle en metode for å utnytte store deler av dette datamaterialet for også å beskrive utvikling i risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutt forurensning.

Målet i år er å videreutvikle relevante risikoindikatorer og metoder - og presentere til sommeren en første rapport om utvikling av risiko for uønskede hendelser som kan føre til akutt forurensning siden 1999. Denne vil danne grunnlag for å kunne måle utvikling i risikonivå for akutte utslipp i årene som kommer og styrke videre arbeidet med å forebygge ulykker i petroleumsvirksomheten.