I løpet av de fem siste årene har petroleumsindustrien iverksatt omfattende arbeid og en lang rekke prosjekter for å redusere risikonivået på norsk sokkel og på landanleggene. (Les mer om noen av de mange prosjektene i siste avsnitt).

Med OLFs Gasslekkasjeprosjekt ble målet som var satt for 2008 - om maksimalt 10 gasslekkasjer større enn 0,1 kg/s – nådd i 2007. I fjor ble 12 lekkasjer av denne typen registrert, to flere enn i 2007. Likevel viser RNNP-målingene at nivået fortsatt er vesentlig lavere enn gjennomsnittet i perioden 2001-2007.

Må holde koken

– Denne utviklingen viser at næringen kan oppnå gode resultater med målrettet og kontinuerlig arbeid. Men ikke minst; at innsatsen må gå over tid, at det ikke nytter å slippe taket, og at en stadig må opprettholde søkelyset på utfordringene – selv om utviklingen går i riktig retning, understreker Ptil-direktør Magne Ognedal.

Spesielt hadde to av fjorårets lekkasjer stort risikopotensial: Oljelekkasjen i utstyrsskaftet på Statfjord A i mai som medførte eksplosjonsfare og storulykkesrisiko, og gasslekkasjen på Oseberg C i september (beregnet til 26 kg/s). Sistnevnte var den nest største lekkasjen i prosessområder i nyere tid - etter gasslekkasjen på Visund i 2006.

Felles innsats

- Det er grunn til å rose næringen for å ha påtatt seg omfattende utrednings- og forbedringsarbeid, og som partene i industrien – med forankring i Sikkerhetsforum - er enige om at er nødvendige tiltak, understreker Ognedal.

- Men denne innsatsen må vise igjen i RNNP-målingene, på både kort og lang sikt, framholder han. – I så måte bærer noen av prosjektene frukter allerede - så som gasslekkasjeprosjektet, poengterer Ognedal.

- Andre forbedringstiltak vil trenge mer tid for å vise igjen, mens målingene av risikonivået samtidig tydeliggjør andre problemområder med behov for innsats og oppmerksomhet, sier Magne Ognedal.

Foruroligende mange støyskader

Fortsatt blir det rapportert om et vedvarende og foruroligende høyt antall støyskader - 623 i 2008, mot 595 i 2007. Indikator for støyeksponering viser ikke forbedring i 2008.

- Det vil si at store arbeidstakergrupper blir utsatt for støy, og dermed risiko for å utvikle hørselsskader, påpeker Ognedal. Han understreker at myndighetenes erfaringer tilsier et stort behov for støyreduserende tiltak i industrien.

Alvorlige personskader 

Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel i 2008. Den siste dødsulykken på sokkelen skjedde på løftefartøyet Saipem 7000 i august 2007.

I fjor ble det registrert 405 personskader på innretninger, mot 437 i 2007 – herav 34 alvorlige personskader mot 36 i 2007.

På samme måte som storulykkesindikatorene, har alvorlige personulykker hatt en positiv utviking de senere år. I 2008 var skadefrekvensen 0,86 alvorlige personskader per million arbeidstimer. Det er signifikant lavere enn gjennomsnittet for foregående tiårsperiode.

Risikonivå på land:

Fra og med 2006 ble landanleggene en del av målingen av risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet. Tre års innsamling av data utgjør imidlertid ikke et solid nok grunnlag for å vurdere trender.

Først etter flere års målinger vil grunnlaget være tilstrekkelig til robuste trendvurderinger.

Om data registrert for 2008:

Fare- og ulykkessituasjoner på land

I fjor ble det innrapportert 92 hendelser relatert til såkalt definerte fare- og ulykkessituasjoner (DFU) for åtte av anleggene i drift. Til sammenligning ble det rapport om 65 hendelser 2007. Denne økningen skyldes hovedsakelig en økende rapporteringsgrad, og ikke en reell økning i antall hendelser.

Gasslekkasjer på land

I snitt representerer antallet ikke-antente hydrokarbonlekkasjene 1,5 per anlegg, og sju av åtte anlegg har rapportert denne type hendelse. Normalisert mot arbeidstimer varierer verdiene fra 0 til 7 per millioner arbeidstimer.

Anleggenes størrelse og natur varierer, og kan være årsaken til den relativt sett store spredningen i antall hendelser per anlegg. Omfanget av konstruksjonsaktivitet og modifikasjoner kan også ha innvirkning.
Personskader på land

Frekvensen av alvorlige personskader i 2008 (0,87 skader per million arbeidstimer) er noe høyere enn frekvensen i 2007 (0,64 skader per million arbeidstimer).

Frekvensen av alvorlige personskader varierer mye mellom anleggene - fra 0 til 1,96 skader per million arbeidstimer. Det har ikke vært dødsulykker på landanleggene i 2008. Den siste dødsulykken var på Nyhamna i 2005.

Pågående HMS-prosjekter i næringen:

Petroleumstilsynet har tillit til at det omfattende arbeidet som pågår i industrien, og som er forankret i Sikkerhetsforum, vil gi HMS-resultater. Her er noen eksempler på tiltak:

  • Kjemisk arbeidsmiljø i olje- og gassindustrien, med formål om at alt arbeid kan foregå på en slik måte at potensiell risiko blir håndtert på et fullt forsvarlig nivå i henhold til Kjemikalieforskriftens bestemmelser.
  • Risikoutsatte grupper, med formål å utvikle et helhetlig bilde av risiko for arbeidsbetinget skade og sykdom for ulike grupper i petroleumsvirksomheten. Herunder kommer Løft for forpleining, med formål å utvikle omforente anbefalinger for å bidra til bedre arbeidsmiljøforhold for forpleiningsansatte.
  • Livbåtprosjektet, med overordnet mål om at livbåtene på norsk sokkel skal fungere i henhold til § 43 i Innretningsforskriften: ” at personell på innretninger skal kunne evakueres raskt og effektivt til et sikkert område under alle værforhold.”
  • Beredskap offshore, med formål å av klare styrker og svakheter i offshoreberedskapen, og måle effekten av utførte forbedringer i løpet av de siste ti årene.
  • Brønnintegritetprosjektet, med formål å kategorisere tilstanden i aktive brønner på norsk sokkel etter at det i 2006 ble fastslått at 18 % av utvalgte brønner hadde integritetsproblemer. Status i 2008 viser at 24 % av de aktive brønnene på norsksokkel har integritetsproblemer av ulik grad.
  • Gasslekkasjeprosjektet (OLF), med formål å gi lederskap, koordinering og fokus til en industrisatsning for å redusere hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s permanent med 50 prosent til under 20 lekkasjer i året før utgangen av 2005. Dette målet ble nådd. Nytt mål etablert i 2006, maksimalt 10 slike lekkasjer i løpet av 2008.
  • Aldrende innretninger, med formål å sikre at industrien har utarbeidet gode standarder og retningslinjer for levetidsforlengelse. Arbeide for lik håndtering av levetidsforlengelse på tvers av nasjonale grenselinjer
  • Tap av anker og posisjon, med formål å fremme sikker forankring og posisjonering i form av beste praksis og utvikling av nye retningslinjer/standarder.
  • Fallende gjenstander, med formål å oppnå beste praksis for å forebygge fallende gjenstander i alle faser fra design til fjerning av utstyr.

RNNP ble igangsatt i 1999/2000 for å utvikle og anvende et måleverktøy som viser utviklingen i risikonivået på norsk sokkel. Arbeidet har en viktig posisjon i næringen ved at det bidrar til en omforent forståelse av utviklingen i risikonivå blant partene.

Motvirke negativ utvikling

RNNP-arbeidet følger utviklingen i risikonivå i petroleumsvirksomheten ved hjelp av ulike metoder som hendelsesindikatorer, barrieredata, intervju med nøkkelinformanter, arbeidsseminarer, feltarbeid og annet hvert år også en stor spørreskjemaundersøkelse.

Resultatene presenteres i årlige rapporter, som også gir grunnlag for å sette i verk tiltak for å motvirke en negativ utvikling. Det er også flere av forbedringsprosjektene som pågår i næringen, eksempler på.