Usikre tider påvirker psyken

Forsvaret har i mange år jobbet systematisk for å ivareta soldatenes psykiske helse. Kan militære metoder for stressmestring også hjelpe oss andre når krig og kriser dominerer?

I Madlaleiren i Stavanger, i et bygg med et enkelt, rødt kors over døra, holder orlogskaptein Jon Fauskanger Bjåstad til. Han er psykologspesialist ved Institutt for militærpsykiatri og stressmestring i Forvarets sanitet, og vet mye om hvordan usikre tider påvirker psyken - og hva som skal til for å ivareta egen psykisk helse når krig og kriser dominerer nyhetsbildet. 

Kort tid etter at Russland invaderte Ukraina i februar 2022 publiserte Bjåstad og kollegene ved instituttet en egen veileder om psykisk helse,  basert på prinsippene som brukes for stressmestring i Forsvarets ulike operasjoner. 

- Kort oppsummert handler veilederen om å være bevisst hvordan du konsumerer nyheter, at du minner deg selv på at du gjør en viktig oppgave, at du lærer deg å kjenne igjen hvordan tankene dine påvirker følelsene dine og at du passer på å ta i bruk ditt sosiale støttenettverk, sier Bjåstad.  

- Og så handler det om å søke hjelp hvis du har behov for det, presiserer han. 

- Da vi ga ut veilederen visste vi ikke hvor bekymret folk var, og vi visste heller ikke hvordan krigen ville utvikle seg. Vi ser nå at veilederen fremdeles er aktuell, og derfor fortsetter vi å vise til den. Ingenting her er nye tanker, men vi vet at rådene virker. 

Åpenhet

Så hva er viktig å gjøre for å klare å holde stressnivået på et akseptabelt nivå? 

- Vi kan snakke om to ting: Det ene er individtiltak, hvor den enkelte lærer seg stressmestring. Det andre er tiltak på systemnivå, hvor det jobbes med arbeidsmiljøet og åpenhetskultur. Vi vet at godt arbeidsmiljø, gode ledere, en fungerende bedriftshelsetjeneste og systemer som for eksempel makkertjeneste virker forebyggende, påpeker Bjåstad. 

Makkertjeneste er et forsvarsbegrep som beskriver hvordan to soldater skal passe litt ekstra på hverandre i felt.  

- Det å ha noen du kan komme til når du har bekymringer, er viktig. Vi vet også at stresset bygger seg opp fortere dersom du for eksempel har belastinger hjemme, samtidig som du er ute på oppdrag. Det kalles kumulativt stress, og er en viktig faktor når stresset tar overhånd. 

Her trekker Bjåstad paralleller til oljebransjen: 

- Offshorearbeidere er også lenge borte fra familien, lever tett på andre, har begrenset bevegelsesfrihet og er derfor prisgitt et godt arbeidsmiljø.  

Snakker med alle

God og åpen dialog er derfor sentralt for å avklare om folk er bekymret. Da kan en kartlegging være lurt. 

- Kanskje burde medarbeidersamtalen inneholde et punkt om hvordan den enkelte vurderer risiko i jobbsituasjonen? Selv om de fleste kanskje ikke bekymrer seg noe særlig, kan det være nødvendig å treffe den gruppen som ikke deler med andre at de er engstelige og stresset. 

Bjåstad har lang erfaring med å besøke soldater på utenlandsoppdrag. Der kalles alle inn til obligatoriske psykologsamtaler. Da senkes terskelen for å kunne snakke om vansker. 

- Vi ber ikke de som har problemer om å rekke opp hånden. Vi snakker med alle. Da er det satt i system og det skapes en relasjon som gjør at det enklere for folk å komme tilbake hvis de har behov for det senere. Vi har også samme type oppfølgingssamtale når soldatene er på vei hjem, i tillegg til en oppfølgingssamtale ett år senere. 

Vi vet at godt arbeidsmiljø, gode ledere, en fungerende bedriftshelsetjeneste og systemer som for eksempel makkertjeneste virker forebyggende.

Følelsesstyrt

Bjåstad har forståelse for at mange opplever økt frykt etter at krigen i Ukraina startet. Samtidig er det viktig å minne seg selv på at vi ikke har noen direkte trussel mot Norge i dag.  

- Vi mennesker er forskjellige i måten vi oppfatter risiko. Noen av oss er mer styrt av følelser enn andre. Denne følelsesstyrte risikovurderingen går mye kjappere enn den mer logiske og sannsynlighetsberegnende vurderingen. Følelsene som situasjonen setter i gang prioriteres først, mens logikk og resonnering kobles på senere. 

- Dét er noe å tenke på i disse dager, når vi hele tiden er omgitt av bilder fra media, som gjerne trigger den følelsesstyrte hjernen, påpeker han. 

Et viktig råd handler derfor om fakta og hvordan vi bør lese og forholde oss til informasjon fra ulike medier.  

- Jeg tror det er lurt å være bevisst på hvor og når vi leser nyheter, fordi vi kan bli overveldet av synsinntrykk og mengde. Vi mennesker er anlagt slik at hjernen vår leter etter trusler og risiko. Det kan derfor være nyttig å ikke sjekke nyheter i det du står opp og like før du legger deg. Da er det psykologiske forsvaret litt dårligere enn når du er våken, advarer Bjåstad. 

Balanse

Balansen mellom å både ha økt årvåkenhet, samtidig som man beholder roen, kan også være krevende.  

- Vi vil at soldater som er ute i en operasjon skal være påskrudde. De skal ha oppmerksomheten rettet mot mulige trusler. Det er de trent på og drillet i. Samtidig er vi opptatt av at de skal skru av når de kommer hjem. Det er viktig for å unngå problemer som for eksempel posttraumatiske stressymptomer. 

Dette skillet mellom årvåkenhet og avkobling er like viktig i andre bransjer. 

- Hvis du hele tiden bekymrer deg, vil du til slutt nå et punkt hvor årvåkenheten fører til en så stor stressreaksjon at du ikke fungerer. Da har du ikke et godt sikkerhetsfokus, sier psykologspesialisten. 

Meningsfullt

Det finnes en rekke teknikker å bruke for å redusere stress. Å lære seg å kjenne igjen når man kommer inn i energitappende grubling, er sentralt. Da er handlingsregler nyttig, som for eksempel å gå i gang med en aktivitet, eller å sette av bekymringstid på slutten av dagen. Stress setter seg gjerne i kroppen, så det å lære seg pusteteknikker eller for eksempel avspenningsøvelser, kan være nyttig.  

- Og så er det viktig å huske at ikke alt stress er dårlig stress. Vi vil jo gjerne ha litt stress for å være aktivert, legger Bjåstad til. 

Det kan også være lurt å minne seg selv på det meningsfulle i arbeidet man gjør. Oljebransjen har for eksempel en viktigere rolle enn noen gang med tanke på å sikre energiforsyning og velferd til Europas befolkning.  

- Når vi står i noe som gir mening, tåler vi i større grad å stå i usikkerhet. 

Hvis du hele tiden bekymrer deg, vil du til slutt nå et punkt hvor årvåkenheten fører til en så stor stressreaksjon at du ikke fungerer. Da har du ikke et godt sikkerhetsfokus. 

Koldtbord av reaksjoner

God informasjon har også en viktig funksjon. Forsvaret jobber mye med å forberede soldatene på hva som er normale reaksjoner. 

- Når soldatene har fått informasjon om hvordan de kan reagere i ulike situasjoner, blir de heller ikke like bekymret over det vi kaller normalreaksjoner, forklarer militærpsykologen.

- Vi har ofte gruppesamtaler om dette, fordi folk gjerne blir bekymret over sine egne reaksjoner. Derfor er normalperspektivet, det å lære folk at det er et koldtbord av muligheter for hvordan du kan reagere, så viktig. Det finnes en rekke forskjellige reaksjoner som er normale etter at du har stått i en tøff situasjon.  

- Det å vite at det er normalt å kjenne på stress og at andre også gjør det, er kanskje lettere å akseptere når du vet at du ikke er den eneste. På den måten kan informasjon virke stressdempende, for det hjelper deg til å tenke at andre også har det sånn, og at dette er normalt. 

 

Psykisk helse på jobb

Her finner du flere tips og råd om psykisk helse i arbeidslivet, hentet fra Idébanken, en kunnskapsbank som formidler ideer og kunnskap om tiltak og erfaringer som kan bidra til bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær. 

Dette kan du gjøre hvis du sliter selv
Halvparten av oss vil oppleve å få psykiske problemer i løpet av livet. Likevel klarer de aller fleste seg godt i jobb.

Hvordan kan DU bidra til bedre psykisk helse på jobben?  
Ofte kan enkle grep bety mye for at arbeidsplassen er et bra sted å være, selv når noen sliter. Det er også mye både ledere, kollegaer, tillitsvalgte og verneombud kan gjøre for å unngå at noen blir psykisk syke av jobben.   

Mestring av stress er et felles ansvar
Stress på arbeidsplassen er ikke nødvendigvis negativt. Det viktige er at alle på arbeidsplassen sammen forbygger skadelig stress og samtidig setter medarbeidere i stand til å mestre det naturlige stresset.

Kilde: Idebanken.org

Les flere artikler om sikring: