Styring av arbeidsmiljø
Beskrivelse
Mangelfull styring av arbeidsmiljø, herunder kartlegginger og risikovurderinger, gjennomføring av tiltak, involvering av fagkompetanse og arbeidstakermedvirkning.
Begrunnelse
Som beskrevet i resultatdelen (kapittel 4.2) gjorde vi i tilsynet flere observasjoner. Det er vår vurdering at observasjonene beskrevet i punkt 5.1.2 – 5.1.7 er av en slik karakter at de enkeltvis og samlet kan tilbakeføres til mangelfull styring av arbeidsmiljø. Våre observasjoner var blant annet knyttet til følgende:
- HMS-program 2024 for Floatel Endurance er en kartleggingsplan hvor det er planlagt 11 ulike kartlegginger tilsvarende de som ble gjennomført i 2020 og 2021. Det kommer ikke tydelig frem hva formålet med kartleggingene er (om det er en repetisjon av forrige kartlegging, om de er verifikasjoner av forrige måling eller om det er mer målrettet mot enkelte grupper eller oppgaver. Det kom heller ikke frem i planen når de ulike kartleggingene skulle gjøres slik at ledere og vernetjenesten kunne forberede innspill.
- I HMS programmet sto det også at SOS kort benyttes for å fange opp risiko som bør adresseres. Derimot var statistikken svært grovt inndelt og skilte ikke mellom ulike innretninger eller tema og var dermed vanskelig å bruke. Det var ingen konkretisering av risiko eller aksjonspunkter som for eksempel kartlegginger eller tiltak.
- FI har nylig gått fra STAR som styrende system til IFS. Styrende dokumenter som adresserer arbeidsmiljø og medvirkning er spredt ut i mange ulike dokumenter og systemer. Det kom frem i intervjuer at mange om bord opplevde det som utfordrende å finne frem i nytt system samtidig med sine faste oppgaver og opplevd høy arbeidsbelastning.
- Flere sjekklister, instrukser og tiltak er lagret på en egen mappe, omtalt som T- driven. De som ikke til daglig jobber med systemene, som for eksempel vernetjenesten, syntes det var vanskelig å finne frem arbeidsmiljødokumentasjon i ulike og nytt system.
- FI har i stor grad satt ut oppfølging av arbeidsmiljø til sin kontraktør innen bedriftshelsetjeneste (BHT). Dette krever en bestillerkompetanse i FI som funnene i tilsynet viser at selskapet i liten grad innehar. Flere av kartleggingene gjennomført etter tilsynet i 2020 var av en overordnet karakter som ga et svakt grunnlag for vurdering og prioritering av tiltak og var ikke i tilstrekkelig grad fulgt opp på gruppenivå.
- Det var mangelfulle og til dels manglende kartlegginger og risikovurderinger av flere faktorer i arbeidsmiljøet som kan medføre risiko for helseskade. Dette gjaldt arbeidsmiljøforhold relatert til ergonomi, fysiske og kjemiske faktorer, samt psykososiale faktorer, se avvik 5.1.3-5.1.8.
- Mangelfull implementering og prioritering av tiltak etter kartlegginger innen både ergonomi, fysisk og kjemisk arbeidsmiljø samt psykososialt arbeidsmiljø.
- Det kom frem i tilsynet at flere av tiltakene har blitt iverksatt offshore uten bruk av fagekspertise involvert. Faglig prioritering og valg av tiltak for å ivareta krav ble dermed ikke sikret, blant annet i utarbeidelse av operasjonelle prosedyrer og retningslinjer som for eksempel støy og vibrasjon.
- Det kom frem ved verifikasjon i styrende systemer om bord at det ikke var en enhetlig dokumentering av implementerte eller forkastede tiltak. Enkelte tiltak hadde tatt svært lang tid å implementere selv om de hadde vært kjent og beskrevet gjentatte ganger, blant annet i AMU-referat. Et eksempel var ny løftebjelke i maskinrom som vil avhjelpe flere tunge vedlikeholdsaktiviteter, denne var enda ikke installert, se også avvik 5.1.7 Ergonomi.
- Flere avvik fra forrige tilsyn innen arbeidsmiljø var ikke tilstrekkelig fulgt opp på overordnet nivå i tråd med tilbakemeldinger mottatt fra Floatel, ref. kapittel 4.2.
Hjemmel
Informasjon og opplæring
Beskrivelse
Det var ikke gitt tilstrekkelig informasjon og opplæring i relevant arbeidsmiljørisiko for ulike grupper om bord på innretningen.
Begrunnelse
- Mangelfull oversikt over arbeidsmiljørisiko ga ikke grunnlag for å identifisere hva som ville være nødvendig og relevant opplæring for ledere og arbeidstakere. I intervjuer kom det frem at opplæring i arbeidsmiljøfaktorer hadde vært på et overordnet nivå og ikke tilstrekkelig knyttet til aktuelle risikoforhold om bord, se avvik 5.1.3-5.1.5 og 5.1.7- 5.1.8.
- Detaljeringsnivå i beskrivelse av arbeidsprosesser ga ikke nok informasjon til å få frem hvilken risiko og tiltak som var aktuelle for ulike grupper ved planlegging og utføring av aktiviteter på Floatel Endurance. For eksempel hvilke støynivå som fulgte med ulike jobber og hvilke konkrete tiltak som skulle sikre at arbeidstakerne ikke ble utsatt for støy over tillatte grenseverdier, se avvik 5.1.3. og avvik 5.1.7 hvor det fremkom at ergonomisk risiko ikke ble vurdert i AT møter.
Hjemmel
Støy
Beskrivelse
Det var ikke sikret at eksponering for hørselskadelig støy ble unngått for arbeidstakerne på Floatel Endurance.
Begrunnelse
- Det var gjennomført en kartlegging av støyeksponering for ulike stillingsgrupper på Floatel Endurance i 2020. Resultatene fra kartleggingen viste at samtlige stillingsgrupper hadde en daglig støybelastning over tiltaksverdi og grenseverdi når bruk av hørselvern ikke var lagt til grunn.
- I rapport fra helseovervåkingsprogrammet for Floatel Endurance og Floatel Superior i 2023 var det oppgitt at det var gjennomført hørselstester av 17 ansatte. Av disse viste 12 redusert hørsel. Videre var det angitt at fire tilfeller av hørselstap sannsynligvis hadde sammenheng med eksponering i arbeidet.
- Det var ikke tilrettelagt for operasjonell styring av støyrisiko:
- Det var ikke etablert støykart for Floatel Endurance. Oversikt over støynivåer i ulike områder på riggen var dermed lite tilgjengelig for personellet om bord. Det fantes en WEAC, men denne viste et lite nyansert bilde av støyforholdene i ulike områder/rom, og var lite egnet, og heller ikke brukt, som operasjonelt styringsverktøy.
- Det var etablert en retningslinje for oppholdstidsbegrensninger og bruk av enkelt og dobbelt hørselvern i ulike støysoner. Denne var imidlertid ikke forankret i noen styrende dokumenter, og var lite kjent og lite brukt på Floatel Endurance. Retningslinjen inneholdt heller ingen informasjon om hva man skulle gjøre dersom man hadde nådd anbefalt oppholdstid i en støysonene, eller hvordan opphold i én støysone ville påvirke tilgjengelig oppholdstid i en annen støysone. Det var heller ikke tilrettelagt for å kunne følge retningslinjen, siden informasjon om støynivåene i de ulike områdene på boliginnretningen var lite tilgjengelig.
- Det var gjennomført en safety kampanje med støy som tema i 2023. Denne inneholdt kun informasjon om helserisiko knyttet til støy Retningslinjen for oppholdstidsbegrensninger og hvordan hørselskadelig støyeksponering skulle unngås på Floatel Endurance var ikke nevnt.
- Det ble opplyst i tilsynet at støy både ble vurdert i arbeidstillatelsene og var et tema i SJA og Tool box talk. Stikkprøver i arbeidstillatelsessystemet av en nylig gjennomført jobb i maskinrom, viste at støy var nevnt. Det var likevel ikke satt noen begrensninger for hvor lenge utførende personell kunne oppholde seg i maskinrommet for å sikre at grenseverdi for støy ble overholdt.
- Vi fikk opplyst i tilsynet at samlet, daglig støyeksponering ikke ble vurdert ved planlegging av jobber. Det var ikke etablert noen verktøy eller rutiner for å sikre at utførende personell ikke ble eksponert for en daglig støydose over grenseverdi. Eksempelvis hadde både forpleiningspersonell og teknisk personell oppgaver på helidekk, hvor høye støynivåer forekommer ved helikoptermottak. Det var imidlertid ikke gjennomført noen vurderinger av hvilke andre oppgaver som burde unngås på samme skift for å sikre overholdelse av grenseverdi for støy.
- Det var ikke etablert noen retningslinjer for vurdering av samlet støyeksponering ved bruk av håndholdt støyende verktøy i områder med høye støynivåer.
Hjemmel
Vibrasjoner
Beskrivelse
Det var ikke sikret at eksponering for helseskadelige vibrasjoner ble unngått for arbeidstakerne på Floatel Endurance.
Begrunnelse
- Det ble opplyst under tilsynet at flere personellgrupper benyttet håndholdt verktøy som generere både støy og hånd-/armvibrasjoner, deriblant nålepikker, muttertrekker, høytrykksspyler osv.
- Det var lagt opp til et system der håndholdt verktøy skulle kartlegges og merkes med en fargekategori som var knyttet opp mot tillatte brukstider. Det ble imidlertid funnet eksempler på håndholdt verktøy som ikke hadde slik merking.
- Det var laget en retningslinje for brukstider for håndholdt verktøy. Denne var imidlertid ikke forankret i noen styrende dokumenter, og var lite kjent og lite brukt på Floatel Endurance. Retningslinjen inneholdt heller ingen informasjon om hva man skulle gjøre dersom man hadde nådd anbefalt brukstid for håndholdt verktøy.
- Det ble nevnt i tilsynet at rotasjon av oppgaver kunne være et aktuelt tiltak for å sikre overholdelse av eksponeringsgrenser ved bruk av håndholdt verktøy. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at rotasjon ville være vanskelig å få til i praksis, da det ikke var tilstrekkelig bemanning til å kunne rullere på oppgavene.
- Retningslinjen inneholdt ingen informasjon om hvordan tillatt brukstid med tanke på støy ville påvirkes ved bruk i områder med annen støy, jf. avvik 5.1.3.
Hjemmel
Kjemisk helsefare
Beskrivelse
Det var ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ved bruk og håndtering av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avga kjemiske komponenter, ble unngått på Floatel Endurance
Begrunnelse
- Sveising
- Det var ikke gjennomført tilstrekkelige kartlegginger av eksponering for sveiserøyk i sveiseverkstedet. Det var kun gjennomført én kartlegging i 2017. Denne viste nivåer av sveiserøyk på opptil 23 % av 15 minutters grenseverdi for total sveiserøyk (uspesifisert), noe som indikerer at det etablerte punktavsuget ikke fjerner all forurensning. Flere av komponentene i sveiserøyk kan ha egne grenseverdier, som er betydelig lavere enn grenseverdien for totalstøv. Dette var ikke vurdert i kartleggingen.
- Det ble opplyst i tilsynet at flere sveisemetoder ble benyttet på Floatel Endurance, deriblant MIG, TIG, pinnesveis og gass-sveising. Hvilke kjemiske komponenter som vil avgis ved sveising, og hvilke forurensningsnivåer som vil oppstå, vil variere med sveisemetode og hvilket materiale det sveises på. Slike variasjoner i forurensningsnivå var ikke vurdert.
- Filtrerende åndedrettsvern vil ikke gi beskyttelse mot enkelte av gasskomponentene som avgis ved enkelte metoder av sveising, deriblant nitrøse gasser og CO/CO Forekomst av slike gasser i sveiserøyk var ikke vurdert. Det var heller ikke verifisert at punktavsuget ville gi effektiv fjerning av slike komponenter i sveiserøyken.
- Det var ikke tilrettelagt for bruk av åndedrettsvern med frisklufttilførsel i sveiseverksted. Vi fikk opplyst at det ble benyttet vifteassistert filtrerende åndedrettsvern med partikkelfilter ved sveising. Gassfilter var ikke tilgjengelig om bord.
- Det ble utført flere arbeidsoppgaver som innebar manuell håndtering av etsende og sterkt etsende kjemikalier på Floatel Endurance, deriblant tilsetting av natronlut (sterkt etsende) til kloakksystemet. Oppgaven innbar både bæring av 10 liters kanner ned i pontongen og manuell påfylling på større tank. Det var ikke gjort vurderinger av muligheten for større grad av automatisering eller innelukking av denne oppgaven.
- Det ble opplyst i tilsynet at flere oppgaver innebar håndtering av og kontakt med diesel. Marine diesel er mistenkt for å være kreftfremkallende, og kan også inneholde benzen. Eksponeringsvurderinger knyttet til benzeninnhold var ikke vurdert.
- Det var ikke gjennomført eksponeringskartlegginger av daglig prøvetaking av helifuel, Jet A-1.
- Kjemikaliestyring
- Stikkprøver i stoffkartoteket viste flere eksempler på sikkerhetsdatablader og risikovurderinger av eldre dato for kjemikalier med høy helsefareklassifisering i henhold til NORSOK S-002, deriblant:
- Natronlut (Caustic Soda 5-50%) fra 2016
- Klor (Ambio Des 15 %) fra 2016
- Chloride test tablets fra 2016 (kreftfremkallende)
- Marine gas oil (diesel) fra 2019
- FI hadde selv satt som internt krav at risikovurderingene ikke skulle være eldre enn fem år, og sikkerhetsdatabladene ikke eldre enn tre år.
- Det var lite beskrevet i gjennomførte risikovurderinger hvilke arbeidsoppgaver og bruksområder risikovurderingen dekket, og hvordan kjemikaliene ble håndtert. Risikovurderingen for natronlut anga for eksempel ikke om kjemikaliet ble håndtert manuelt eller i et mer lukket system. Det manglet dermed beskrivelser av hvilke forutsetninger som lå til grunn for vurdering av risiko, og de vernetiltak som var angitt.
- Oljevent fra kranmotor var plassert i gangvei ved malebu. Det var ikke gjennomført kartlegginger eller vurderinger av hvilke nivåer av oljedamp som ville forekomme i området. Behov for omruting av venten var heller ikke vurdert.
- Det ble opplyst i tilsynet at flere oppgaver som krevde bruk av åndedrettsvern ble utført på Floatel Endurance, og at det for slike oppgaver ble benyttet halvmasker med filter. I henhold til Floatel Internationals retningslinjer for arbeid med farlige substanser, jf. selskapets Safety Manual, skal personell som benytter undertrykksmasker være glattbarberte. Dette kravet ble ikke etterlevd på Floatel Endurance.
Hjemmel
Oppbevaring av kjemikalier
Beskrivelse
Det var ikke sikret at kjemikalier ble oppbevart på en fullt forsvarlig måte slik at helseskader unngås.
Begrunnelse
- Under befaring på innretningen ble det observert flere tilfeller av oppbevaring av brannfarlige og helseskadelige kjemikalier i skap og konteinere med mangelfull ventilasjon, blant annet:
- Skap ved stasjon for helifuelprøver
- Miljøkonteiner med blant annet fat for avhending av malingsrester.
- Kjemikalieskap i ulike verksteder og områder
- Oppbevaring av natronlut i skap ved påfyllingssted.
- Det ble observert flere eksempler på kjemikalielagring med mangelfull tilrettelegging for oppsamling eller drenering av eventuelle spill/søl, deriblant:
- Lagringskonteiner for oljer
- Malebu
- Flere eksempler på IBC-tanker med rengjøringsmidler plassert direkte på dørk eller i ramme uten oppsamlingsmuligheter.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-7 om oppbevaring og håndtering av kjemikalier
Ergonomi
Beskrivelse
FI hadde ikke sikret at arbeidet ble lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser, arbeidsintensitet og liknende om bord på Floatel Endurance
Begrunnelse
Vi avdekket i tilsynet mangler ved kartlegging og risikovurdering av ergonomiske forhold og mangelfulle tiltak for å forebygge muskel- og skjelettplager om bord.
Kartlegging av ergonomiske forhold:
- Det var utført en ergonomisk risikovurdering, «Ergonomic Risk Assessment Floatel Endurance», for forpleiningsselskapets personell og stillingen accomodation technician i mars 2020. En ny og grundigere ergonomisk risikovurdering av forpleiningspersonellets oppgaver ble gjennomført i juni 2021, «Ergonomic Risk Assessment Catering Four Service, Floatel Endurance». Videre var det gjennomført en grovvurdering for FI-ansatte, «Working Environment Risk Assessment» innen flere arbeidsmiljøfaktorer, deriblant ergonomi, i juni 2021. Det ble her avdekket flere bidragsytere til risiko, men risikovurderingen var mangelfull med tanke på å gi et fullstendig bilde av ergonomisk risiko:
- Oppgaver var ikke vurdert ved hjelp av anerkjente og formålstjenlige metoder
- Flere mulige risikoforhold var ikke analysert, for eksempel:
- For teknisk personell observerte vi blant annet følgende: Bytte av drivstoffventil i motorrom, rensing av sjøvannsfilter, manuell håndtering av gassflasker på mer enn 80 kg, trang transportrute til og fra delevasker
- For dekkspersonell: Håndtering av helifuelslange, oppsett av rekkverk til portene på helidekk, håndtering av kroken på hijab-kranen, høy plassering av 25 liters kjemikaliekanner i kjemikalielageret, kjøring av jekketralle opp på rampen og inn til heis, samt mye gåing på dekk og i trapper
- Inkludering av psykososiale faktorer var ikke tilstrekkelig vurdert
- Vi observerte at stolen i krankabinen hadde mangler. Høyden på underarmsstøtten kunne ikke justeres, og det var heller ikke mulig å justere støtten i ryggen.
- På befaringen i boligkvarteret kom følgende fram:
- Mange av benkene i byssa lot seg ikke regulere i høyden, enten fordi de ikke hadde høydejustering, eller fordi den ikke fungerte. De fleste hadde ikke elektrisk høydejustering, jf. NORSOK C-001.
- Det fantes ikke tilstrekkelig antall laken og sengetøy i passende størrelse, noe som vanskeliggjorde arbeidet med sengeskift.
- Gulvet i byssa var vanskelig å rengjøre på grunn av gamle og slitte fliser. Plater og skruer festet til føttene på benkene forsterket dette problemet. Slukene var dessuten små, og vi ble fortalt at de hadde dårlig kapasitet ved spyling av byssa.
- Flere terskler i boligkvarteret gjorde trallebruk unødvendig belastende for forpleiningen.
Tiltak innen ergonomi:
- Forslag til tiltak etter risikovurderingsrapporten fra juni 2021 for forpleiningspersonell, var ikke lagt inn i FI sitt avvikssystem, og foreslåtte tiltak som omhandlet forbedringer som FI var ansvarlige for, ble dermed ikke systematisk fulgt opp. Dette gjaldt for eksempel anskaffelse av glass og tallerkener i melamin.
- I grovvurderingen fra 2021 framgikk det at stillingene repair man og motormann hadde en samlet rød risiko. Denne risikoen så ikke ut til å være håndtert av selskapet. Det lå ingen aksjoner i avvikssystemet som tilsa at selskapet reflekterte over dette, og det kom fram i intervju at avdelingslederne ikke tok dette i betraktning under planlegging i det daglige arbeidet. Ergonomi var dessuten ikke et tema på sjekklisten for arbeidstillatelsesmøtene.
- Det kom fram i intervju at prosedyren «Manual Handling» med tilhørende dokumenter ikke var i bruk.
- Grove ergonomiske risikovurderinger gav et svakt grunnlag for prioritering og valg av tiltak.
- Noen tiltak har tatt lang tid å få gjennomført. Dette gjaldt for eksempel sak om løftebjelke i maskinrommet for å lette manuell håndtering, som var et foreslått tiltak i rapport «Working Environment Risk Assessment» fra juni 2021. Vi fikk opplyst at dette skulle ordnes ved neste verftsopphold, noe som betyr tidligst på slutten av 2025. Riggen var ute av drift i fem måneder rundt årsskiftet 2021/2022, samt nesten hele 2023 og fram til mars 2024, men tiltaket ble ikke gjennomført i disse periodene.
Det var ikke gjort dokumenterte verifikasjoner av gjennomførte tiltak innen ergonomi.
Hjemmel
Psykososialt arbeidsmiljø
Beskrivelse
FI hadde ikke utført nødvendige analyser innen psykososialt arbeidsmiljø slik at helseskadelig eksponering og uheldige fysiske og psykiske belastninger ble unngått for den enkelte arbeidstaker
Begrunnelse
- FI hadde gjennomført en anonymisert spørreundersøkelse, «Brilliant», i 2022 og 2023. Denne ble gjennomført for teamet på broen i april 2022 og for teknisk avdeling, dekk og ledelsen i mai 2023. Da de sistnevnte tre undersøkelsene ble gjort, lå riggen til kai med redusert bemanning. Dette gjorde at resultatene ikke var representative for normal drift, og for ledelsen og dekk var det for få besvarelser til å få ut resultater overhodet. Undersøkelsen inneholdt ikke relevante spørsmål som for eksempel opplevelse av høy arbeidsbelastning eller høyt arbeidstempo. Det nærmeste man kommer disse temaene var et spørsmål om stressnivå og mulighet for støtte i arbeidet.
- Under tilsynet kom det fram i intervju at flere personellgrupper opplevde høy arbeidsbelastning. Dette kom også fram i en grovvurdering i 2021 av samlet risiko for ulike personell grupper i rapporten «Working Environment Risk Assessment». Utover denne grov vurderingen hadde ikke FI gjort mer inngående vurderinger av mulig helserisiko, eller vurdert risiko for feilhandlinger som følge av arbeidsbelastning.
- Mangler ved kartlegging og risikovurdering av psykososiale forhold på Floatel Endurance bidro til et mangelfullt grunnlag for å identifisere og prioritere formålstjenlige tiltak om bord.
Hjemmel
Arbeidstakermedvirkning
Beskrivelse
Mangler ved vernetjenesten om bord på Floatel Endurance.
Begrunnelse
- Det var ikke valgt vara for HVO om bord.
- Hovedaktivitetsområdene om bord hadde ikke verneområder som gjenspeilet dette. I tilsynet (oppstartsmøte og i dokumentasjon) ble det vist til at alle Floatelansatte om bord tilhørte ett verneområde. På organisasjonskartet, i styrende dokument for vernetjenesten (Norwegian Compliance Safety Delegate) og i daglig drift var det derimot to hovedaktivitetsområder på innretningen med hver sin seksjonsleder, en teknisk avdeling og en avdeling for dekk inkludert kontrollrom.
- Det var nylig valgt mange nye verneombud om bord etter tiden hvor innretningen lå til kai. Det kom frem under tilsynet at det ikke har blitt avholdt verneombudsmøter om bord. Dette gjør det vanskelig for VOene å reetablere seg som en samlet verneombudstjeneste og sikre at de blir involvert tidlig nok i saker de skal medvirke i, blant annet HMS-plan eller kartlegginger. Lav bemanning om bord og mange VOer som var nye i rollen, nye om bord eller har vært permittert fra selskapet bidro til at det var lite tid til å sette seg inn i relevante risikoforhold og tidligere kartlegginger for deres verneområde.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering ledelse og medvirkning § 2-2. a og b om verneombudets oppgaver og medvirkning, § 3-1 om inndeling i verneområder og § 3-6 om valg av stedfortreder for hovedverneombudet.
Arbeidsmiljøutvalg (AMU)
Beskrivelse
AMU hadde ikke valgte representanter for alle hovedaktivitetsområdene.
Begrunnelse
Ikke alle hovedaktivitetsområdene var representert i AMU. Se også avvik 5.1.9.
Det var kun fire representanter med stemmerett i felles stedlig AMU (FS-AMU) for Endurance. For arbeidstakersiden var det en representant for dekk og en fra forpleining, og tilsvarende for arbeidsgiversiden. FI har et styrende dokument for vernetjenesten og et for AMU. Det er ikke sammenfall mellom disse dokumentene angående verneområdene, se avvik 5.1.9.
Hjemmel