Mangler med identifisering og oppfølging av barrieresvekkelser (TTS)
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig oppfølging av barrieresvekkelser (med TTS) slik at det var kjent hvilke barrierer og barriereelementer som var ute av funksjon eller var svekket.
Den ansvarlige synes ikke å ha iverksatt tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede barrierer siden det var mange eldre funn fra tidligere TTS-verifikasjoner.
Begrunnelse
På flere innretninger tok det mange år før alle PS'er hadde blitt verifisert.
Equinor presenterte i tilsynet 10. mai en oppdatert arbeidsprosess for TTS. Den beskrev at de viktigste barrierene bør verifiseres (8 PS’er) og at hvert anlegg skal verifiseres hvert sjette år. Avvik fra denne planen skal risikovurderes og TTS utover 6 år vil da kreve en dispensasjon.
Vi har i mange år identifisert og kommentert på mangler knyttet til prioritering og oppfølging av TTS, se eksempelvis ref 3 (Kvitebjørn), ref 7 (TTS i Equinor) og ref 8 (Grane/Breidablikk). Det var lang tid mellom hver TTS på Kvitebjørn. Grane og Breidablikk-prosjektet utførte én TTS i operasjon (TTS-O) på Grane-innretningen og én av designet på Breidablikk (TTS-D). TTS-verifikasjonene på Grane og Breidablikk inkluderte kun noen få PS’er.
Åsgard A sin TTS ble gjennomført i 2016. Per i dag var fortsatt ikke alle funn lukket, Eksempler som Ptil har fulgt opp er;
- Manglende analyser og tiltak med tanke på brannintegritet/tid til brudd.
- Mangler ved overvåking og kontroll på sikkerhetskritiske varmekabler
På Kvitebjørn ble det i forbindelse med TTS i 2011 avdekket at brannvannsystemet ikke oppnådde kravet til responstid til ytterste dyse. Dette forholdet har sannsynligvis vært der fra produksjonen startet i 2004, se forbedringspunkt 5.2.5. Det ble opprettet en intern avviksbehandling av dette i januar 2023 etter vårt tilsyn i 2022
Hjemmel
Bedre identifisering og oppfølging av operasjonelle og organisatoriske barriereelementer
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig identifisering av operasjonelle og organisatoriske barriereelementer slik at det var kjent hvilke barrierer og barriereelementer som var ute av funksjon eller er svekket.
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig oppfølging over tid av nødvendige tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede operasjonelle og organisatoriske barriereelementer.
Begrunnelse
Operasjonelle og organisatoriske barriereelementer (Operasjonelle barriereelementer (OBE) som Equinor velger å kalle dem), var kartlagt tilbake på Kvitebjørn i 2015. Equinor har hatt ulike metoder for oppfølging av disse OBE’ene siden 2015.
I tilbakemelding til oss 28.11.2018 presentert selskapet en plan for oppfølging av OBE i UPN (EPN) og boring og brønn ved hjelp av plattforminterne verifikasjoner (PIV), ref 11. Verifikasjonen av OBEer ble kalt PIV 21 og senere PIV 19. Planen om oppfølging av OBE’er i 2018 inkluderte at alle innretninger skulle gjennomføre to verifikasjoner (med PIV) innen et år etter at sikkerhetsstrategiene var ferdigstilt. For de fleste innretningene skulle da to verifikasjoner vært utført innen 2020.
Vi har i flere tilsyn kommentert på mangler med gjennomføring av PIV på OBEer i forhold til selskapets egen plan i 2018, se eksempelvis avvik i oppfølging av gasslekkasjen på Gullfaks B 20.3.2020, referanse 15.
Deres egen oppfølging med Safety and Operational Evaluation (SOE) har også kommenter på mangler med PIV 21/19, eksempelvis rapporten for Åsgard i 2020, se referanse 17. Det var da i 2020 ikke utført noen egenvurdering av OBE’er (PIV21) på Åsgard A. Åsgard A har etter 2020 gjennomført to plattforminterne verifikasjoner (PIV 19). Det var dokumentert i Synergi 1669926 og i Synergi 1947097. Noen av tiltakene etter den siste verifikasjonen er avsluttet ca et år etter gjennomføring. Dere har informert oss om at det ikke er tidskrav for sluttføring av aksjoner i disse gjennomgangene.
I tilsyn med Johan Sverdrup 16.6.2023 ble en ny metode for trening og verifisering av OBE’er presentert, som gjelder for Equinor.
Hjemmel
Bedre barrierestyring av oscillerende brannmonitorer på Åsgard A
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig oppfølging over tid av brannmonitorene slik at det var kjent hvilke barrierer og barriereelementer som var ute av funksjon eller var svekket.
Begrunnelse
I siste fullskalatest i 2022 oscillerte ikke fire av brannmonitorene knyttet til turret på Åsgard A. I Technical Condition Report var det 7 feil av 74 tester. De tre andre feilene er knyttet til monitorer på tankkdekket der de pekte feil retning, oscillerte ikke eller stod i feil posisjon (stod i «fog» posisjon).
Vi er blitt informert om at fullskalatestingen for 2020 (DISP 205258) ble utsatt i 2020 basert på gode delugetester. Det ble ikke informert i samme DISP om at brannmonitorene hadde hatt mangler i 2015 og 2018. Vi viser til tilsyn på Åsgard, knyttet til barrierestyring og beredskap, se referanse 1 og 2.
Vi har i flere tidligere tilsyn med Equinor observert tilsvarende mangler/avvik med brannmonitorer. Vi viser blant annet til tilsyn på Åsgard i 2015 og 2018, knyttet til barrierestyring og beredskap, se referanse 1 og 2.
Vi er informert om at et sentralt initiativ i EPN vil se på svekkelser med brannmonitorer.
Hjemmel
Bedre barrierestyring av brannvannspumpene på Åsgard A
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig tiltak for å rette opp eller kompensere for manglende eller svekkede brannvannspumper.
Begrunnelse
Vi er informert gjennom intervjuer og dokumenter at det i lang tid har vært utfordring på Åsgard A med vibrasjoner i brannvannspumpene. I 2010 ble en dispensasjon godkjent (DISP 86946) med start av pumpene på bekreftet gassdeteksjon. I godkjent dispensasjon er det beskrevet at avviket fra interne krav kan medføre at brannvannet bruker ca 10 sekund lengre tid til å nå ut til mest fjerntliggende del av brannvannssystemet. Senere ble det også erfarte andre problemer med brannvannspumpene knyttet til diesel i smøreoljesystemet, dette ble beskrevet i 2015.
Svekkelsene ble rapportert inn i TIMP-systemet med karakter D på:
- Smøreolje i mai 2019 (først registrert som mindre svekkelse i 2015)
- Vibrasjon i november 2020
Prosjekter ble igangsatt (DG0) for utbedring av svekkelsene gjennom normale prosjektaktiviteter (milepæler) der DG4 er ferdigstilling av prosjektet:
- Diesel i smøreoljen hadde DG0 den 26.5.2019, DG2 startet på nytt i 2021 og ferdigstilling med DG4 er forventet i 2024
- Utbedre vibrasjoner hadde DG0 fra 2021, opprinnelig ferdigstilling i 2023 og er nå utsatt til 2024.
Hjemmel
Bedre barrierestyring av brannvannsystemet på Kvitebjørn med krav om responstid til ytterste dyse
Beskrivelse
Den ansvarlige synes ikke å ha hatt tilstrekkelig oppfølging av brannvannsystemet slik at det fungerer etter hensikten. Dette for at anleggene skal utformes slik at brannbekjempelse til enhver tid kan foregå hurtig og effektivt og bidra til lavere eksplosjonstrykk.
Begrunnelse
Informasjon om brannvannsystemet på Kvitebjørn er basert på tilsyn med Equinors styring av storulykkerisiko og barrierer på Kvitebjørn i 2022, og informasjon mottatt i dette tilsynet.
I TTS utført i 2011 kunne responstid på vann til ytterste dyse være opptil 45 sekunder, som er avvik fra egne krav i TR1055 PS9.4.4. Kvitebjørn startet produksjonen i 2004, og i TTS fra 2011 er det vist til at systemer også i commissioning (ferdigstilling av anlegget) hadde samme responstid.
Vi er informert om at Kvitebjørn 15.2.2022 vurderte anlegget med en karakter D i TIMP. Det ble den gang ikke utarbeidet noen plan for lukking av denne svekkelsen. Svekkelsen ble heller ikke behandlet i noe beslutningsmøte.
Det ble opprettet en dispensasjon (DISP 242192) januar 2023, se referanse 6 på forholdet. I dette dokumentet er det vist til at det er gjort noen aktiviteter for å redusere responstiden. Dette er ikke fulgt opp videre i tilsynet.
Hjemmel