Formålet med deteksjon og kartlegging av akutt forurensning er å sikre at informasjonen om forurensningen er tilstrekkelig til at de riktige tiltakene blir satt i verk for å stanse og avgrense forurensningen, jf.
rammeforskriften § 48, og at akutt forurensning blir varslet, meldt og rapportert, jf.
styringsforskriften § 29 og
§ 34. Akutt forurensning er definert i
forurensningsloven § 38. Samlet sett skal etterlevelse av de forskjellige kravene knyttet til deteksjon, sikre at all akutt forurensning blir oppdaget, inkludert mindre lekkasjer som kan gi effekter over tid.
Kravene til deteksjon og kartlegging av akutt forurensning omfatter alle typer forurensning (olje, kaks, oljeholdig vann, kjemikalier mv.), og alle deler av miljøet (havoverflate, vannsøyle, sjøbunn, luft). Også overvåking av injeksjonsaktivitet er omfattet av denne bestemmelsen.
Denne paragrafen gjelder deteksjon og kartlegging av forurensning som følge av uønskede hendelser og ulykker, og svikt i barrierer som skal forhindre og stanse forurensning ved kilden. Krav til barrierer for å oppdage unormale tilstander mv. og sikkerhetsfunksjoner følger av
styringsforskriften § 5, jf.
innretningsforskriften § 5 første ledd bokstav h og
§ 8. Dette er generelle krav til sikkerhet etter
petroleumsloven og omfatter også barrierer og systemer for å hindre og stanse akutt forurensning. Barrierer og sikkerhetsfunksjoner som prosessovervåking, herunder trykk-, strømnings- og temperaturmålinger, og deteksjonsutstyr på innretninger under havoverflaten, vil i tillegg kunne gi viktig informasjon for deteksjon og kartlegging av inntrådt, akutt forurensning. Det forventes derfor at informasjon fra barrierene og sikkerhetsfunksjonene også inngår i systemet for deteksjon og kartlegging som nevnt i denne paragrafen andre ledd.
Operatøren må gjøre en vurdering av hvilke typer og mengder forurensning som kan detekteres/kartlegges ved hjelp av barrierene og sikkerhetsfunksjonene som nevnt over, og hvilke som krever andre metoder. Andre metoder/elementer som bør være en del av systemet for deteksjon og kartlegging, er
- deteksjons- og kartleggingsutstyr plassert på innretninger, sjøgående fartøy, luftfartøy og satellitter,
- deteksjons- og kartleggingsutstyr ved innretninger under havoverflaten,
- tilhørende kompetanse for tolkning av informasjon fra de ulike sensorene,
- visuell observasjon av havoverflaten utført av personell på innretninger, sjøgående fartøy og luftfartøy. Observasjoner må være basert på kompetanse for visuell kvantifisering av olje og kjemikalier ved hjelp av arealmåling og bruk av fargetykkelseskart for aktuell olje eller kjemikalietype,
- modellverktøy for prediksjon av transport og spredning av akutt forurensning,
- meteorologiske tjenester som er nødvendig for å understøtte deteksjon og kartlegging.
Kontinuerlig overvåking kan omfatte hele eller deler av innretningene og områdene rundt. For eksempel gjennom radarsystemer på overflaten og systemer for lekkasjedeteksjon som dekker deler av innretninger på havbunnen.
Kartlegging av tykkelsesfordeling som nevnt i sjette ledd, skal gjøres både for å estimere utslippsmengder og som grunnlag for å velge bekjempelsesstrategi. Ved visuell observasjon på havoverflaten bør estimering av oljetykkelse og oljemengde gjøres i henhold til
Bonn agreement oil appearance code (BAOAC).
Kravene om kontinuerlig forbedring fastsatt i
styringsforskriften § 23, medfører også at operatøren skal bidra til nødvendig videreutvikling av verktøy for deteksjon og kartlegging av akutt forurensning.
Aktivitetsforskriften § 57 erstatter fra 1. januar 2019 kravene til å oppdage akutt forurensning som er gitt i tillatelsene til petroleumsvirksomhet etter
forurensningsloven. I de tillatelsene der det er gitt slike krav til deteksjon av akutt forurensning, vil kravene fortløpende bli tatt ut i forbindelse med at det gjøres endringer i disse tillatelsene.