Indikatorene som belyser forhold som påvirker risikonivået i norsk petroleumsvirksomhet går i riktig retning. Ptil-direktør Anne Myhrvold kan nå konstatere at totalindikatoren for storulykker er på sitt laveste nivå noen gang.
- Det er jevnt gode resultat når det gjelder storulykkerisiko. Årets spørreskjemaundersøkelse viser også positiv utvikling for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse. Alt i alt viser RNNP-resultatene for 2019 en stabil eller positiv utvikling for de fleste områdene. Dette er svært gledelig, sier Myhrvold.
- Samtidig er det viktig for meg å understreke at vi ikke må stirre oss blinde på gode resultater. RNNP-tallene kan si oss noe om at næringens arbeid med risikostyring har effekt, altså hva selskapene har gjort riktig fram til nå. Men gode tall i fjor, gir ingen garantier knyttet til å unngå fremtidige hendelser.
- Dette er spesielt viktig å huske på i den situasjonen vi står i nå. Denne våren er selskapene i petroleumsnæringen blitt stilt overfor store utfordringer på grunn av korona-viruset og lav oljepris.
- Det er krevende tider for svært mange, men kravene til sikkerhet står fast, poengterer Myhrvold.
- Stortingets mål er at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innen HMS. Skal vi klare det, må selskapene ha kontinuerlig oppmerksomhet mot effektiv styring av forhold som påvirker risiko. Det gjelder også i den situasjonen vi befinner oss i nå, sier hun, og minner samtidig om viktigheten av at selskapene bruker RNNP-dataene i sitt arbeid.
- Næringen må aktivt bruke RNNP-dataene, som en del av systematisk og forebyggende sikkerhetsarbeid, slik at en ny storulykke ikke skjer, understreker Ptil-direktøren.
Her kan du lese kommentarer til RNNP 2019 fra noen av medlemmene i Sikkerhetsforum.
Under følger et kort sammendrag av hovedfunnene i RNNP 2019:
(Lenker til RNNP-rapportene finner du lengst nede på siden.)
Storulykkerisiko på sokkelen
Antall tilløpshendelser med storulykkepotensial har vist en positiv utvikling fra år 2002. I 2019 var det 38 slike hendelser. Hendelsesfrekvensen i 2019 var på samme nivå som i 2018, og signifikant lavere enn gjennomsnittet for perioden 2009 til 2018.
For de fleste indikatorene knyttet til tilløpshendelser med storulykkepotensial registreres det nå færre enn fem hendelser per år. Ved et så lavt antall må en forvente tilfeldige årlige variasjoner.
Det ble registrert seks hydrokarbonlekkasjer i 2019 (syv i 2018). Dette er det laveste antallet som er registrert. Dette er også første året det ikke er registret lekkasjer med lekkasjerate over 1 kilo/sekund. Det er nå seks år siden det ble registrert en hydrokarbonlekkasje over 10 kilo/sekund.
I 2019 var det 19 brønnkontrollhendelser, 18 av disse var i laveste risikokategori, mens én var klassifisert i mellomste risikokategori (alvorlig). Selv om antall brønnkontrollhendelser økte i 2019 i forhold til 2018 så er frekvensen av slike hendelser, når de normaliserer mot antall borede brønner, innen forventet område i 2019.
I 2019 ble det registret fem skader på konstruksjoner og maritime systemer, mot seks i 2018.
Totalindikatoren, hvor alle tilløpshendelsene er vektet mot iboende ulykkepotensiale, er i 2019 på sitt laveste nivå noen gang. Nivået er statistisk signifikant lavere enn gjennomsnittet i perioden 2009 til 2018. Totalindikatoren viser, på samme måte som oversikten over antall tilløpshendelser, en underliggende positiv trend siden år 2000.
Den positive utviklingen i totalindikatoren tyder på at industrien er blitt bedre til å styre forhold som påvirker risiko. Selv om en indikator basert på historiske tall gir noe relevant informasjon om forhold som påvirker fremtidig risiko gir den på ingen måte nok informasjon om fremtidig risiko.
Barrierer
Industrien bruker i stadig større grad indikatorer som kan si noe om robustheten til å motstå hendelser – såkalte ledende indikatorer. Barriereindikatorer er et eksempel på slike. Denne typen indikatorer sier blant annet noe om barrierenes evne til å fungere når det er behov for dem.
Barriereindikatorene viser fremdeles at det er store forskjeller mellom innretningene. Vi ser over tid en positiv trend for flere av barrierene som har ligget over bransjens egendefinerte krav, men de siste årene har nivået vært noenlunde stabilt. For de fleste barriereelementene viser resultatene for 2019 at disse er bedre enn bransjens egendefinerte krav. Dette kan bety at de siste års oppmerksomhet på barrierestyring i næringen også gir resultater innen dette området.
Vedlikeholdsstyring
Tallmaterialet for de permanent plasserte innretningene viser at det totale etterslepet i det forebyggende vedlikeholdet er høyere i 2019 enn for rapporteringsårene 2017 og 2018. Etterslepet i det forebyggende vedlikeholdet for det HMS-kritiske utstyret er i hovedsak stabilt i hele perioden. I sum er likevel det totale antall timer etterslep lavt.
Det er en betydelig reduksjon i antall timer for det totale utestående korrigerende vedlikeholdet for 2019 sammenlignet med året før.
Storulykkerisiko på land
Fra de åtte petroleumsanleggene på land ble det i 2019 rapportert inn totalt åtte tilløpshendelser med iboende storulykkepotensiale, mot ti i 2018. Av disse åtte var sju uantente hydrokarbonlekkasjer og én brann.
De totalt syv uantente hydrokarbonlekkasjer i 2019 er rapportert på fire av åtte anlegg. Det var to gasslekkasjer mellom 0,1 kg/s og 1 kg/s, tre var mellom 1 kg/s og 10 kg/s, en over 10 kg/s og en væskelekkasje under 1 m3.
I 2019 var det ingen hendelser med antent hydrokarbonlekkasje.
Samlet sett har antall tilløpshendelser med iboende storulykkepotensial vært noenlunde stabilt de siste ti årene.
Barriereindikatorene viser, som på sokkelen, store variasjoner mellom landanleggene. Vi observerer at de siste årene har resultatene også stabilisert seg på anleggene på land.
Det totale etterslepet innen forebyggende vedlikehold har siden 2016 vist en økende tendens. Etterslepet knyttet til forebyggende vedlikehold på HMS-kritisk utstyr er noenlunde stabilt i samme periode.
Personskader og ulykker
Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel eller på landanleggene i 2019.
I 2019 ble det registrert 230 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. I 2018 ble det rapportert 196 slike skader. 32 av disse ble klassifisert som alvorlige i 2019 mot 25 i 2018.
På lang sikt var det i perioden 2008 til 2013 en nedadgående trend i frekvensen av alvorlige personskader. Etter 2014 ser vi en mer varierende utvikling og det er en økning fra 2018 til 2019. Frekvensen for alvorlige personskader på sokkelen var 0,7 skader per million arbeidstimer i 2019. Endringen er ikke statistisk signifikant sett i lys av foregående tiårsperiode.
På landanleggene ble det i 2019 innrapportert sju hendelser som oppfyller kriteriene for alvorlig personskade. Tilsvarende tall for 2018 var ni. Det er i 2019 rapportert 9,7 millioner arbeidstimer.
Skadefrekvensen for alvorlige personskader på landanleggene i 2019 var 0,7 skader per millioner arbeidstimer. Dette er samme nivå som på sokkelen. Sammenlignet med de ti foregående årene er skadefrekvensen innenfor forventningsområdet.
Spørreskjemaundersøkelsen
I 2019 ble det igjen gjennomført en omfattende spørreskjemaundersøkelse blant dem som arbeider på norsk sokkel og på landanleggene. RNNPs spørreskjemaundersøkelse gjennomføres annethvert år.
Resultatene fra undersøkelsen gir et overordnet bilde av de ansattes egne vurderinger av HMS-klimaet og arbeidsmiljøet på sin arbeidsplass.
Spørreskjemaundersøkelsen blant de ansatte offshore viser at det har vært en positiv utvikling fra 2017 til 2019. Dette gjelder både for HMS-klima, opplevd risiko, arbeidsmiljø og spørsmål knyttet til helse.
HMS-klima vurderes signifikant bedre i denne kartleggingen sammenlignet med 2017 på flertallet av spørsmål. Resultatene i 2019 er generelt tilbake på samme nivå som i 2015, men ikke tilbake til samme positive nivå som i 2013.
Spørreskjemaundersøkelsen blant de ansatte på landanleggene viser også en positiv utvikling sammenlignet med forrige gang undersøkelsen ble gjennomført. Dette gjelder både for HMS-klima, arbeidsmiljø og helseplager.