Sikkerhet døgnet rundt

Havindustritilsynet (Havtil) har sett en bekymringsfull utvikling i bruk av utvidet arbeidstid i petroleumsnæringen. Funn i tilsyn viser at arbeidstidsbestemmelsene brytes og at det gjøres for lite for å vurdere negative konsekvenser av utstrakt overtidsbruk og utvidede oppholdsperioder.

- Vi ser at arbeidstid i liten grad blir sett på som en risikofaktor, sier Elisabeth Lootz, sjefingeniør i fagområdet Arbeidsmiljø i Havtil.

Hun stiller spørsmål til hva det betyr å jobbe utover 12 timer:

- Hvordan sikrer selskapene at de har kontroll over eksponering, når grenseverdier for støy og kjemikalier er satt til 12 timer?

- Hva betyr lange arbeidsdager for evnen til å opprettholde en god situasjonsforståelse og rask respons når hendelser oppstår?

- Hva betyr arbeidstid for risikoen for feilhandlinger og - hva betyr det for den enkeltes helse?

Mangler kompetanse

Lootz mener at selskapene gjør for lite for å vurdere de negative konsekvensene av overtidsbruk. Hun etterlyser større involvering fra fagfolk med kompetanse på psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø og menneskelige faktorer, til å vurdere risiko og foreslå tiltak.  

- Det er ofte mangelfull kunnskap om arbeidstidsbestemmelsene blant de som planlegger arbeidet offshore, påpeker hun. 

Særlig bekymringsfullt er det at Havtils tilsyn avdekker de samme problemene gjentatte ganger hos de samme selskapene.

- Det viser at noen selskaper har en svak styring av arbeidstid og at det er behov for bedre forståelse for hvilken risiko økt arbeidstid innebærer. 

Se video: Erfaringer fra tilsyn

Se Elisabeth Lootz’ innlegg på vårt seminar om menneskelige muligheter og begrensninger 26. september 2023.

Arbeidstid, skiftarbeid og risiko

Elisabeth Goffeng ved Statens arbeidsmiljøinstitutt, STAMI, forsker på skiftarbeid. Hun peker på at nattarbeid øker risikoen for fatigue og feilhandlinger på kort sikt, og på noe lengre sikt - helseproblemer. 

- Har du vært våken for lenge, kan søvnen ta overhånd og du får et såkalt mikrosøvnutfall. Det skjer typisk sent på et nattskift, og kan vare fra et sekund til et helt minutt - og det er ikke alltid du merker utkoblingen engang, forteller hun. 

Lange dager sliter på helsa

Studier viser at akkumulering av tretthet over tid ved lange dager, kan føre til slitasje på kroppen og øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Nyere studier viser også en svak sammenheng mellom lange arbeidsdager og depresjon, mens andre studier viser forhøyet risiko for brystkreft for de som jobber mange netter på rad over flere år.  

Goffeng mener at funnene gir grunn til å være varsom med lange perioder med nattarbeid. Hun trekker fram at pauser ser ut til å ha en beskyttende effekt, og at det er viktig at arbeidsgivere legger til rette for tilstrekkelig hvile mellom lange økter med nattarbeid. 

- Selv om sammenhengene er moderate eller svake, bør arbeidsgivere, i samarbeid med ansatte, gjøre grundige vurderinger av om arbeidstidsordninger med lange dager er forsvarlige. De bør se på lengden på arbeidsdagen, pauser, plassering av arbeidstiden i døgnet og om ordningen fører til søvnunderskudd, anbefaler Stami-forskeren. 

- Det handler ikke om å fjerne alt skiftarbeid, men om å finne gode løsninger som begrenser de negative konsekvensene mest mulig. 

Arbeidsbelastning

Det er imidlertid ikke bare skiftarbeid og lange dager som påvirker oppmerksomheten vår på jobb, men også hvor krevende arbeidsoppgavene er. Goffeng viser til en studie gjort på piloter som jobbet flere lange dager på rad. Den viste at reaksjonstiden økte signifikant for hver take-off og landing pilotene gjorde.   

- Risikoen for å gjøre feil øker med arbeidsbelastning, ikke bare antall timer. Derfor er det også viktig å se på den totale belastningen ved skiftordninger og tilpasse tiltakene til arbeidsoppgavene som skal utføres, sier Goffeng. 

Se video: Forskningsbasert kunnskap om skiftarbeid – risikofaktorer på kort og lang sikt

Se Elisabeth Goffengs innlegg på vårt seminar om menneskelige muligheter og begrensninger 26. september 2023.

Stami: Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet

• Rotere skift i retning med klokken
• I minst mulig grad starte skiftet før klokken 07.00 om morgenen der arbeidets art gjør det mulig (må avtales)
• I størst mulig grad unngå å jobbe mer enn 10 timer per dag
• I størst mulig grad unngå å jobbe mer enn 48 timer per uke
• Minimum 11 timers hvile mellom skift
• Legge til rette for minst 30 minutters pause hver fjerde time
• Legge til rette for powernaps på jobb der arbeidets art gjør det mulig (må avtales)
• Involvere de ansatte i turnusplanlegging
• Tilpasse skiftordninger etter alder – belastningene øker med alder. 

Kilde: Stami - Råd om arbeidstid med hensyn til helse og sikkerhet