Hopp til hovedinnhold
Til Tema og fagstoff
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

50 år med sikkerhet

Bildet er fra midten av 1970-tallet og viser plattformer under bygging i Gandsfjorden ved Stavanger Foto: Øivind Anda Pettersen/Norsk Oljemuseum
Norges oljehistorie handler om plattformer og ingeniørkunst, men er også en fortelling om hvordan det norske sikkerhetsregimet har blitt til. Om regelverk og ulykker, tilsyn og triumfer. Om den norske modellen. Og om tillit og ansvar.

I denne utgaven av Dialog markerer vi 50-årsjubileet med noen fortellinger fra tiårene som har gått siden oljeleterne kom på 1960-tallet og fram til i dag.

Når vi ser bakover, ligger historien fast. Likevel var det ikke gitt at det skulle bli akkurat slik. Ting kunne vært annerledes. For ingen historiske situasjoner har bare ett utfall. Historien blir skrevet med de valgene vi mennesker tar. Politikerne, embetsverket, selskapsledelsen, de ansatte, du, jeg.

Her er noen av fortellingene fra de siste  tiårene som har gått:


Hvis du ønsker å få tilsendt papirutgaven, kan den bestilles på e-post:
dialog@ptil.no.

Husker du?

Er du gammel nok til å huske da de første oljefolkene kom til Norge på 1960-tallet? Husker du boreplattformene? Funnet av Ekofiskfeltet i 1969?  

Husker du de politiske diskusjonene? Opprettelsen av Oljedirektoratet og Statoil i 1972? 

Husker du tragediene? Ulykkene de første årene? Bravo-utblåsningen i 1977? Kielland-katastrofen i 1980? Husker du de som omkom? De alvorlige personskadene?  

Husker du triumfene? Byggingen av digre betongplattformer og dekk av stål. Jubelen da Gullfaksfeltet ble funnet? Troll? Johan Sverdrup? 

Husker du krangelen mellom partene på 1990-tallet, opprettelsen av Sikkerhetsforum og starten på RNNP? 

Husker du Ormen Lange og rekordene under vann? Husker du oljeprisfall, fusjoner og oppkjøp? Alle de små og mellomstore selskapene som kom – og gikk? 

Husker du da Ptil ble etablert i 2004? Husker du at vi fikk ansvar for petroleumsanlegg på land? At vi stadig utviklet regelverket, og fikk utvidet ansvarsområde?  

Husker du at ingenting av dette kom av seg selv? 

Våre valg

Når vi ser bakover, ligger historien fast. Likevel var det ikke gitt at det skulle bli akkurat slik. Ting kunne vært annerledes. For ingen historiske situasjoner har hatt bare ett utfall. 

Historien blir skrevet med de valgene vi mennesker tar. Politikerne, embetsverket, selskapsledelsen, de ansatte, du, jeg. 

Heller ikke oljehistorien handler om tilfeldigheter. At rikdommen befant seg under havbunnen vår kunne vi riktignok ikke gjøre noe med, det var et lykketreff. Resten handler om våre valg.  

Vi valgte å etablere klare skiller mellom politikk, forvaltning og forretningsvirksomhet. Vi valgte å sette krav til selskapene.

Vi valgte å prioritere sikkerheten først.  

Vi valgte å gjøre sokkelen norsk, innføre trepartssamarbeid og sikre de ansatte rett til medvirkning. Vi valgte å lære av ulykkene.  

Vi valgte å stole på hverandre og bygge tillit.

Fortellinger om fortida

Å kjenne oljehistorien er viktig. Ikke bare for å vite hvor vi kommer fra, men også for å forstå hvorfor det norske sikkerhetsregimet er utformet slik det er. 

Hvorfor er tillit så sentralt? Hvorfor er regelverket funksjonsbasert? Hvorfor må selskapene tenke risiko allerede i designfasen? Hvorfor er ansvarsplassering avgjørende? Hvorfor krever vi kontinuerlig forbedring?  

Hvorfor har storting og regjering gjentatte ganger kunnet slå fast at ambisjonen om at norsk petroleumsvirksomhet skal være verdensledende innenfor helse, miljø og sikkerhet?  

Og hvorfor er det akkurat Ptil som har fått myndighetsansvar for nye områder som havvind, C02-håndtering og havbunnsmineraler?

Verdifulle erfaringer

I 2022 er det 50 år siden Stortinget vedtok å opprette Oljedirektoratet og ga etaten myndighetsansvar for sikkerhet og ressursforvaltning på norsk sokkel. For 18 år siden ble direktoratet delt i to, og sikkerhetsdelen ble til en egen etat; Petroleumstilsynet. 

Oljedirektoratet, senere Ptil, har vært helt sentral i utformingen av regimet som dagens sikkerhetsnivå bygger på. Modellen er robust, men skal den bestå, må den respekteres av alle parter. 

Akkurat nå det full fart i olje og gass, med en rekke nye utbygginger på vei. Samtidig ser vi starten på et grønt skifte, der oljeselskapene jobber for lavere klimautslipp, investerer i fornybar energiproduksjon og utforsker nye satsingsområder.  

Kunnskap om historien, erfaring og læring er et viktig grunnlag for dagens sikkerhetsarbeid – og for de valgene vi står foran, både når det gjelder videreutvikling av petroleumsvirksomheten og satsingen innenfor nye områder.