SINTEF har på oppdrag fra Havindustritilsynet (Havtil), utarbeidet en rapport som undersøker utviklingen innen ROV-inspeksjon og operasjonsaktiviteter, med fokus på landbasert kontrollrom, og mulige konsekvenser for integritetsvurderingene på norske undervannsanlegg. ROV er betegnelsen på fjernstyrte undervannsfartøy (Remote Operated Vehicle).
Bakgrunnen for oppgaven er den pågående utviklingen mot bruk av kontrollrom på land (ROC, Remote Operations Centre) i forbindelse med ROV-inspeksjon og operasjoner på undervannsanlegg.
Studien er gjennomført for å forstå disse endringene og for å belyse fordeler og ulemper dette kan medføre for inspeksjonsresultatene og dermed integritetsvurderingene for undervannsanlegg på norsk sokkel.
Målet er å få en oversikt over hvilke ROV-konsepter som finnes for gjennomføring av ROV- inspeksjon og -operasjon, og sammenligne disse med tradisjonell IMR-operasjon (Inspection, Maintenance, and Repair).
Rapporten gir en status på i hvilken grad landbaserte kontrollrom (ROC) benyttes. Videre vurderes mulige fordeler og ulemper ved denne utviklingen -, ikke for å styre, kvalifisere eller godkjenne utviklingen, men for å sikre et korrekt risikobilde. Slik kan oppfølgingsfokus dreies mot områder med endret risikoprofil.
Rapporten påviser ingen fundamentale endringer i integritetsvurderingene ved bruk av ROC, men alle konsepter har styrker og svakheter.
I dag benyttes ROC i noen utstrekning, ofte i kombinasjon med tradisjonell IMR- operasjon med flere ROVer, hvor noen ROVer kan styres fra land. Flere andre ikke-konvensjonelle IMR-konsepter er under planlegging og i kvalifiseringsfasen.
Økt bruk av ikke-konvensjonelle IMR-løsninger gir lavere karbonavtrykk, bedre arbeidsmiljø og økt fleksibilitet. Utfordringer knytter seg til tilgang på verktøy og behov for robuste prosedyrer og opplæring for de nye konseptene.
Rapporten viser blant annet til at det er en kompleks organisering og kommunikasjon omkring håndtering av inspeksjonsdata og informasjon inn mot integritetsvurderingene. Dette er ikke direkte relatert til bruk av ROC, men også typisk for dagens praksis og krever derfor fortsatt oppfølging.
Rapporten anbefaler å sikre at valg av ROV-IMR-konsepter tilpasses operasjonens kritikalitet, å styrke opplæring og prosedyrer i tråd med Human Factors- og MTO-prinsipper, samt å følge opp kommunikasjonskvalitet som en kritisk faktor. Videre arbeid bør sette søkelys på kunnskapsinnhenting fra ROV-piloter, ny teknologi og vurdering av IMR-inspeksjonsmetoder.