- Lange arbeidsdager og overtid øker risikoen for helseskader, fastslår Morten Lunde i fagområdet Arbeidsmiljø i Havtil.
Normert arbeidstid i petroleumsvirksomheten til havs er tolv timer. Tilsyn fra Havtil og tall fra Risikonivå i norsk petroleumsvirksomhet (RNNP) viser imidlertid en utstrakt bruk av overtid utover tolv timer og arbeid utover fjorten dager.
En kartlegging om arbeidstid i petroleumsvirksomheten fra SINTEF Digital i 2022, bekrefter at det har vært en økning i bruken av overtid og utvidet oppholdstid de siste ti årene. I tillegg har Havtil i tilsyn sett brudd på arbeidstidsbestemmelsene.
- Overtid er i seg selv en eksponeringsfaktor som både kan gi helse- og sikkerhetskonsekvenser. I tillegg vil overtid øke risikoen for eksponering for en rekke andre faktorer, som for eksempel støy, sier Lunde.
- Når arbeidstiden utvides, øker eksponeringsvarigheten og dermed også risikoen for å utvikle sykdom og skader.
I praksis kan dette bety at enkelte arbeidsgrupper eller enkeltpersoner ikke kan arbeide mer enn tolv timer per dag.
- For enkelte grupper er det allerede i dag slik at eksponeringsbegrensinger knyttet til for eksempel støy innebærer at de ikke en gang kan arbeide tolv timer uten at det må gjøres tilrettelegging av arbeidsoppgaver.
Hva sier regelverket om overtid?
Ifølge arbeidsmiljøloven 10-6 om overtid, må ikke arbeid utover avtalt arbeidstid gjennomføres uten at det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.
Støy
Erfaringer fra tilsyn viser omfattende bruk av overtid og at risiko forbundet med økt eksponeringstid ikke blir vurdert i tilstrekkelig grad.
- Vi kjenner til et tilfelle hvor et selskap undersøkte årsaker til arbeidsrelaterte støyskader. De fant at en medvirkende årsak til tre av elleve tilfeller var manglende kontroll på eksponeringstid og høy arbeidsbelastning.
Siden 2017 har antallet rapporterte arbeidsrelaterte støyskader ligget stabilt på mellom 180 og 200 tilfeller årlig. Dette til tross for at industrien i stor grad har etablert regimer og verktøy for å styre eksponering.
Lunde stiller spørsmål ved om mangelfull kontroll på støyeksponering ved overtidsarbeid kan være en del av årsaken til at bransjen ikke ser den ønskede og forventede nedgangen i arbeidsrelaterte støyskader:
- Regimene som selskapene har etablert for å styre eksponeringsrisiko er i stor grad tilpasset en tolvtimers arbeidsdag. Har de da tatt høyde for arbeidsperioder opp mot 16 timer og reduserte eksponeringsfrie perioder?
Grenseverdier
I regelverket er det satt grenseverdier for blant annet støy og kjemisk eksponering basert på åtte timers arbeidsdager og fem dagers arbeidsuker. I tillegg vurderes hviletiden mellom eksponeringer og antall eksponeringsdager per uke.
For å tilpasse grenseverdiene til arbeidstid offshore brukes en korrigeringsfaktor som tar høyde for 12-timers arbeidsdager.
Grenseverdien for støy er i regelverket satt til et ekvivalentnivå (gjennomsnitt) på 83 dBA over tolv timer. Denne grenseverdien er angitt som en dose, og utslag av endringer i arbeidstid kan derfor beregnes matematisk. Det betyr at dersom arbeidstiden og eksponeringstiden økes fra 12 til 16 timer (30 prosent), vil grenseverdien reduseres tilsvarende.
Når arbeidstiden utvides, øker eksponeringsvarigheten og dermed også risikoen for å utvikle sykdom og skader.
Vurdering av støy som en faktor ved overtid
– Det er selskapene som har ansvar for å registrere og følge opp arbeidstid slik at brudd på bestemmelser om overtid unngås. Det er også selskapenes ansvar å sikre et fullt forsvarlig arbeidsmiljø også ved arbeid utover alminnelig arbeidstid, understreker Lunde.
Når forsvarligheten av overtid og utvidet oppholdstid skal vurderes for støy, må følgende inkluderes for å sikre arbeidstakerens helse:
- Er støyeksponering en risikofaktor for personellet som skal arbeide overtid?
- Har en tilstrekkelig oversikt over støyeksponering personellet som skal jobbe overtid har hatt i løpet den aktuelle arbeidsdagen, før det skal arbeides overtid?
Dersom svaret er ja:
- Hvordan vil overtid, med økt eksponeringstid og mulig redusert restitusjonstid, påvirke støyeksponeringsrisiko og risiko for utvikling av støyskader?
- Hvordan vurderes den økte arbeidstiden opp mot grenseverdi, og hvilke justeringer må gjøres?
- Er verktøyene som benyttes i den operasjonelle styringen av støyeksponering (kalkulator, oppholdstidsbegrensninger, brukstider, støykart o.l.) tilpasset bruk av overtid?
- Finnes det, og kan det gjennomføres forebyggende og eksponeringsbegrensende tiltak for å sikre nødvendig forsvarlighet?
- Vil overtid kunne gjennomføres på en forsvarlig måte uten at risiko for støyskader økes?
Merk: Ved bruk av overtid må tilsvarende vurderinger gjennomføres for alle relevante risikofaktorer, som for eksempel ergonomisk belastning og kjemisk eksponering.
Hva sier regelverket om arbeidstid og helse?
Arbeidsmiljøloven 10-2 (1): Arbeidstidsordninger skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger, og slik at det er mulig å ivareta sikkerhetshensyn.
Arbeidsmiljøloven 4-1 (1): Arbeidsmiljøet i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og samlet vurdering av faktorer i arbeidsmiljøet som kan innvirke på arbeidstakernes fysiske og psykiske helse og velferd. Standarden for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø skal til enhver tid utvikles og forbedres i samsvar med utviklingen i samfunnet.