På Sikkerhetsforums årskonferanse i Stavanger 6. juni, fortalte Cay Nordhaug og Lene Gjødestøl om dysleksiprosjektet og hva det har betydd for Glencore Nikkelverk i Kristiansand.

Bak prosjektet sto de to erfarne operatørene Roald Sandal og Arild Magnussen. Begge hadde i årevis møtt på store utfordringer på arbeidsplassen på grunn av dysleksi.

Se video om prosjektet

Roald Sandals utfordringer ble starten på verdens første dysleksivennlige arbeidsplass.

Roald og Arild

Det hele startet da de to kollegaene valgte å ta et oppgjør med hvordan arbeidsdagene deres hadde blitt. For fra å være en praktisk jobb, krevdes det nå stadig mer lesing, skriving og rapportering.

- Roald er spesialist på den maskinen han er best på. Det er veldig få som kan den like godt som han. Men det han ikke kan, er å skrive. Arild kan ikke lese. Det har vært hans største hemmelighet, fortalte Cay Nordhaug, tidligere hovedtillitsvalgt på Glencore Nikkelverk, i sin presentasjon på årskonferansen. 

Konsekvensene var stor frustrasjon i arbeidshverdagen. Roald slet med å føre dagrapporter på tavlen, mens Arild hadde problemer med å lese instrukser og skjemaer.

Dette ble et økende problem etter hvert som bedriften økte fokuset på avviksrapportering og innførte bonusordninger knyttet til antall innmeldte avvik.

Frustrasjonen førte til at Roald og Arild til slutt våget å stå fram med utfordringene sine og skamfølelsen de hadde båret på gjennom hele livet.

- Roald fortalte at han ble kalt dum. Han ble stemplet som problembarn av lærerne, som sa at han kom til å ende som kriminell.

Unikt samarbeidsprosjekt

- Fagforeningen hadde visst om utfordringene ganske lenge, men vi fikk ikke lov til å si det videre til ledelsen. De ansatte var redde for å miste jobben på grunn av lese- og skrivevanskene sine, fortalte Nordhaug.

Men da hemmeligheten endelig ble kjent i 2017, samlet partene seg om et unikt samarbeid hvor et utvalg med ansatte, representanter fra fagforeningen og ledelsen ble satt sammen.

Utvalget satte så i gang en omfattende innsats for å lære mer om dysleksi, å sette ord på problemene og å finne praktiske løsninger. Prosjektet var forankret i toppledelsen og alle med personalansvar fikk kurs om temaet.

Det aller viktigste var likevel å skape en felles åpenhetskultur slik at ingen lenger skulle trenge å skamme seg. Her spilte fagforeningens tette bånd til de ansatte en avgjørende rolle.

- Det som skjedde når vi delte opp opplæringen i små grupper var fantastisk. I hvert eneste møte var det noen som åpnet seg og fortalte at de selv hadde dysleksi, barn med det eller kjente andre. Vi klarte å bygge en enorm åpenhet, sa Nordhaug.

Fra å være et ikke-tema ble dysleksi plutselig allemannseie og noe å være stolt av. 

Hjelpemidler

I dag har Glencore Nikkelverk tatt i bruk en rekke hjelpemidler for å imøtekomme dysleksiutfordringene.

- Vi har fått laget en Safe Work-app hvor skjemaer vises digitalt og kan leses opp. Vi har også QR-koder rundt om i anleggene, som vi kan skanne, fortalte Lene Gjødestøl som leder prosjektet hos Glencore Nikkelverk i dag.

Hun har selv dysleksi og valgte å være åpen om dette da hun startet som lærling.

- Min drøm er å kunne lage videoer av prosedyrene, for å kunne illustrere hvordan de skal bli utført på en riktig måte.

Kulturløft

Den største seieren på Glencore er likevel den nye kulturen.

- Det handlet ikke bare om digitalisering, men i bunn og grunn om å skape åpenhet rundt temaet. Det ble en enorm åpenhet da folk våget å dele sine egne erfaringer. Å bygge en slik kultur var selve kjernen og gjennombruddet, mer enn noen tekniske løsninger, konkluderte Nordhaug.

Han trakk også fram alle de positive ringvirkningene den nye åpenheten har ført til, med både mer effektiv og sikker drift, men også økt trivsel og stolthet på arbeidsplassen.

- I denne åpenhetskulturen tør til og med menn å prate om følelser og psykisk helse.

Se video av innlegget på Sikkerhetsforums årskonferanse

Cay Nordhaug og Lene Gjødestøl fra Glencore Nikkelverk i Kristiansand fortalte om dysleksiprosjektet, som har vært en stor suksess.