Hopp til hovedinnhold
Til Tema og fagområde
ET TIDSSKRIFT FRA HAVINDUSTRITILSYNET

Snudde skam til suksess

Foto av Roald Sandal ved Glencore Nikkelverk. Foto: Morten Gjerstad
Glencore Nikkelverk utenfor Kristiansand Foto: Morten Gjerstad
Roald Sandal var industriarbeideren som i mange år skjulte at han ikke kunne skrive.
Utfordringene hans ble starten på et pilotprosjekt - og veien mot verdens første dysleksivennlige arbeidsplass.

Roald Sandals utfordringer ble starten på verdens første dysleksivennlige arbeidsplass. Nå følger oljebransjen etter.  

  • Arbeidsmiljø

Dette er historien om industriarbeideren Roald Sandal, som hadde verdens beste arbeidsplass. Helt til han fikk nok av stadig økende krav til skjemaer og skriftlighet.  

Det er historien om HMS-direktør Harald Eik, som møtte Roald med nysgjerrighet og et ønske om å hjelpe. 

Om Arild Magnussen, Roalds kollega og venn, som sammen med kompisen banet vei for åpenhet om utfordringer som mange i industrien sliter med.  

Om en sterk fagforening som jobbet fram endring sammen med bedriften. 

Og om Roalds datter, Hanne. 

Intelligente hender

Et langt, smalt, sebrastripet fotgjengerfelt strekker seg over den store plassen fra porten til administrasjonsbygget hos Glencore Nikkelverk i Kristiansand. En truck runder hjørnet og stopper for en gruppe arbeidere. Blikkontakt mellom sjåfør og fotgjengere oppnås, og de kan krysse. Trafikksikkerhet er viktig, for her er det mange bygg og krappe svinger. 

Helt siden 1910 har det vært produsert nikkel på fabrikken rett utenfor sentrum av Kristiansand. Og i alle år siden har den store industriarbeidsplassen på Sørlandet vært bevisst sitt samfunnsansvar. Nikkelverket var, og skal fremdeles være, stedet for de med dyktige hender som av ulike grunner ikke trives på skolebenken.  

Nå tar Glencore Nikkelverk også sikte på å bli verdens første dysleksivennlige arbeidsplass. 

Se video

VIDEO: Se videoreportasje om Hanne-prosjektet hos Glencore Nikkelverk.

Skjemavelde 

- Før var arbeidsplassen min verdens beste. Gjøre jobben, produsere nikkel og prøve å bestå de interne prøvene, forteller Sandal, som begynte på nikkelverket for 25 år siden.  

- Helt til kontorfolkene bestemte seg for at vi også skulle fylle ut skjema. Da forsvant min lille hemmelighet: Jeg kan ikke skrive.  

I begynnelsen klarte han seg ved å jukse og kopiere. Samtidig økte omfanget av skriftlige manualer, skjemaer og sikkerhetsprosedyrer. Frustrasjonen økte, og Sandal var i stadig opposisjon til ledelsen.  

- I mine øyne var den gjengen fienden min. De ødela arbeidslivet mitt. Jeg kunne jobbe, jeg var flink til å jobbe. Og de ødela det. Det var mistrivsel på arbeid, det var et evig jag, og det var om å gjøre å gjemme seg mest mulig vekk. 

Hjemme hadde han god støtte i kona, men da HMS-direktøren ville innføre enda et nytt skjema, hadde livet på jobb blitt for vanskelig. Ved middagsbordet fortalte han familien at han ikke orket mer.  

- Jeg klarer ikke å fylle ut det nye skjemaet. De vil ikke forstå skriften min, latteren vil komme, fnisingen vil komme igjen. Jeg klarer ikke mer. 

Da kom det fra Sandals datter:  

- Men, pappa. Hvis han ikke vet, så kan han jo ikke gjøre noen ting. 

Foto av Roald Sandal
I mange år skjulte Roald Sandal at han ikke kunne skrive. Foto: Morten Gjerstad

Konfrontasjonen

Harald Eik, HMS-direktør ved nikkelverket, ante ikke at Sandal hadde slitt med å skrive siden barndommen. 

- Jeg skulle innføre et nytt skjema for personlig sikker jobbanalyse og dro derfor rundt på alle sikkerhetsmøtene, forteller Eik.  

Da turen kom til nikkelserviceavdelingen, ble han konfrontert av en rasende Sandal, som følte seg skjøvet ut av arbeidslivet.  

- Hvorfor får ikke jeg være med? Hvorfor blir jeg utestengt?  

Men der Sandal ventet en eskalering av konflikten med ledelsen, møtte Eik i stedet Sandals sinne med nysgjerrighet. Han ville vite mer om hva dette betydde og hvordan utfordringene kunne løses.  

Det ble starten på Hanne-prosjektet på nikkelverket, oppkalt etter Sandals datter. 

- Jeg innså at jeg som HMS-sjef hadde tatt yrkesstoltheten fra Roald. Han kunne jobben sin, men han kunne ikke fylle ut skjemaene. Det er mange her som kan jobben sin, men det er ikke fordi vi har skrevet gode prosedyrer, vedgår Eik.  

- Vi er en industriarbeidsplass som samler folk med intelligente hender. De er god arbeidskraft som vi må tilrettelegge for. Vi skal være en arbeidsplass hvor alle blir tatt på alvor. 

Foto av Roald Sanddal og Harald Eik
HMS-direktør Harald Eik (til høyre) tok tak i Roald Sandals utfordringer. – Vi er en industriarbeidsplass som samler folk med intelligente hender. De er god arbeidskraft som vi må tilrettelegge for. Vi skal være en arbeidsplass hvor alle blir tatt på alvor, sier Eik. Foto: Morten Gjerstad

Åpenhet

Da prosjektet ble startet i 2019, tenkte Eik at det kom til å handle mest om digitalisering og tekniske løsninger. 

- Men det jeg lærte, er at dette først og fremst handler om åpenhet og å ta bort skammen. Deretter er det viktig å skaffe kunnskap om hva dysleksi er, sier han. 

Første steg var at Roald tok med seg sin gode kollega og venn, Arild Magnussen. Sammen besøkte de alle avdelinger og fortalte om utfordringene sine. 

- Jeg har jo samme problemet selv, bare at jeg ikke kan lese, forteller Magnussen.  

- Men jeg syntes det var utrolig flaut og pinlig da vi skulle gå rundt og fortelle om det. Heldigvis ble vi møtt med velvilje og forståelse.  

Selv fant han motivasjon i mange års frustrasjon over hvor lite tilrettelagt fagprøvene var for dyslektikere. Magnussen kom selv aldri helt opp i lønn fordi han ikke greide eksamener og fagbrev.  

Nå ville han gjøre noe for de yngre som kommer etter.  

Foto av Roald Sandal og Arild Magnussen
Roald fikk hjelp av sin gode venn og kollega, Arild Magnussen (t.h). – Roald og jeg er én. Han kan ikke skrive, jeg kan ikke lese, sier Magnussen. Sammen ble de starten på veien mot verdens første dysleksivennlige arbeidsplass. Foto: Morten Gjerstad

Ut av tabuet

- Det andre vi gjorde, var å lage et magasin som vi sendte hjem til alle våre ansatte - for å understreke at dette er noe som er viktig for oss, forteller Eik. 

Kunnskapsbygging for ledere skulle etter planen kjøres som et allmøte. Så kom pandemien, og kursene måtte kjøres i flere omganger, med kun sju deltakere hver gang.  

Det viste seg å bli viktig. I hvert eneste møte var det noen som rakte opp hånda og åpnet seg om utfordringer med lese- og skrivevansker, enten egne eller hos familie og nære venner. 

- All ære til Roald og Arild som gikk foran og var det to første som turte å bryte ut av tabuet. I dag vet vi at minst ti prosent av våre ansatte har en eller annen utfordring med lese- og skrivevansker, sier HMS-direktøren. 

Bedriften har siden gjort mye for å forenkle kommunikasjonen. Prosedyrer har fått kortere og tydeligere tekster, alle med beskrivende illustrasjoner. Interne prøver kan nå gjøres muntlig. I dag har alle avdelinger morgenmøter med muntlig gjennomgang framfor at informasjonen blir delt ut skriftlig. Arbeidslederne vet også hvem som gjerne trenger en ekstra gjennomgang etterpå. 

- Vi skal ikke endre dyslektikeren. Det er vi som skal endre vår måte å tilrettelegge på, understreker Eik.  

Han fullroser også de tillitsvalgte, som hadde en samlende effekt på alle som jobbet med prosjektet. 

- Vi hadde aldri kommet noen vei uten en engasjert fagforening, fastslår han. 

Samfunnsansvar

Alexander Andersen, hovedtillitsvalgt for IndustriEnergi hos Glencore, peker på at det på 1980-, 1990- og helt ut på 2000-tallet fremdeles var plass i industrien til arbeidstakere med ulike utfordringer. I dag bidrar imidlertid økte dokumentasjonskrav til at mange gode arbeidshender havner utenfor.  

- Arbeidet som Roald og Arild startet hos oss, er et stort skritt i retning mot at norsk industri tar tilbake det samfunnsansvaret vi har, sier Andersen.  

Han får støtte fra HMS-direktøren. 

- Det er ikke noe misforhold mellom strategiske mål og det som må gjøres for å sørge for at alle trives på arbeidsplassen, understreker Eik. 

- Nå som vi vet hvordan vi skal kommunisere til de som har utfordringer med å lese og skrive, har det blitt lettere for alle. Gevinsten er en sikker og attraktiv arbeidsplass med stabil produksjon. 

Foto av plakat på vegg
Hanne-prosjektet har blant annet bidratt til at prosedyrer har fått kortere og tydeligere tekster, alle med beskrivende illustrasjoner. Foto: Morten Gjerstad

Mange sliter

- Lese- og skrivevansker, matematikkvansker og språkvansker er vanligere enn de fleste tror. Det antas at 40 prosent har disse utfordringene i større eller mindre grad, og at ti prosent har vansker som er mer alvorlige og varige, sier Magnvor Lunåshaug i interesseorganisasjonen Dysleksi Norge. 

- Dessverre er dette er et svært tabubelagt tema for mange. Enkelte som lider, har aldri nevnt det for noen, verken hjemme eller på arbeidsplassen, sier hun.  

Dysleksi Norge jobber med å formidle informasjon om både vansker og styrker - og med å spre kunnskap om at dysleksi ikke skyldes manglende intelligens.  

- Tilrettelegging i arbeidshverdagen, tilgang til riktige hjelpemidler, er viktig. For industrien kan disse vanskene utgjøre en sikkerhetsrisiko, fordi ansatte kan ha utfordringer med å forstå eller formidle både skriftlig og muntlig, sier Lunåshaug. 

Hun understreker at dysleksi finnes blant alle typer medarbeidere; hos de som jobber både praktisk og administrativt, uavhengig av tittel og rolle.  

- I dagens samfunn, som er preget av mye informasjon, kan kunnskap og tilrettelegging for alle med slike utfordringer bidra til større mestring og økt aksept. Det vil igjen bety at det er tryggere å være åpen om situasjonen. 

Dysleksi

  • Ordet dysleksi betyr helt enkelt «vansker med ord».
  • Det handler om problem med å lære bokstavene og skille disse fra hverandre.
  • Det finnes flere former for dysleksi, med varierende alvorlighetsgrad.
  • Dysleksi er en medfødt, arvelig tilstand og skyldes ikke svake evner eller dårlig opplæring. 

Les mer om dysleksi på dysleksinorge.no

Hjelpemidler

For prosessoperatør Lene Gjødestøl hos Glencore har tilrettelegging betydd mye. Hun har selv dysleksi, og valgte å være åpen om det da hun begynte som lærling for åtte år siden.  

- Å lese håndbøker er tungt for min del. Men jeg har fått mye hjelp av kolleger som leser for meg, ser gjennom og retter skrivefeil. 

Nå har hun overtatt som leder for Hanne-prosjektet og sørger for å holde trykket oppe på tiltak som er gjort og skal gjøres. Flere digitale hjelpemidler er allerede utviklet, for eksempel et personlig sikkerhetsskjema på mobilen, hvor brukeren får teksten lest opp. Skjemaet kan fylles ut ved hjelp av tale. 

- Jeg har også lyst til å utvikle videoer som viser hvordan arbeidsoperasjoner skal utføres. Ved å skanne en QR-kode på en maskin, kan en for eksempel få opp en video som viser hvilke ventiler og posisjoner som skal brukes på utstyret, sier Gjødestøl. 

Hun har følgende råd til andre dyslektikere: 

- Først og fremst må den enkelte være åpen om det. Hvis ikke bedriften vet at du trenger tilrettelegging, er det vanskelig. Og så er det egentlig bare å begynne i en ende og starte å jobbe med å forenkle tekster og gjøre ting mer muntlig.

Foto av Lene Gjødestøl
Nåværende leder av Hanne-prosjektet, Lene Gjødestøl, er selv dyslektiker. Hennes råd til andre er å være åpen om utfordringene. – Hvis ikke bedriften vet at du trenger tilrettelegging, er det vanskelig, sier hun. Foto: Morten Gjerstad

Til ungdommen

Det er mørkt ute når Roald og Arild rusler over sebrastripene og ut porten til nikkelverket. Mange års kamp for saken har gitt resultater, men det har også kostet mye krefter.  

- Min båt har seilt. Jeg får ingen utdanning. Det som betyr noe for meg nå, er at unge dyslektikere ser en framtid der de kan få hjelp til å utdanne seg, uten hindringer. Da vet jeg at vi har lyktes, sier Sandal. 

Den største gevinsten er at antall dyslektikere som nå tar fagbrev hos Glencore, har gått kraftig opp.  

- Tiden hvor folk sier at vi er dumme eller tilbakestående, er forbi. 

Oljebransjen kommer etter

Dysleksiprosjektet hos Glencore Nikkelverk har gitt ringvirkninger. Nå skal også olje- og gassbransjen bli bedre på å tilrettelegge for ansatte med lese- og skrivevansker. 

Norsk Industri, IndustriEnergi og Dysleksi Norge gikk i 2022 sammen om pilotprosjektet Dysleksivennlig arbeidsplass. Prosjektet er støttet av IA-bransjeprogrammet til leverandørindustrien i olje- og gassnæringen. Målet er å gjøre bedriftene til et bedre sted å jobbe for alle ansatte. 

- Et slikt prosjekt har stor betydning for våre medlemmer, siden mange arbeidsplasser der ute har disse utfordringene, sier Frode Alfheim, forbundsleder i IndustriEnergi.

- Prosjektet vil gjøre at ansatte i industrien får en enda tryggere og mer inkluderende arbeidsplass. Det er viktig for de som jobber i dag, og for nye som kommer inn i industrien.  

Alfheim får støtte av administrerende direktør Stein Lier-Hansen i Norsk Industri: 

– Som arbeidsgiver er det viktig å legge til rette for alle ansatte. Tilrettelegging styrker HMS-arbeidet og kan bidra til å hindre ulykker, gi høyere effektivitet og lavere sykefravær, sier Lier-Hansen. 

Disse er med i pilotprosjektet: 

  • Glencore Nikkelverk, Kristiansand
  • Ineos Rafnes, Bamble
  • ESS Support Services AS, Stavanger
  • Aibel AS
  • STS Gruppen AS, Bergen
  • Aker Solutions AS, Egersund
  • Coor, Bergen
  • TechnipFMC, Ågotnes 

Se også brosjyren Dysleksivennlig arbeidsplass

Fakta om inkluderende arbeidsliv