Selskapene i petroleumsvirksomheten innførte strenge retningslinjer for smittevern, og flere selskap responderte med redusert bemanning, midlertidig utvidete oppholdsperioder og utsettelser av større revisjonsstanser. Kostnaden for enkeltpersoner har vært høy, særlig for dem som har tilbragt store deler av året i karantene. Oljeprisen sank drastisk, gassprisene var lave, og det ble skjøvet på investeringer og vedlikehold. Dette medførte bekymringer for økonomien, særlig for leverandørindustrien i Norge.

Norske myndigheter svarte med å innføre kutt i norsk oljeproduksjon for å imøtekomme synkende etterspørsel og for å stabilisere oljemarkedet. I tillegg ble det vedtatt midlertidige endringer i petroleumsskatteloven. Tiltakspakken skulle bidra til å sikre investeringer i planlagte og lønnsomme prosjekter, og til å redusere negative konsekvenser for leverandørindustrien. 

Endringer for Ptil

Også tilsynsmyndighetene måtte tilpasse seg endrede omgivelser. Digitale plattformer og verktøy ble raskt tatt i bruk. Vi gjorde nye risikovurderinger og reviderte vår virksomhetsplan. Vi måtte avlyse og utsette aktiviteter, men vi har likevel hatt et høyt aktivitetsnivå og mye har blitt gjennomført på en annen måte. Intervjuer og møter ble avholdt på Teams.

Mest krevende var å finne alternativer til den fysiske befaringen på innretninger og anlegg. I de tilfellene der også dette måtte gjøres digitalt, har mye vært løst med video. Selskapene har filmet områdene vi har bedt om, og vi har sett på filmene som erstatning for fysisk befaring. Alt i alt har vi funnet gode digitale løsninger sammen med selskapene og partene.

Tilbakemeldinger fra selskapene i brukerundersøkelsen om vår oppfølging under pandemien er positive – både at vi har brukt digital kommunikasjon på en god måte, og at vi har funnet gode alternative arbeidsmetoder. Dette har krevd innsats både fra oss og selskapene.  

For å få informasjon om tilstanden innen storulykke og arbeidsmiljø i næringen i starten av pandemien, etablerte vi nye kontaktpunkt. Vi har fått skriftlige tilbakemeldinger om status for innretninger og anlegg, og vi har hatt møter med partene og ledelsen i selskapene hvor «konsekvenser av pandemien» har stått på dagsorden. Tema vi har hatt økt oppmerksomhet på er konsekvensene av utsatt vedlikehold, konsekvenser av strenge smittevern- og karanteregler for psykososialt arbeidsmiljø, og begrensninger i trening og øvelser på grunn av avstandsregler. 

Les også: Informasjon fra Ptil om håndteringen av koronapandemien

Sikkerhetsnivå 

RNNP er en viktig kilde til omforent forståelse av tilstanden på arbeidet med storulykke og arbeidsmiljø i næringen. I tillegg er informasjon, kunnskap og erfaringer som vi innhenter i forbindelse med tilsyn og gransking, og i møter og dialog med partene, sentralt for å komme frem til et bilde av hvordan næringen styrer forhold som påvirker risiko. 

Resultater fra RNNP viser at sikkerhetsnivået fremdeles er høyt, og at nivået over tid viser en positiv utvikling. Tall for sokkelen viser en nedgang i antall hendelser med storulykkespotensial fra 2019 til 2020, men totalindikatoren for storulykke viser en liten, ikke signifikant, oppgang fra 2019 til 2020. Hovedsakelig henger dette sammen med en merkbar økning innen konstruksjonshendelser. 

For landanleggene er det rapportert om sytten tilløpshendelser med iboende storulykkespotensial i 2020 mot åtte i 2019. Her er det en bekymringsfull økning i uantente hydrokarbonlekkasjer og to alvorlige branner.  

Resultater fra RNNP innen vedlikeholdsstyring viser også at omfanget av utført vedlikehold synker fra 2019 til 2020, og at det er mye vedlikehold som ikke er gjort i henhold til planer – både på sokkelen og landanleggene. Vi vet at mangelfullt og manglende vedlikehold etter en tid kan være en medvirkende årsak til hendelser og storulykker. 

Samlet sett har vi fremdeles et høyt sikkerhetsnivå i den norske petroleumsvirksomheten. Utviklingen gir likevel grunn til uro. Det er vesentlig at selskapene tar grep, viser at de forstår risiko, og at de håndterer dette på en god måte for å forebygge uønskede hendelser. 

Det var i 2020 også en økning i antall varslede hendelser til Ptil, og vi satte i gang 13 granskinger, noe som er et rekordhøyt antall. Det var to alvorlige branner på landanleggene Melkøya og Tjeldbergodden. Disse medførte ikke personskader, men store materielle tap. Fire av hendelsene vi gransker medførte personskader, hvorav to alvorlige.  

Prioriterte områder - hvordan bidrar Ptil?  

Målet med vår innsats er å bidra til å redusere risiko for storulykker, og til at virksomhetene arbeider bedre med forebyggende arbeidsmiljø og forsvarlige arbeidsforhold i petroleumsvirksomheten. Vi har de siste årene fått utvidet vårt myndighetsområde til å omfatte transport og lagring av CO2 og fornybar energiproduksjon til havs.   

Vi har de siste årene videreutviklet vår strategi for bruk av virkemidler og reaksjonsmidler for å oppnå våre mål. Vi begynner nå å se resultatene av dette utviklingsarbeidet – både internt og i næringen. Våre brukerundersøkelser viser blant annet, at bruk av virkemidler og reaksjonsmidler bidrar til konkrete tiltak og forbedringer i selskapene, og at det uttrykkes høy grad av tillit til Ptil.  

I 2020 har vi fulgt opp prioriterte områder innenfor storulykkesrisiko som brønnkontrollhendelser, hydrokarbonlekkasjer, konstruksjonshendelser, sikring og IKT- sikkerhet.  For eksempel har vi undersøkt hva som er de mest dominerende årsakene til brønnkontrollhendelser, hvordan forebygge bedre, status for brønnvedlikehold, og plugging og forlating av brønner. Ny teknologi, automatisering og autonomi i boring har også vært fulgt opp i tilsyn og i kunnskapsprosjekter.  

Vi har i en årrekke vært pådriver for å bedre selskapenes forebyggende arbeid med å redusere risiko blant annet for HC-lekkasjer og løftehendelser. Resultater fra en undersøkelse om effekter av Ptils innsats på disse områdene viser at våre aktiviteter har vært en medvirkende faktor til forbedring – både i selskapene og på bransjenivå. Respondentene oppgir at virkemidler og reaksjonsmidler knyttet til gransking, tilsyn og regelverksutvikling har hatt størst effekt.  

Ny teknologi og digitalisering har stor oppmerksomhet i næringen, og utviklingen går i retning av mer fjernstyring, autonome og helautomatiserte løsninger; en utvikling som gir flere integrerte systemer og komplekse avhengigheter. Både Ptil og næringen gjør et betydelig arbeid for å forebygge og redusere risiko knyttet til denne utviklingen. I 2020 har vi fulgt opp IKT- sikkerhet og digitalisering i tilsyn, kunnskapsprosjekter og i regelverksaksen.  

Klimahensyn er et sentralt premiss for oljepolitikken, og en viktig driver for omstilling er fornybar energi. En samlet norsk olje- og gassindustri har satt seg ambisiøse klimamål, og det er store forventninger om teknologiutvikling og omlegging av produksjon. Ptil følger opp at utviklingen innenfor disse områdene skjer i henhold til sikkerhetsmessig forsvarlige rammer. I tilsyn har vi sett på hvordan ledelsen tar beslutninger som sikrer robuste løsninger, at selskapene har god risikostyring og egenoppfølging, og at nye løsninger bidrar til kontinuerlig forbedring og redusert arbeidsmiljø- og storulykkesrisiko.  

På arbeidsmiljøområdet at vi styrket våre tilsyn med selskapenes systemer og praksis for oppfølging av arbeidsmiljørisiko. Det overordnede bildet er at selskapene har et høyt nivå for styring av arbeidsmiljørisiko og jobber systematisk med forebygging. Samtidig avdekker vi regelverksbrudd, og det samlede bildet indikerer betydelige ulikheter mellom selskap og segment. 

Vi samarbeider også med Arbeidstilsynet om kompetanseheving og utvikling av tilsynspraksis knyttet til om virksomhetene overholder arbeidsmiljølovens vilkår for innleid arbeidskraft og krav om likebehandling.  

Medvirkning og partsamarbeid 

Dialog og partssamarbeid utgjør sentrale bærebjelker i vårt reguleringsregime. Det har vært viktig å opprettholde og videreutvikle dette samarbeidet særlig i en periode med pandemi. Arbeidstakermedvirkning og partssamarbeid blir fulgt opp i tilsyn, i statusmøter med selskapene, i Sikkerhetsforum og Regelverksforum, og i faste møter med fagforeninger og forum for koordinerende hovedverneombud.  

Ptils hovedtema i 2020 

Vårt hovedtema for 2020 Aldri en ny storulykke var koblet til 40-årsmarkeringen av Alexander L. Kielland-ulykken. Ulykken endret bransjen, petroleumsregimet og sikkerhetsarbeidet. Selv om mye er endret og forbedret siden 1980, kreves det fortsatt målrettet og kontinuerlig innsats for å forebygge nye storulykker. Budskapet fra hovedtema 2020 vil alltid være gyldig i vår virksomhet. Vi må aldri glemme, og alle må ta tak for å unngå en ny storulykke.  

Framtiden: Læring fra et annerledes år 

2020 var et annerledes år preget av uforutsette endringer og justerte prioriteringer som følge av pandemien. Vi tar med oss mye læring fra året som har gått inn i 2021, både knyttet til å gjennomføre tilsyn digitalt, til Teams-møter i Sikkerhetsforum og Regelverksforum for å nevne noe. I 2021 vil arbeidshverdagen fortsatt være preget av pandemien, og vi vil særlig ha oppmerksomhet på mulige konsekvenser av denne, som utsatt vedlikehold, og krevende psykososialt arbeidsmiljø.   

Klimamål og nye løsninger

Næringen har over en lengre periode vært preget av omstilling og effektivisering. Det vil den fremdeles være. I tillegg kommer ambisiøse klimamål, krav og forventninger fra omverden, myndigheter og næringen selv. 

Nye og mer miljøvennlige teknologier og løsninger skal utvikles og tas i bruk – samtidig som man skal opprettholde og ytterligere forbedre sikkerhetsnivået. 

Nye innretningskonsepter, hybride energiformer, elektrifisering og havvind er i ferd med å gjøre sitt inntog både som energikilde og som egen industriell virksomhet.

Ptil vil legge stor vekt på å følge opp at næringen aktivt vurderer konsekvensene av nye løsninger, og hvordan tilhørende usikkerhet vurderes og håndteres for å sikre forsvarlig virksomhet.  

Et tydelig og tilstedeværende tilsyn 

Hovedbudskapet i siste stortingsmelding (St.meld. nr 12 (2017-2018)) er at den norske modellen er velfungerende og bør videreføres. Den understreker også viktigheten av å ha et sterkt og tydelig tilsyn som følger opp næringen ved synlig tilstedeværelse og som benytter reaksjonsmidler på en forutsigbar og tydelig måte.

I 2021 skal Ptil fremdeles være opptatt av å følge opp at selskapene etterkommer våre pålegg, korrigerer avvik og at vårt arbeid bidrar til læring og forbedring. Vi vil fortsette å videreutvikle regimet, være sterk og tydelig i tilsyn, og forbedre våre metoder for å oppnå resultater og effekter av vår virkemiddelbruk.  

Risiko- og barrierestyring og rammebetingelser – Prioriterte tema i 2021 

I 2021 vil vi fortsatt ha særlig oppmerksomhet på risiko- og barrierestyring og rammebetingelser. Det er behov for vedvarende oppmerksomhet på aktørenes arbeid med overvåking og oppfølging av risiko- og barrierestyring. Målet er å sikre en helhetlig tilnærming til styring av risiko og barrierer, hele veien gjennom styringssløyfa.  

I lys av en utfordrende kontekst med fortsatt pandemi og pressede rammebetingelser, vil vi fortsatt utfordre ledelsen i selskapene på hvordan de sikrer forsvarlig virksomhet og ledelsens rolle i å etablere hensiktsmessige rammebetingelser for organisasjonens evne til å forebygge storulykker og sikre et forsvarlig arbeidsmiljø. 

Vi skal også videreutvikle vår kunnskap om hvordan næringen organiserer seg for å håndtere endrede rammebetingelser, og utarbeide en helhetlig strategi for vår oppfølging av aktørenes håndtering av rammebetingelser. Erfaringer har vist at ved å rette oppmerksomheten mot ledelsens oppfølging av sentrale styringsprosesser av betydning for forebygging, vil dette føre til positive effekter i selskapenes forebyggende arbeid. 

Hovedtema 2021- På lag med leverandørene 

Petroleumsnæringen har igjen fått erfare hvor raskt og krapt det kan svinge. Inntektene krymper over natta, rammebetingelsene endres, og partssamarbeidet settes på prøve.

Vår bekymring er at disse forholdene skal svekke sikkerhetsarbeidet, blant annet ved at problemene flyttes nedover i verdikjeden. Resultatet kan bli at leverandørselskapene må betale den høyeste prisen – og at risikoeksponeringen øker for de mest utsatte arbeidstakerne. 

Med dette som bakgrunn stiller vi følgende spørsmål i 2021:  

  • Hvordan unngå en slik utvikling?
  • Hvordan hegne om den viktige rollen og kompetansen som leverandøren har?
  • Hvordan sikre at oljeselskapene bidrar til å bevare sterke og livskraftige leverandører – og samtidig ivaretar påseplikten og sitt overordnete sikkerhetsansvar?   

Leverandørene er helt sentrale, deres systemer, kompetanse og nye teknologier bidrar til å redusere arbeidsmiljørisiko og storulykkesrisiko. Alle selskap har et eget ansvar for sikkerheten, men operatørene setter rammer for virksomheten.  Dette er utfordringer som bransjen må løse i felleskap.  

Vi må alle løfte i lag - for sikkerhetens skyld! 

Vi vil bruke hovedtema 2021 «På lag med leverandørene» til å få alle i næringen med på refleksjon, diskusjon og aksjon knyttet til dette temaet. 

Årsrapporten 2020

Under er Petroleumstilsynets årsrapport for 2020 vedlagt. Hovedpunkter i rapporten er:

  • Leders beretning
  • Introduksjon til virksomheten og hovedtall
  • Årets aktiviteter og resultater
  • Styring og kontroll i virksomheten
  • Vurdering av fremtidsutsikter
  • Årsregnskap