Macro Offshore – Haven – arbeidsmiljø

Styrende dokument for oppfølging av arbeidsmiljø

Beskrivelse

Macro hadde ikke utarbeidet de nødvendige styrende dokumentene for arbeidsmiljø, og hadde ikke fulgt opp at alle elementene i eget styringssystem var etablert og fungerte etter hensikten.

Begrunnelse

• I Macro sitt styrende dokument for arbeidsmiljø, «Occupational Health and Safety Manual», var det mangelfullt beskrevet hvordan arbeidsmiljøanalyser skulle gjennomføres.
• Foruten støy, var det ikke satt interne krav til regelmessige oppdateringer av analyser, annet enn ved endringer som kunne ha betydning for risikoforholdene, som for eksempel ved modifikasjoner eller installasjon av nytt utstyr.
• Tilgjengelig data fra for eksempel overtid inngikk ikke i vurderinger knyttet til arbeidsbelastning. Vi ble informert om at Macro arbeidet med en oppdatering av prosedyren.
• Tilsendt prosedyre for arbeidstid, «Working Hours and use of Overtime», beskrev få regelverkskrav som gjaldt på norsk sokkel. Det manglet også henvisninger til regelverket som kunne bidra til at ledere med ansvar for oppfølging av arbeidstid kunne finne frem til kravene. Det kom frem at selskapet måtte forholde seg til både maritimt regelverk offshore og også ulike internasjonale og nasjonale krav for arbeidstid. Prosedyren manglet en beskrivelse som tydeliggjorde hvilke krav som gjaldt på norsk sokkel.
• Under tilsynet kom det frem at kravet i prosedyren for arbeidstid, «Working Hours and use of Overtime», om at ledere skulle registrere overtid ikke var kjent eller ble fulgt. Vi ble informert om at det var gjort endring av praksis i løpet av tilsynet, og at ledere nå registrerte overtid. I prosedyren var det satt krav til å gjennomføre en risikovurdering "Fatigue Self-Assessment Form" ved bruk av overtid. Observasjoner gjennom tilsynet viste at dette kravet ikke ble etterlevd.
• Under oppstartsmøtet og intervjuer kom det frem at det ikke var etablert noe kurs/opplæring knyttet til arbeidstid på norsk sokkel. I løpet av tilsynet ble det etablert og gjennomført et kurs om arbeidstid for ledende personell inkludert verneombud og tillitsvalgt. Tilsendt presentasjon fra kurset viste mangler ved regelverkskrav og henvisninger til regelverk som ikke var gjeldende på norsk sokkel. Innføring og gjennomføring av opplæringen sikret dermed ikke etterlevelse av regelverkskrav om arbeidstid.
• Styrende dokument «Safety Delegate (VO) and Working Environment Committee (AMU)» beskrev ikke hvordan valg av verneombud skulle foregå. Se avvik 5.1.10 om vernetjeneste/arbeidstakermedvirkning.
• Styrende dokumenter innen arbeidsmiljø hadde svært generelle referanser til gjeldende regelverk og standarder. I flere av de styrende dokumentene var det for eksempel kun referert til arbeidsmiljøloven, arbeidsplassforskriften og aktivitetsforskriften, uten videre henvisning til aktuelle paragrafer.

Hjemmel

• Styringsforskriften § 6 - Styring av helse, miljø og sikkerhet

  (sist endret: 01.01.2011)

  , tredje ledd

• Styringsforskriften § 21 - Oppfølging

  (sist endret: 01.01.2011)

Ergonomi

Beskrivelse

Macro hadde ikke sikret at arbeidsområder og arbeidsutstyr var utformet og plassert slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldige fysiske eller psykiske belastninger som følge av manuell håndtering, arbeidsstilling, gjentatte bevegelser eller arbeidsintensitet og liknende som kan medføre skade eller sykdom.

Begrunnelse

Under befaringer om bord observerte vi forhold som innebærer en økt risiko for muskel- og skjelettplager hos utførende personell. Disse forholdene samsvarte ikke med NORSOK S-002, C-001 og C-002, som Macro hadde valgt å bruke som normgrunnlag. Macro hadde ikke identifisert alle disse forholdene i sine samsvarsvurderinger og hadde mangelfull kjennskap til risikoen.

Observasjoner i boligkvarteret:

• Utstyr var flere plasser ikke vegghengt. Dette gjaldt utstyrskorger i vaskeriet og søppelstativ for papir ved vasker i fellesområder.
• I bretterommet var de tre arbeidsbordene ikke elektrisk hev-/senkbare.
• Det var støvfeller i unisex garderobe og over tørkeskap.
• Sofaene i rekreasjonsrommene var utformet slik at det var tungt å rengjøre under.
• Byssa:
• To av arbeidsbenkene, samt koketopp hadde ikke elektrisk høydejustering.
• Det var ikke et eget rom til skrubben.
• For å redusere støy i området var det hengt opp ca. 50 støymatter i taket som måtte tas ned og rengjøres en gang per tur. I tilsynet kom det fram at dette medførte en ekstrabelastning for forpleiningspersonellet. Jobben medførte arbeid over skulderhøyde.
• Transport av tralle fra heis til lugarkorridorer var tungvint. Dørene inn til lugarkorridorer var tunge, og det var trangt å manøvrere trallen.
• Stoler i kontorlandskapet hadde ikke tilfredsstillende reguleringsmuligheter.

Observasjoner i uteområdene:

• Det manglet arbeidsbord med hev/senk-funksjon i elektrikerverkstedet, isolasjonsverkstedet og «janitor» verksted.
• I «Machinery space 2» var det ikke lagt til rette for materialhåndtering for lagrede rør og annet utstyr, og det var manglende muligheter for høydejustering på arbeidsbenken, jf. avvik 5.1.13 om avvikshåndtering. I tillegg observerte vi to rør som gikk tvers over gangveien innerst i rommet og medførte snublefare.

Flere av observasjonene ovenfor var ikke kartlagt og risikovurdert. Det var heller ikke gjort en vurdering der ergonomiske/mekaniske faktorer var sammenstilt med psykososiale faktorer for å gi et helhetlig bilde av risiko for muskel- og skjelettplager.

Det var også mangler når det gjaldt kartlegging og vurdering av dører:

• Måling av åpningskraft på dører var kun utført på et utvalg av dører i rømningsveier, for utvalgte lugarer og dører i ruter med tung materialhåndtering. Av rapporten «Note following measurements for doors on Haven» kom det ikke fram om alle dører i nevnte kategorier var målt, og heller ikke hva som var definert som tung materialhåndtering. Det kunne ikke fremlegges en plan for målinger av åpningskraft for de dørene som ikke var målt.

• Macro kunne ikke vise til en vurdering som viste hvilke dører som skulle ha automatisk åpningsmekanisme. Døren inn til proviantkorridor, som var en dør med hyppig personell- og tralletrafikk, var for eksempel ikke automatisk.

På tilsynstidspunktet hadde Macro mangelfull kjennskap til oppgaverisiko om bord. En generell helserisikovurdering (GHRV) var utført, men Macro hadde ikke mottatt rapporten på tilsynstidspunktet.

Mangelfulle kartlegginger og risikovurderinger, og mangelfull oppfølging og prioritering av tiltak medførte økt risiko for muskel- og skjelettplager for personell om bord på Haven.

Hjemmel

• Aktivitetsforskriften § 34 - Ergonomiske forhold

  (sist endret: 01.01.2018)

• Innretningsforskriften § 20 - Ergonomisk utforming

  (sist endret: 01.01.2011)

• Styringsforskriften § 18 - Analyse av arbeidsmiljøet

  (sist endret: 01.01.2011)

Kreftfremkallende kjemikalier

Beskrivelse

Macro hadde ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering unngås ved bruk og
håndtering av kreftfremkallende kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser
som avgir kreftfremkallende kjemiske komponenter

Begrunnelse

I Macro sitt stoffkartotek var tre kjemikalier klassifisert som kreftfremkallende.
Drivstoffet «Jet A1» var ett av disse, og som ble håndtert daglig ved prøvetakinger i
et kabinett ved helidekk og på tankområdet. På sistnevnte område ble prøvene
analysert og oppbevart inne i en kontainer. Både kabinettet og kontaineren var i liten
grad ventilert, kun med små luftehull for naturlig ventilasjon i kontaineren og
ingenting i kabinettet. I bunn av utslagsvasken som var i kontaineren lå også rester av
Jet A1 som bidro til unødvendig forurensing av arbeidsatmosfæren. Vi fikk framlagt
en risikovurdering av arbeidsoperasjonen med prøvetaking av drivstoffet, men denne
var mangelfull når det gjaldt vurdering av eksponering for utførende personell.
Risikovurderingen viste til sikkerhetsdatabladets anbefaling om verneutstyr.
Sikkerhetsdatabladets anbefaling var imidlertid mangelfull, noe som kunne medføre
manglende beskyttelse mot kjemisk eksponering. Det var heller ikke vurdert eller
gjennomført eksponeringsmålinger.

Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende av IARC (International Agency for
Research on Cancer), og det er etablert en egen nasjonal grenseverdi både for
sveiserøyk i sin helhet og for flere av enkeltkomponentene i sveiserøyk, jf. vedlegg 1 i
forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
• Vi ble opplyst om at det ikke sveises hver tur, men når det først var
   sveiseaktiviteter kunne de vare noen timer. Sveisemetode var vanligvis
   pinnesveis eller TIG. Sveiserøyk hadde ikke blitt kartlagt for å bekrefte samsvar
   med aktuelle grenseverdier, og det forelå dermed ingen dokumentasjon som
   tilsa at eksponeringsgrensene ble overholdt.
• Vi ble opplyst i tilsynet at det ble benyttet motorassistert filtrerende
   åndedrettsvern ved sveiseaktiviteter. Macro kunne imidlertid ikke framlegge en
   vurdering av hvorvidt dette åndedrettsvernet var egnet for de nivåer av
   sveiserøyk som kunne oppstå, jf. også kulepunktet over. Se også avvik 5.1.8
   om personlig verneutstyr

Henvisning til annet regelverk

Aktivitetsforskriften § 36 om kjemisk helsefare
Styringsforskriften § 18 om analyse av arbeidsmiljøet

Register over eksponerte arbeidstakere

Beskrivelse

Macro sitt register over eksponerte arbeidstakere for kreftfremkallende, mutagene
eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly, var mangelfullt.

Begrunnelse

Macro hadde etablert et register slik det er krav om, men registreringene inneholdt
ingen informasjon om hvilke konsentrasjoner eksponeringene kunne forekomme i

Henvisning til annet regelverk

Forskrift om utførelse av arbeid § 31-1 om register over arbeidstakere eksponert for
kreftfremkallende, mutagene eller forplantningsskadelige kjemikalier og bly, andre
ledd

Støy

Beskrivelse

Macro hadde ikke sikret at eksponering for hørselsskadelig støy ble unngått for alle
arbeidstakere på Haven.

Begrunnelse

Det var flere områder med hørselsskadelige støynivå på innretningen og enkelte
områder med oppholdstidsbegrensning som måtte styres. Enkelte personellgrupper
brukte også støyende håndholdt verktøy som for eksempel slipemaskin, nålebanker
og muttertrekker. Det var flere eksempler på mangelfull styring av hørselsskadelig
støy:
• Macro var ikke kjent med sitt personells daglige støyeksponeringsnivå på
   Haven. Bedriftshelsetjenesten hadde gjennomført en generell
   helserisikovurdering (GHRV) i februar 2025, der støy var en av flere
   arbeidsmiljøfaktorer som var vurdert. På tilsynstidspunktet var rapporten ikke
   ferdigstilt, og vi ble informert om at Macro heller ikke var kjent med
   resultatene.
• I 2018 var det av tidligere SUT-innehaver gjennomført kartlegging av daglig
   støyeksponeringsnivå for syv risikoutsatte grupper. Samtlige kartlagte grupper
   var vurdert til å overskride tiltaksverdi, og tre av gruppene var vurdert til å
   overskride grenseverdi for hørselsskadelig støy selv etter fradrag for
   hørselsvern. Macro hadde på tilsynstidspunktet ikke planlagt å gjennomføre
   nye detaljerte støyeksponeringsvurderinger, for eksempel med dosimetri.
• Selskapets verktøy for kontroll med daglig støyeksponering var mangelfullt.
   Det var manglende system for, samt manglende kunnskap blant personell om
   bord om hvordan eksponeringstider skulle beregnes ved arbeid i flere områder
   som var forbundet med risiko for eksponering for hørselsskadelige støynivå,
   eventuelt også i kombinasjon med støyende håndholdt verktøy.
• Oversikt over støynivå i ulike områder om bord var angitt i WEAC og støykart
   av eldre dato. WEAC og støykart var imidlertid lite eller ikke kjent for personell
   om bord, og var følgelig ikke i bruk ved planlegging av jobber forbundet med
   mulig støyeksponering over grenseverdi.
• Vi ble informert om at det nylig var gjennomført målinger av områdestøy i
   utvalgte områder om bord. Ikke alle områder var kartlagt i løpet av de siste
   fem årene slik som selskapet hadde satt krav til, jf. «Occupational Health and
   Safety Manual» kapittel 4.2.1 om støy.
• Det var ikke tilgang på ørepropper i alle størrelser på øreproppstasjonene som
   var etablert på ulike steder om bord. Det var vanligvis kun én størrelse
   tilgjengelig per stasjon, noen plasser to.

Henvisning til annet regelverk

Aktivitetsforskriften § 38 om støy
Styringsforskriften § 18 om analyse av arbeidsmiljøet

Belysning

Beskrivelse

Macro hadde ikke kartlagt og dokumentert at belysning var slik at arbeidsmiljø og
sikkerhet kunne ivaretas ved arbeid, ferdsel og restitusjon for alle rom og områder på
innretningen.

Begrunnelse

Macro hadde ikke utført målinger av belysningsstyrke for alle rom og områder på
innretningen. Jevnhetsberegning av belysning var ikke utført.

Vi ble presentert resultatet av de målingene som var utført i form av et unummerert
excelark. Macro kunne ikke redegjøre for bakgrunnen for valg av rom og områder
som var målt eller ikke, heller ikke hvorfor jevnhet på belysning ikke var beregnet. Det
kunne heller ikke redegjøres for om det var planlagt å utføre målinger av
belysningsstyrke og jevnhet for de rommene og områdene der dette ikke var utført.

Henvisning til annet regelverk

Innretningsforskriften § 25 om belysning første ledd

Personlig verneutstyr

Beskrivelse

Macro hadde ikke sørget for at personlig verneutstyr som ble anvendt på
arbeidsplassen til enhver tid ga fullt forsvarlig vern

Begrunnelse

Åndedrettsvern:
• Passive filtrerende åndedrettsvern ble brukt ved beskyttelse mot kjemiske
   komponenter om bord. I selskapets styrende dokument, «Personal Protective
   Equipment (PPE) Procedure» kapittel 5.6 om «face fit testing – Haven», var det
   satt krav til gjennomføring av tetthetstesting av åndedrettsvern for personell
   som skulle bruke åndedrettsvern. Det var imidlertid ikke gjennomført.
• For å sikre best mulig tetthet mellom maskekropp og ansikt hadde Macro satt
   krav til at brukere skulle ha glattbarbert ansikt, jf. «Personal Protective
   Equipment (PPE) Procedure» kapittel 5.6. Det framkom under tilsynet at kravet
   ikke ble etterlevd om bord.
• Macro hadde etablert en maske- og filterguide, der det var angitt hvilke
   åndedrettsvern og filtertyper som skulle benyttes ved ulike arbeidsoppgaver.
   Under befaringen om bord observerte vi imidlertid flere typer filter og
   åndedrettsvern enn de som var angitt i guiden, noe som kunne medføre økt
   risiko for feilbruk.

Hørselsvern:
• Det var etablert øreproppstasjoner på ulike steder om bord, men det var
   vanligvis kun én størrelse tilgjengelig per stasjon, noen plasser to.

Henvisning til annet regelverk

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig
verneutstyr andre ledd

Nattarbeid

Beskrivelse

Macro gjennomførte nattarbeid offshore uten at vilkårene i regelverket var oppfylt.

Begrunnelse

Fra tilsendt dokumentasjon og i intervju kom det fram at det nylig var innført
nattarbeid for Macros elektrikere uten at kriteriene som er satt i regelverket for
nattarbeid var oppfylt.

Observasjoner fra tilsynet:
• Det ble etterspurt en liste over arbeidsoppgaver som var lagt på natt for
   elektriker, samt hvilke vurderinger som var gjort og lagt til grunn for
   at nattarbeid for elektrikere var innført. Tilsendt informasjon inneholdt en
   opplisting av begrunnelser til tilsynsteamet med årsaker for valgt løsning. Det
   ble etterspurt om det var gjennomført en vurdering mot krav i regelverket i
   forkant av endringen i skiftordningen. Dette har vi ikke mottatt.
• Tilsendt liste beskrev arbeidsoppgaver som ikke falt inn under kravene i
   regelverket, som:
          o nødvendig rutinearbeid
          o oppfølging av normal rigg drift
          o kundestøtte, tilgjengelighet, dokumentasjonsoppfølging, red line
             markup, med mer.

Fra intervju kom det frem at arbeidsoppgavene som var lagt til natt kunne vært løst
med to dagstillinger innen elektro.

Under oppsummeringsmøtet ble det etterspurt om det forelå annen dokumentasjon
eller opplysninger som kunne synliggjøre at nattarbeidet oppfylte kravene i
regelverket uten at vi har mottatt noe i etterkant

Henvisning til annet regelverk

Rammeforskriften § 43 om nattarbeid

Vernetjeneste/arbeidstakermedvirkning

Beskrivelse

Anledningen for arbeidstakerne og deres tillitsvalgte til å medvirke i saker som hadde betydning for arbeidsmiljøet og sikkerheten i virksomheten var mangelfull

Begrunnelse

• Av mottatt dokumentasjon kom det fram at Macro hadde seks verneombud (VO), hvorav fire tilhørte marin avdeling. Dette medførte at det var overvekt av VO fra marin avdeling. Under tilsynet kom det fram at det ikke var avklart hvilke områder VOene representerte. Dette innebar at det ikke var klart om alle verneområdene hadde et eget verneombud med nødvendig kunnskap om verneområdet på alle skift (hver tur).
• Det kom fram under tilsynet at det ikke var avholdt valg av verneombud ved oppstart på norsk sokkel. Vi fikk opplyst at de som hadde vært VO på dansk sokkel ble spurt av ledelsen om å fortsette. Etter det vi forstod, var dette gjort uten at Macro forsikret seg om at regelverket var likt på dansk og norsk sokkel.
• Det var ikke etablert tilstrekkelige rutiner som sikret at VO ble involvert i saker som de skulle vært involvert i. Eksempler på dette:
  • Involvering av vernetjenesten i arbeid med prosedyrer som angikk arbeidsmiljøet var mangelfull. Vernetjenesten hadde for eksempel ikke deltatt ved siste oppdatering av prosedyren «Workforce Participation». I intervju kom det fram at verneombudene heller ikke var kjent med prosedyren. Ledelsens kjennskap til prosedyren var også mangelfull.
  • I prosedyren «Safety Delegates (VO) and Working Environment Committee (AMU)» sto det at «The safety delegate may participate in audits». Det var ikke spesifisert hvilke revisjoner dette gjaldt. Det kom ikke fram at VO har plikt til å delta i tilsyn som gjennomføres av oss, jf. arbeidsmiljøloven § 6-2 om verneombudets oppgaver, (7).
  • Det framkom i tilsynet at vernetjenesten ikke var systematisk involvert i avvikshåndtering.
• I intervju kom det fram at arbeidsgiver ikke drøftet med arbeidstakernes tillitsvalgte ved oppholdsperioder utover 14 døgn, jf. rammeforskriften § 42 om oppholdsperioder.

Hjemmel

• Rammeforskriften § 13 - Tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning

  (sist endret: 01.01.2011)

Felles, stedlig arbeidsmiljøutvalg (FS-AMU)

Beskrivelse

FS-AMU sine medlemmer hadde ikke stedfortredere etter regelverkets krav

Begrunnelse

Av mottatt dokumentasjon framkom det ikke hvem som var stedfortreder for de enkelte medlemmene i AMU. Under tilsynet kom det fram at det ikke var valgt/utpekt faste stedfortredere for alle medlemmene. Kun to av medlemmene i FS-AMU på arbeidstakersiden hadde stedfortredere.

Henvisning til annet regelverk

Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 3-11 om stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer

Verne- og sikkerhetsarbeid i en fri og uavhengig stilling

Beskrivelse

Haven manglet en fri og uavhengig stilling som ivaretok verne- og sikkerhetsarbeid
om bord

Begrunnelse

Ledelsen om bord hadde ansvar når det gjaldt sikkerhet, men ingen i en fri og
uavhengig stilling hadde et spesielt ansvar knyttet til verne- og sikkerhetsarbeid om
bord

Henvisning til annet regelverk

Aktivitetsforskriften § 5 om bedriftshelsetjeneste

Avvikshåndtering

Beskrivelse

Macro hadde ikke systematisk registrert og fulgt opp avvik fra krav i helse-, miljø- og
sikkerhetslovgivningen og kunne ikke vise til en oversikt over statusen for avvik i
egen virksomhet

Begrunnelse

Ifølge «non-conformity procedure» skulle alle avvik registreres i avvikssystemet
Antenor. Observasjoner i tilsynet viste at avvik basert på gjennomførte
arbeidsmiljøanalyser og kartlegginger ikke var systematisk registrert i Antenor. I
intervju kom det fram at Macro hadde gjort en vurdering av hvilke avvik som skulle
registreres eller ikke, og at derfor ikke alle avvik var registrert. Ved stikkprøver fant vi
at avvik mot HVAC, støy og belysning i krankabin ikke var registrert, selv om disse
faktorene var markert med «AR» (action required) i WEAC.

Observasjoner viste at Macro ikke hadde fulgt opp avvik som var registrert, i henhold
til interne planer. Vi fant blant annet at et avvik innen materialhåndtering i
«machinery space 2» var blitt registrert i september 2024 med en frist for tiltak
31.12.2024. På tidspunktet for tilsynet var det fortsatt ikke planlagt eller iverksatt
tiltak for å lukke avviket.

I forrige arbeidsmiljøtilsyn på Haven var det påpekt at det ikke var et eget rom til potskrubben, jf. NORSOK C-001 kapittel 8.7.10. Under dette tilsynet var det ennå ikke utbedret eller registrert som et avvik i avvikssystemet.

Henvisning til annet regelverk

Styringsforskriften § 22 om avviksbehandling