AKOFS - analyse av arbeidsmiljøet
Beskrivelse
AKOFS hadde ikke sikret at det ble utført nødvendige analyser på AKOFS Seafarer som gir beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger og sikrer et forsvarlig arbeidsmiljø. Ved utføring og oppdatering av analyser var det ikke brukt anerkjente og formålstjenlige metoder og data.
Begrunnelse
Kartlegging og risikovurdering
WEHRA (Working Environment Health Risk Assessment) var AKOFS foretrukne verktøy for å identifisere, kartlegge og vurdere arbeidsmiljørisiko knyttet til ergonomi, kjemisk og fysisk arbeidsmiljø på AKOFS Seafarer. Det var ingen beskrivelse i selskapets styrende dokument for oppfølging av arbeidsmiljø (Working Environment (WE) Manual, GOV-3AKSF-S-MA-0001) av hvordan WEHRA skulle utføres. Det forelå dermed ingen krav til:
- hvilken arbeidsmiljøkompetanse som skulle benyttes i WEHRA-kartleggingen. Yrkeshygienisk kompetanse hadde for eksempel ikke blitt benyttet ved oppdatering av WEHRA, for dekkspersonell og wireline
- når detaljerte arbeidsmiljøkartlegginger må utføres for å oppnå et tilstrekkelig bilde av eksponeringsforhold
- retningslinjer for hvordan arbeidsmiljørisiko skulle vurderes for hver oppgave og faktor for å fastsette risikoscore i WEHRA workshop slik at reliabilitet sikres
- samlet vurdering av arbeidsmiljørisiko på faktornivå, oppgavenivå eller gruppenivå
I mottatte WEHRA-rapporter fra 2023 (WEHRA for Deck og Wireline) gikk det fram at Equinors metodikk for WEHRA, som beskrevet i Equinors GL0387, var lagt til grunn for kartleggingen. Det var ikke tatt høyde for påpekte mangler ved Equinors WEHRA-metode som beskrevet i Ptils tilsynsrapport publisert 16.9.2022.
Utførte WEHRA for teknisk avdeling, dekk og wireline (HSEQ-AKSF-RE-00053, HSEQ-AKSF-RE-00052 og HSEQ-AKSF-RE-00055) hadde flere mangler:
- Arbeidsoppgaver, arbeidsområder, arbeidsmiljørisiko og tiltak var grovt beskrevet og på et overordnet nivå. Det var for eksempel ingen beskrivelse av hvilke kjemikalier som var vurdert, hvilket utstyr eller område som påvirket støyeksponeringen eller hvilke forhold og oppgaver som påvirket risikoen for muskel- og skjelettplager. Det var heller ingen beskrivelse av hvor ofte og hvor lenge arbeidstakerne ble eksponert for de ulike faktorene. Dette gjør det utfordrende å forstå hvilke oppgaver og områder arbeidsmiljørisikoen er knyttet opp mot, og hvilke tiltak som skal redusere risikoen. Det vil også gjøre det utfordrende å identifisere behov for detaljerte kartlegginger av grupper og oppgaver.
- WEHRA for teknisk avdeling skilte ikke på grupper som hadde sammenlignbar eksponering. Teknisk avdeling besto av personellgruppene Engine Room Operator, Motorman, Electrician, Storekeeper og Hydraulic/Mech. Det var ikke mulig å skille ut:
- hvilke arbeidsoppgaver som hørte til de ulike personellgruppene
- hvilke områder de ulike personellgruppene oppholdt seg i
- hvilken arbeidsmiljøfaktor med tilhørende risiko de ulike gruppene ble eksponert for ved utføring av hver arbeidsoppgave
AKOFS hadde etablert en fem-årsplan for oppdateringer av WEHRA. Planen ble ikke fortløpende oppdatert med ny/endret risiko i etterkant av utførte detaljerte kartlegginger og risikovurderinger.
Detaljerte kartlegginger
- Arbeidsmiljømanualen hadde som formål å beskrive system og metoder for å sikre samsvar med regelverk. Manualen inneholdt imidlertid ingen generelle krav til analyser eller krav om detaljerte kartlegginger av arbeidsmiljøfaktorer som blant annet ergonomi, støy, kjemisk helserisiko og psykososialt arbeidsmiljø.
- Risiko for muskel- og skjelettplager
- Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer ble ikke systematisk inkludert i vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager.
- Det var ikke utført detaljerte kartlegginger, og benyttet anerkjente metoder, for å vurdere risiko for muskel- og skjelettplager for gruppene Engine Room Operator, Motorman, Electrician og Hydraulic/Mech.
For å overvåke ansattes arbeidstilfredshet og trivsel utførte AKOFS en årlig spørreundersøkelse, «AKOFS People survey». Under intervju kom det fram at resultatene etter spørreundersøkelsen ble presentert på fartøysnivå, uten mulighet til å skille ut grupper og avdelinger som eventuelt hadde behov for videre oppfølging. Informasjon om andre arbeidsmiljøforhold på fartøyet, som for eksempel overtid, nattarbeid og sykefravær, ble ikke systematisk anvendt i prioritering av grupper og avdelinger som eventuelt hadde behov for videre oppfølging.
- Under intervju ble vi informert om at AKOFS hadde satt i gang enkelte overordnede tiltak etter surveyen. Eksempler på dette var en ringerunde til alle ansatte før utreise samt nyhetsbrev. AKOFS kunne ikke vise til risikovurderinger av de lokale risikoforholdene på gruppe- eller avdelingsnivå, eller beskrivelse av hvordan de overordnede tiltakene reduserte risiko i de utsatte gruppene eller avdelingene.
- Kjemisk helsefare
- Det var ikke utført eksponeringsmålinger av sveiserøyk ved sveiseoperasjoner på AKOFS Seafarer. Det forelå dermed ingen dokumentasjon som tilsa at eksponeringsgrensene ble overholdt, jf. avvik 5.1.2
- Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger av løsemidler ved blanding av maling eller ved maleaktivitet på AKOFS Seafarer. Maling var adressert i utførte Chemical Health Risk Assessment (CHRA) fra 2020 (oppdatert i 2023), men blanding av maling var ikke nevnt i denne, jf. avvik 5.1.2.
Helhetlige vurderinger av arbeidsmiljørisiko ved rengjøring av tanker om bord på AKOFS Seafarer var ikke foretatt. Slike oppgaver kan innebære et høyt eksponeringspotensial både med hensyn til støy og kjemisk eksponering, i tillegg til høy ergonomisk belastning. Det var kun utført en grov vurdering av kjemisk eksponering ved rengjøring av tanker (Chemical Health Risk Assessment).
Valg og implementering av tiltak som vil ha størst risikoreduserende effekt avhenger av at det foreligger et helhetlig og godt beslutningsgrunnlag, men vi kan ikke se at analysene og WEHRA ga dette grunnlaget på tilsynstidspunktet.
Risikoutsatte grupper - RUG
Arbeidsmiljømanualen til AKOFS (GOV-3AKSF-S-MA-0001) beskrev at selskapet skulle få en oversikt over risikobildet for ulike personellgrupper gjennom RUG-oversikten. Det var ikke benyttet arbeidsmiljøanalyser for å gi beslutningsstøtte ved utvelgelse av risikoutsatte grupper, eller i arbeidet med å utarbeide løsninger som skal sikre et godt arbeidsmiljø for disse gruppene.
- Metode for gjennomføring av RUG-kartleggingene og utvelgelse av arbeidsmiljøfaktorer var ikke beskrevet i styrende dokumenter.
- Det var ikke beskrevet kriterier og grunnlag for vurderingene.
- Det var ingen kobling mellom resultater fra arbeidsmiljøkartlegginger eller WEHRA-kartlegginger og vurderingene i RUG-gjennomgangen.
Hjemmel
AKOFS - oppfølging av kjemisk helsefare
Beskrivelse
Det var ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ble unngått ved arbeidsoperasjoner som avgir kjemiske komponenter
Begrunnelse
Sveising
- Det ble opplyst at noe sveising ble utført både i sveiseverksted og utendørs på AKOFS Seafarer. Det var imidlertid varierende praksis for bruk av åndedrettsvern ved sveising. Enkelte benyttet viftebasert åndedrettsvern med filter, mens andre kun benyttet sveisemaske/skjerm uten filter. Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende av IARC (International Agency for Research on Cancer), og det er etablert en egen nasjonal grenseverdi både for sveiserøyk som helhet og for flere av enkeltkomponentene i sveiserøyk, jf. vedlegg 1 i forskrift om tiltaks- og grenseverdier.
- I henhold til selskapets styrende dokument “Potentially Hazardous Activity and PPE”, doc.no. GOV-02-S-PR-0026 Vedlegg 1, var det utover standard verneutrustning, kun påkrevd å bruke hjelm og ansiktsskjerm ved varmt arbeid. I selskapets informasjonsdatablad for sveiserøyk var bruk av åndedrettsvern, fortrinnsvis med frisklufttilførsel, kun anbefalt. Det var ikke utført eksponeringsmålinger av sveiserøyk ved sveiseoperasjoner. Det forelå dermed ingen dokumentasjon som tilsa at eksponeringsgrensene for sveiserøyk ble overholdt.
- Det var ikke etablert rutiner for periodisk vedlikehold av motorassistert åndedrettsvern som ble benyttet av sveisere.
Blanding av maling og malingsaktivitet
- Det var etablert en løsning med avtrekk ved blandestasjon for maling i malebu. Avtrekket framstod imidlertid som lite effektivt. Det ble opplyst at dette skyldtes en feil med lukking av spjeld, som ble rettet under tilsynet. Det var uklart hvordan ventilasjonseffekten ville bli verifisert. AKOFS kunne heller ikke vise til tidligere gjennomførte målinger for å verifisere effekten av ventilasjonsløsningen.
- Blandestasjonen var ikke tilrettelagt for blanding av store malingsspann. Blanding av store malingsspann ble dermed gjort på dørken på utsiden av blandestasjonen og avtrekket. Det ble opplyst at AKOFS planla å fase ut to-komponentsmaling, slik at det framover vil være lite behov for blanding av maling.
- Det var uklart om det ble benyttet åndedrettsvern ved blanding av maling, og hvilket åndedrettsvern som eventuelt ble benyttet. I skap for verneutstyr i malebu lå det kun støvmasker, som ikke ville gi beskyttelse mot gassene som avgis fra malingsprodukter.
- Det var ikke gjennomført eksponeringsmålinger av løsemidler ved blanding av maling eller ved maleaktivitet. Maling var adressert i utførte Chemical Health Risk Assessment (CHRA) fra 2020 (oppdatert i 2023), men blanding av maling var ikke nevnt i denne.
Hjemmel
AKOFS - oppfølging av støy
Beskrivelse
Det var ikke sikret at eksponering for hørselsskadelig støy ble unngått for alle arbeidstakere på AKOFS Seafarer.
Begrunnelse
- Eksponeringsrisiko ble i stor grad styrt på grunnlag av støykart og angitte maksimums oppholdstider i ulike støysoner. Det var ikke etablert noen form for system for kontroll av støyeksponering når man beveget seg mellom ulike støysoner i løpet av en arbeidsdag.
- Det var gjennomført beregninger av støyeksponering for ni stillingsgrupper i 2020, som viste at tiltaksverdi på 80 dBA var overskredet for sju av gruppene dersom det ikke ble tatt hensyn til bruk av hørselvern. Utover tilbud om formstøpte ørepropper og innføring av rotasjonsordninger ved arbeid i støyende områder, var det ikke vurdert, planlagt eller gjennomført tiltak for å redusere støyeksponeringen for disse gruppene.
- Det ble opplyst under tilsynet at håndholdt verktøy som kan generere støy ble benyttet om bord, deriblant nålepikker, vinkelsliper, muttertrekker og lignende. Bruk av håndholdt støyende verktøy vil påvirke den tid man har tilgjengelig til arbeid og opphold i ulike støysoner. Det var ikke etablert noen form for system for å styre slik risiko. Det var heller ikke innført restriksjoner med hensyn på brukstider for håndholdt verktøy.
Hjemmel
AKOFS - oppfølging av hånd-/armvibrasjon
Beskrivelse
Det var ikke sikret at ingen arbeidstakere ble utsatt for helseskadelige vibrasjoner ved bruk av håndholdt verktøy.
Begrunnelse
- Det ble opplyst under tilsynet at flere personellgrupper benyttet håndholdt verktøy som kan generere støy og hånd-/armvibrasjoner, deriblant nålepikker, vinkelsliper, muttertrekker og lignende.
- I selskapets styrende dokument for oppfølging av arbeidsmiljø “Working Environment Manual” doc.no GOV-3AKSF-S-MA-0001, var eksponeringsgrenser for hånd-/armvibrasjon angitt. Det var imidlertid ikke etablert noen form for system for å sikre etterlevelse av disse kravene. Det var blant annet ikke innført krav til maksimale brukstider for ulike typer håndholdt verktøy.
Hjemmel
AKOFS - personlig verneutstyr
Beskrivelse
AKOFS hadde ikke sørget for at personlig verneutstyr (PVU) som ble anvendt på arbeidsplassen til enhver tid ga fullt forsvarlig vern.
Begrunnelse
- Det var varierende og uklar praksis for bruk av åndedrettsvern ved sveising og blanding av maling, jf. avvik 5.1.2
- Det var ikke etablert rutiner for periodisk vedlikehold av motorassistert åndedrettsvern som benyttes av sveiser, jf. avvik 5.1.2
- Det ble opplyst i tilsynet at flere benyttet filtrerende halvmasker ved oppgaver som kunne innebære kjemisk eksponering. Det var uklart hvordan det ble sikret individuell tilpasning av maskene for å oppnå tilstrekkelig beskyttelse, for eksempel for personell med skjegg.
- Under befaring på innretningen ble det observert flere skap for personlig verneutstyr med lite eller mangelfullt innhold. Blant annet ble det kun funnet støvmasker i PVU-skap i malebu, og kun et filter i PVU-skap i nærheten av “ping pong-rommet".
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr andre ledd og § 15-4 om krav til vedlikehold og kontroll av personlig verneutstyr
AKOFS - rutiner for oppfølging av alarmsystemene
Beskrivelse
Det var ikke etablert vedlikeholdsprogram for alarmanalyse eller systematisk innhenting av data som ga beslutningsgrunnlag for forbedring og tiltak.
Begrunnelse
Vi fikk opplyst at AKOFS i forberedelsene til tilsynet hadde avdekket at de manglet rutiner for oppfølging av alarmsystemene med tanke på alarmanalyse og arbeidsbelastning for personell som jobber i kontrollrom. Vi fikk videre opplyst at AKOFS derfor hadde opprettet et midlertidig avvik i sitt interne avvikssystem for å etablere slike rutiner, men på tilsynstidspunktet var nødvendige rutiner ikke etablert.
Hjemmel