Styring av arbeidstid
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at styring av arbeidstid for eget personell med ansvar for barrierefunksjon på Gullfaks A omfattet de aktivitetene, ressursene og prosessene som var nødvendig for å sikre forsvarlig virksomhet.
Begrunnelse
- Under tilsynet ble det avdekket at prosessoperatører ved en rekke anledninger arbeidet utover 13 timer flere dager i strekk, uten at kravet til arbeidsfrie perioder og kompenserende hvile ble ivaretatt. Dette ble bekreftet ved gjennomgang av timelister (2019 - 2021). Redusert tid til søvn og restitusjon kan påvirke ytelse og den enkeltes evne til håndtering av feil- fare og ulykkessituasjoner. Equinor kunne ikke dokumentere at det var gjennomført risikovurderinger knyttet til dette.
- Equinor kunne ikke dokumentere at det var iverksatt tiltak for å ivareta krav til kompenserende hvile eller annet passende vern, utover 4 ukers arbeidsfri periode på land.
- Det kom fram under tilsynet at overtid ble forsøkt fordelt på tilgjengelig personell. Begrenset tilgang på personell med rett kompetanse bidro imidlertid til at disse fikk en høyere overtidsbelastning. Vurderinger av den enkeltes helserisiko eller risiko for feilhandling ble ikke lagt til grunn for fordeling av overtid.
- Registrering av arbeidstid på Gullfaks A ga ikke en korrekt oversikt av den enkeltes arbeidstid og arbeidsbelastning, jf avvik 5.1.2.
- Arbeidsbelastning var identifisert som en risiko for ledende personell, og Gullfaks A hadde etablert tiltak for å håndtere denne risikoen. Det var imidlertid ikke gjennomført forsvarlighetsvurderinger av arbeidstiden til lederne.
- Under tilsynet fant vi enkelte tilfeller av arbeid utover maksimalt tillatte timer per år, 2177 timer i 2019. I tillegg viste tilsendte timelister tilfeller av arbeid opp mot maksimalt tillatte timer pr år, inkludert tariff.
Hjemmel
Oppfølging og registrering av arbeidstid
Beskrivelse
System for arbeidstidsregistrering (på Gullfaks A) ga ikke tilstrekkelig grunnlag til å kunne følge opp arbeidstid for egne ansatte.
Begrunnelse
Registrering av arbeidstid på Gullfaks A ga ikke en korrekt oversikt av den enkeltes arbeidstid og arbeidsbelastning:
Fra Equinor mottok vi timelister som viste 19 tilfeller av arbeid utover 16 timer, men som var registrert som normaltid. Vi mottok en redegjørelse om at dette var feilføringer og/eller feil i uttrekk fra timeregistreringssystemet. Både under intervju og fra tilsendt dokumentasjon har vi mottatt informasjon om at det i utgangspunktet ikke skal være teknisk mulig å registrere timer utover 16 timer pr. dag. Og at det som følge av tilsynet var blitt avdekket en teknisk feil i SAP og dette ville bli fulgt opp for korrigering. Både fra arbeidsmiljøkartlegginger og intervju kom det fram høy arbeidsbelastning og lange arbeidsdager for ledere på Gullfaks A. Arbeidsbelastning var også identifisert som en risikofaktor med oransje risikoscore i HWERO, og var en av 5 prioriterte forbedringsområder på Gullfaks A. Fra tilsendte timelister kom det derimot fram at lederne ikke registrerte arbeid utover 12 timer og at reell arbeidstid derfor ikke lot seg kvantifisere.
Mangler ved registrering av arbeidstid gjorde det utfordrende for oss som tilsynsmyndighet å verifisere reelt arbeidede timer. Feil og manglende timeregistreringer gjorde også at systemet ga Gullfaks A et ufullstendig grunnlag for å følge opp arbeidstid. Equinor sin manglende oppfølging og korrigering av timelistene viste at Equinor ikke i tilstrekkelig grad har fulgt opp arbeidstidslistene.
Hjemmel
Avviksbehandling
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at avvik fra krav i helse-, miljø- og sikkerhetslovgivningen knyttet til støy var blitt fulgt opp og korrigert på Gullfaks A.
Begrunnelse
Tilsyn gjennomført på Gullfaks A i 2016 identifiserte avvik knyttet til eksponering for støy og utvikling av støyrelaterte hørselsskader. Flere av tiltakene som var foreslått av Equinor (den gang Statoil) for å håndtere avviket er enda ikke utført. I dette tilsynet (2022) ble det fortsatt påvist avvik knyttet til støy, jf. 5.1.6.
Hjemmel
Oppfølging av boreentreprenør
Beskrivelse
Equinor hadde ikke fulgt opp at alle elementene i boreentreprenørs styringssystem var etablert og fungerte etter hensikten, og at det var et forsvarlig helse-, miljø og sikkerhetsnivå knyttet til enkelte arbeidsoppgaver.
Begrunnelse
Under tilsynet kom det frem at boreentreprenør hadde arbeidsoppgaver med potensiell risiko for helseskader som ikke var vurdert med tanke på helserisiko. Eksempel på dette var entring av mudpit og arbeid i shakerområdet med eksponering for støy og mud, samt spaing av sement. Under tilsynet ble vi informert om at dette var arbeidsoppgaver som hadde vært en utfordring for personell i flere år.
Hjemmel
Utforming av arbeidsområder
Beskrivelse
I enkelte arbeidsområder på Gullfaks A var ikke virksomheten innrettet på en slik måte at også andre enn Equinors egne arbeidstakere var sikret et fullt forsvarlig arbeidsmiljø.
Begrunnelse
I arbeidsområdene CRI og MPA viste utførte punktmålinger (2019) oljetåkenivåer på over 1200 % av 12-timers grenseverdi ved boring med oljebasert boreslam. Det var ikke planlagt utbedring av disse områdene for å redusere forurensingsnivåene, jf avvik 5.1.7
Entring av mudpit i mudpitområdet, samt arbeid i shakerområdet innebar potensiell eksponering for støy og mud. I tillegg innebar dette arbeidet en økt risiko for muskel- og skjelettplager, jf avvikene 5.1.4 og 5.1.8. Under tilsynet kom det frem at det ikke var planlagt noen utbedringer av disse arbeidsområdene for å redusere arbeidsmiljørisiko.
I arbeidsområde ved shaker ble det i vårt tilsyn i 2016 påpekt at eksponering for dieseleksos var en utfordring. De samme forholdene var omtalt i en åpen synergisak. Under dette tilsynet (2022) kom det frem at det ikke var planlagt noen utbedringer for å redusere dieseleksosforurensing i shakerområdet.
Under befaring observerte vi kontor- og dataarbeidsplasser for entreprenører i boreområdet som ikke var hensiktsmessig tilrettelagt med tanke på ergonomi.
Hjemmel
Helserisiko knyttet til støy
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at arbeidstakere på Gullfaks A ikke ble utsatt for hørselskadelig støy.
Begrunnelse
Tilsyn gjennomført på Gullfaks A i 2016 identifiserte avvik knyttet til eksponering for støy og utvikling av støyrelaterte hørselsskader, jf avvik 5.1.3. I Equinors tilbakemelding på tilsynsrapporten kom det frem at en rekke tiltak var identifisert for å redusere støyeksponering.
- Flere av de støyreduserende tiltakene som var foreslått av Equinor (den gang Statoil) for å håndtere avviket var ikke utført.
Observasjoner gjort i dette tilsynet (2022) viste at eksponering for støy fremdeles utgjorde en betydelig arbeidsmiljøutfordring. Bruk av hørselvern og oppholdstidsbegrensinger ble benyttet som tiltak for å styre risiko. Det ble imidlertid funnet følgende indikasjoner på at disse barrierene ikke var tilstrekkelige til å hindre arbeidsrelaterte støyskader:
- Equinors støyrapport fra 2021 viste at 6 av 10 personellgrupper med typisk støyeksponering over 83 dBA (helidekkpersonell, prosessoperatører -alle tre lag, automasjon og mekaniker).
- Det primære tiltaket for å beskytte personell mot støyskader var bruk av hørselsvern kombinert med oppholdstidsbegrensinger.
- Hørselvernsystemet Quietpro var tilgjengelig, men ble benyttet i liten grad. Systemet er i tillegg ikke lenger støttet av leverandør.
- Veripro, system for tetthetstesting av ørepropper, var tilgjengelig om bord, men tekniske utfordringer begrenset bruken av dette utstyret.
- Overtid ble benyttet for å løse bemanningsutfordringer (jf avvik 5.1.1). Overtid vil øke eksponeringstid for blant annet støy, det var ikke gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser utvidet arbeidstid hadde for eksponeringrisiko.
- HWERO – refererte til en forventet økning i støyrelaterte ARSer de neste 12 månedene. Dette indikerer at støyeksponeringsrisiko var kjent, at overeksponering forekom og at personell ikke var tilstrekkelig beskyttet mot arbeidsrelatert støy.
Hjemmel
Helserisiko knyttet til kjemisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Det var ikke sikret at helseskadelig kjemisk eksponering ved bruk, håndtering og avhending av kjemikalier, og ved arbeidsoperasjoner og prosesser som avgir kjemiske komponenter, unngås.
Begrunnelse
Flere kartlegginger påviste høyt eksponeringspotensial. Det var ikke gjennomført tekniske tiltak for å redusere eksponeringspotensial de siste fem årene. Det forelå heller ikke forpliktende planer for å gjennomføre tekniske tiltak for å redusere eksponering, og risiko ble i stor grad håndtert ved bruk av personlig verneutstyr.
Overnevnte forhold ble understøttet av følgende observasjoner under tilsynet:
- Kartlegginger utført under uttak av Visund-pig (2010 og 2017) viste benzennivåer på over 1800 % av 12-timers grenseverdi. Det var etablert pustelufts-uttak for to personer i pigmottaks-område, enkelte ganger var det imidlertid behov for å være tre personer for å ta ut pigen, en person benyttet da filtrerende åndedrettsvern, det var ikke vurdert om dette ville gi tilfredsstillende beskyttelse.
- Under en vedlikeholdsjobb på kjemikaliepakken som innebar åpning av systemet for H2S-fjerner (2021) ble det påvist formaldehydnivåer på 209 % av 12 –timers grenseverdi, og overskridelse av takverdi kunne ikke utelukkes.
Flere initiativ og forslag til tekniske tiltak for å redusere kjemiske eksponeringsrisiko hadde stanset eller var ikke blitt gjennomført:
- Modifikasjon av kjemikaliepakken for å redusere risiko for eksponering for formaldehyd.
- Modifikasjon av mudtanker for å redusere behov for entring og eksponeringsrisiko for boreslamskjemikalier knyttet til entring av slamtanker.
- Modifikasjon av Visund pigsluse for å redusere risiko for benzeneksponering i forbindelse med uttak av pigen.
- Håndtering av sement i shakerområdet – for å redusere oppholdstid i shaker-område.
Det ble funnet eksempler på eksponeringrisiko for kjemikalier der omfang var mangelfullt vurdert:
- Overtid ble ofte benyttet for å løse bemanningsutfordringer (jf avvik 5.1.1). Overtid vil øke eksponeringstid for blant annet kjemikalier, det var ikke gjennomført vurderinger av hvilke konsekvenser utvidet arbeidstid hadde for eksponeringrisiko.
- En eksponeringshendelse på Gullfaks A fra 2021, der personell antakeligvis håndterte asbest uten å være tilfredsstillende beskyttet mot og informert om risikoen, dannet grunnlaget for et pålegg mot rettet mot Equinors styring av asbestrisiko i 2021. Gullfaks A var kjent med pålegget og hadde informert om denne risikoen i møter i etterkant av pålegget. Ledende personell om bord hadde imidlertid ikke kjennskap til aktiviteter knyttet til kartlegging av asbeststatus på utstyr og områder på innretningen, og heller ingen informasjon om status på flere punkter Equinor har oppgitt som gjennomførte tiltak for å etterkomme pålegget.
Hjemmel
Ergonomiske forhold
Beskrivelse
Equinor hadde ikke sikret at arbeidet var lagt til rette slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldig belastning.
Begrunnelse
- Under tilsynet kom det frem at personell omfattet av tilsynet hadde flere arbeidsoppgaver som innebar vanskelig tilkomst, uheldige arbeidsstillinger og tungt arbeid, for eksempel operering av manuelle ventiler og uttak av Visund-pig fra pigsluse.
- Flere arbeidsoperasjoner med potensiell risiko for muskel- og skjelettplager var mangelfullt kartlagt eller ikke kartlagt eller risikovurdert i det hele tatt, f.eks. operering av manuelle ventiler. Noen av arbeidsoppgavene som personell opplevde som belastende, kunne det heller ikke spores i synergi at det var gjort risikovurderinger av, for eksempel uttak av Visund-pig fra pigsluse.
- Det var gjennomført WEHRA for personell omfattet av tilsynet. WEHRA er en grovkartlegging som i stor grad er basert på innspill fra utførende personell. I forbindelse med WEHRA hadde det kommet frem enkelte arbeidsoppgaver med behov for mer detaljert vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager. Det var i tilknytning til WEHRA-gjennomganger utført enkelte detaljerte vurderinger av risiko for muskel- og skjelettplager enten av ergonom eller av HMS-leder. Vi ble informert om at fagpersonell innen ergonomi hadde bistått innretningen i enkeltsaker relatert til ergonomi. Innretningen hadde imidlertid i liten grad sikret at det utover WEHRA-prosessen ble gjennomført detaljerte risikovurderinger med anerkjente metoder, og at disse ble utført av fagpersonell innen ergonomi.
- Enkelte av arbeidsoppgavene med identifisert med risiko for muskel- og skjelettplager hadde vært registrert i WERisk over lengre tid uten at det var blitt implementert tiltak.
- I dette tilsynet ble det identifisert avvik knyttet til arbeidstid, jf. avvik 5.1.1. Psykososiale og organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer kan bidra til utvikling av eller forverring av muskel- og skjelettplager, som for eksempel høy arbeidsbelastning, lang arbeidstid eller oppgaver med høye krav og lav kontroll. Slike faktorer var ikke inkludert i vurdering av risiko for muskel- og skjelettplager.
Hjemmel