Oppfølging av avvik relatert til system for trening av beredskapsorganisasjonen
Beskrivelse
Manglende operasjonalisering og oppfølging av avvik identifisert i tidligere tilsyn og avviksprosesser fulgt opp gjennom pålegg. Det er ikke implementert et system som sikrer gjennomføring trening for innsatslag og beredskapsledelse om bord.
Begrunnelse
Avvik relatert til system for trening av beredskapsorganisasjonen er tidligere identifisert i tilsyn:
- Safe Zephyrus, mai/juni 2015
- Safe Scandinavia, september 2015
- Safe Scandinavia, november 2016Dette var enda ikke fulgt opp og utbedret på Safe Scandinavia. Det har vært en pågående diskusjon med selskapet om avviksidentifisering og oppfølging tidligere, og det er også gitt pålegg relatert til Prosafes system for avvikshåndtering etter tilsyn på Safe Scandinavia etter tilsynet under drift på Oseberg Øst i november 2016.
Under intervjuer om bord og i dokumentgjennomgang ble det avdekket at systemet for trening av beredskapsorganisasjonen enda ikke var implementert. Det forelå en systembeskrivelse av system for gjennomføring av trening og øvelser men denne var enda ikke operasjonalisert. Systemet hadde ikke noen kriterier for når eller hvordan frafall fra treningssesjonene skal følges opp og håndteres. Blant annet ble det ikke gjennomført tilstrekkelig trening for MOB-mannskap, livbåtførere og redning i høyden-lag.
Det var et system som skulle registrere og gjøre det mulig å lett identifisere frafall av personell i treningssesjoner, men dette systemet ble ikke benyttet til å registrere og følge opp deltakelse i treningssesjoner (Emergency Response Exercise Participation Tracker).
Hjemmel
Bruk av MOB-drakter
Beskrivelse
Feil bruk av personlig verneutstyr (MOB-drakter).
Begrunnelse
Under observasjon av en MOB-øvelse om bord ble det observert at én av MOB-draktene hadde alt for stor halsmansjett og én av mannskapet hadde glidelåsen nede under øvelsen. Draktene var sertifiserte MOB-drakter, men disse draktene er kun vanntette når halsmansjetten passer (på type drakt med halsmansjett) og når glidelåsen og hetten er helt oppe (på type drakt med glidelås opp til hette). Draktens funksjon er dermed ikke ivaretatt dersom mannskap faller over bord og medfører økt risiko for personellet.
Henvisning til annet regelverk
2011/1355 forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr, 2. ledd
Sikring av løst utstyr og inventar
Beskrivelse
Det var manglende sikring av utstyr i «handling space».
Begrunnelse
Under befaring ble det observert manglende sikring av container og utstyr i «handling space». Dette området var en del av primære evakueringsveier med dører ut i flere retninger. Dette var også et punkt i tidligere tilsyn, men dette var blitt utbedret i de andre områdene som ble gjennomgått i befaringen. Spesielt i uteområdene var sikring av last og beskyttelse av rømningsveier blitt god.
Hjemmel
Sikker bruk av løfteutstyr
Beskrivelse
Mangler med styringssystemet for å sikre etterlevelse av krav i Norsok R-003.
Begrunnelse
Prosafe har lagt NORSOK R-003 til grunn i sitt styringssystem. Gjennom intervjuer og dokumentgjennomgang ble det gjort følgende observasjon: Norsok R-003 er revidert i 2017 og er vist til i aktivitetsforskriften fra 1. jan 2018. Prosafe har ikke implementert denne revisjonen i sine egne løfteprosedyrer.
Hjemmel
Brukermanualer løfteredskaper
Beskrivelse
Manglende brukermanualer for løfteredskaper.
Begrunnelse
Brukermanualer for utstyr ble ikke brukt for å sikre at utstyret ble håndtert, kontrollert og vedlikeholdt iht. produsentens anbefaling. Brukermanualer for noe utstyr var ikke om bord under tilsynet. Det er ikke foretatt en helhetlig gjennomgang men utført stikkprøver på enkeltutstyr. Brukermanualer inneholder spesielle hensyn som må ivaretas for sikker bruk.
Hjemmel
Vedlikehold ståltau offshorekraner
Beskrivelse
Mangler i systemet for styring av vedlikehold av ståltau offshorekraner.
Begrunnelse
Det ble under tilsynet påvist manglende vedlikehold og tilstandsvurdering av ståltau på offshorekranene. Det var ikke etablert rutine for oppfølging av ståltau i vedlikeholdssystemet med bl.a. måling av referansediameter eller periodisk måling av ståltau. Det ble sagt at dette ble utført, men uten å dokumentere resultatene for systematisk over tid å registrere endringer.
Hjemmel
Arbeidsmiljøutvalg
Beskrivelse
Prosafe har ikke valgt varamedlemmer til arbeidsmiljøutvalg (AMU)
Begrunnelse
Prosafe fikk i 2016 avvik knyttet til felles stedlig AMU, men har siden sommeren 2017 gjort en innsats for å formalisere og få kontinuitet i AMU-arbeidet for Safe Scandinavia. Selskapet har derimot ikke valgt varamedlemmer til AMU Safe Scandinavia eller for K-AMU Oseberg Øst hvor de nå er representert.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning§ 3-11. Stedfortredere for arbeidsmiljøutvalgets medlemmer
Linjeleders rolle og ansvar for arbeidsmiljørisiko
Beskrivelse
Mangelfull formalisering av arbeidsmiljøoppfølging i linjen og mangelfull tilrettelegging for arbeidstakermedvirkning
Begrunnelse
Det har i den senere tid vært gitt kurs i norsk regelverk for ledere, verneombud og arbeidsmiljømedlemmer samt 40-timers kurs innen arbeidsmiljø for personell på innretningen. Det er likevel ingen beskrivelse av linjelederes rolle og ansvar for arbeidsmiljørisiko i deres områder i hverken stillingsbeskrivelser eller prosedyren Guideline Safety Delegates/Working Environment Committee. Prosafe sier at HMS-ansvaret om bord er lagt til linjen, men under tilsynet kom det frem at linjeledere i praksis har lite fokus på arbeidsmiljørisiko. Dette ansvaret ser ut i all hovedsak til å ha blitt lagt på vernetjenesten på Safe Scandinavia og HMS-avdelingen på land.
Linjeledere offshore har få formaliserte arenaer for innspill og samarbeid med arbeidstakerrepresentanter i sin styring og oppfølging av arbeidsmiljørisiko.
HMS kulturen om bord og de psykososiale forholdene som trakassering og mangel på tillit har vært en kjent utfordring om bord. Innretningen har hatt et høyt sykefravær og svært dårlige resultater i psykososial undersøkelse i 2017. På tilsynstidspunktet var det startet en prosess blant annet gjennom AMU, og med arbeidstakermedvirkning, for å håndtere dette. Det er likevel ikke klart hvordan de avdekte problemstillingene sikres løst i linjen hvor ansvar for arbeidsmiljørisiko ligger ettersom prosessen nylig var påbegynt.
Hjemmel
Varslingsrutiner
Beskrivelse
Prosafe har ikke hatt arbeidstakermedvirkning ved utarbeidelse av rutiner for intern varsling
Begrunnelse
Det kom frem under tilsynet at den varslingsprosedyre selskapet har ikke er utarbeidet i samarbeid med arbeidstakerne og deres tillitsvalgte
Hjemmel
Kartlegging av ergonomiske forhold
Beskrivelse
Manglende kartlegging av ergonomiske forhold
Begrunnelse
Det var gjennomført en intern ergonomikartlegging foretatt av sykepleier, HMS-leder, sikkerhetsleder, og verneombud høsten 2017. Et internt arbeid som dette bidrar til å øke kompetansen internt og har flere nyttige forbedringsforslag, men rapporten kommer sent i prosjektet og hadde ikke tilstrekkelig kvalitet til å kunne gi et fullgodt beslutningsgrunnlag for valg av målrettede tiltak og hensiktsmessig prioritering av disse:
- Ikke alle potensielt risikofylte arbeidsoppgaver var vurdert, og varighet av oppgavene var ikke systematisk vurdert. Det kom f.eks. ikke fram hvor stor risikoen ved sveising var. Bl.a. framgikk det ikke hvor lenge og ofte sveising foregikk, hvilke arbeidsstillinger arbeidet foregikk i og om det ble utført i kombinasjon med andre oppgaver med tilnærmet samme eksponering. Hadde risikoen blitt vurdert, hadde man hatt et bedre beslutningsgrunnlag for å vurdere behovet for hev-/senkbar arbeidsbenk, og om man også burde iverksette andre tiltak, f.eks. av organisatorisk art.
- Risikovurderingsmetoden KIM I og II var blitt brukt, noe som var positivt for å kunne vurdere risikoen objektivt. Imidlertid er denne metoden kun anvendbar på løft og skyve- og dra operasjoner. Resten av vurderingene var dermed gjort på grunnlag av skjønn uten bruk av fagkompetanse innen ergonomi, eller forskningsbasert risikovurderingsmetodikk.
- Det var ikke gjennomført en samlet vurdering av hvilken risiko for muskel- og skjelettplager arbeidsoppgavene til grupper av personell kunne innebære. Det kom f.eks. fram i intervju at flere arbeidsoppgaver hos mekanikerne var fysisk krevende, uten at disse var vurdert samlet over en tidsperiode.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid, bruk av arbeidsutstyr og tilhørende tekniske krav (forskrift om utførelse av arbeid) § 23-1 om risikovurdering ved planlegging, utforming og utførelse av manuelt arbeid
ESS - arbeidsmiljøkartlegging
Beskrivelse
Manglende arbeidsmiljøkartlegginger som beslutningsgrunnlag ved vurdering av helserisiko i arbeidsmiljøet, ved vurdering og prioritering av tiltak og ved bemanningsfastsettelse
Begrunnelse
Psykososialt arbeidsmiljø var ikke kartlagt. Man hadde dermed ikke oversikt over psykososiale faktorer som kunne være medvirkende til helserisiko, herunder muskel- og skjelettplager. Det kom fram i intervju at det blant annet var høye krav til tempo i jobben. Verneombud hadde for eksempel liten tid til vernearbeid i normalarbeidstiden, og høyt tempo bidro også til at det ikke var mulighet for tilrettelegging for arbeidstakere med helseplager.
Under tilsynet på Safe Scandinavia kom det fram at kokkene opplevde stor belastning på nakke og armer, og det at arbeidet ble utført i stående/gående stilling og med liten anledning til å sette seg ned, innebar slitasje på rygg og knær/føtter. Under befaring ble det observert at koketoppen og flere av arbeidsbenkene som kokkene benyttet i det daglige arbeidet ikke var hev-/senkbare. Det ble også observert at gulvene på noen av baderommene var sprukket opp og bidro til unødig tungt arbeid for forpleiningsassistentene.
- Oppgavene var ikke vurdert systematisk for hver av gruppene kokker og forpleiningspersonell, og det var ikke gjort en samlet vurdering av oppgavene for å kunne si noe om den totale risikoen for muskel- og skjelettplager for de to gruppene.
- Det var ikke benyttet forskningsbaserte, validerte metoder. Arbeidstilsynets vurderingsmodeller var benyttet, men disse gir kun en grov vurdering av risiko.
- Ettersom ergonomikartleggingen ikke ble utført før i mars 2018, var ikke risikoreduserende tiltak for forpleiningspersonell gjennomført når kontrakten gikk mot slutten.
Det var gjennomført en ergonomisk risikovurdering datert mars 2018 hvor flere av disse forholdene ble vurdert til å medføre meget høy risiko for muskel- og skjelettplager. I rapporten var imidlertid følgende forhold ikke tilstrekkelig belyst:
- Bemanningen for forpleiningspersonellet ble for ca. 1 år siden økt med 1 kokk. Samtidig ble det gjort justeringer i arbeidsoppgavene for forpleiningsassistenter. INSTA800 var ikke formelt innført, men man endret frekvensen på renhold i enkelte rom for å redusere arbeidsmengden. Dette har vært oppfattet som positive tiltak. Imidlertid manglet det arbeidsmiljøkartlegginger som del av beslutningsgrunnlaget i bemanningsfastsettelsen. Beslutningsgrunnlaget for å vurdere hvorvidt bemanningen var forsvarlig med tanke på risiko for å utvikle helseplager var derfor ikke tilstrekkelig.
- Det var ikke foretatt målinger av steikeos for å verifisere at avtrekket over steikepanna fungerte etter hensikten.
Hjemmel