Statoil planla bruk av kjemiske dispergeringsmidler uten tillatelse til bruk av slike
Beskrivelse
Statoil planla å benytte kjemisk dispergering som et skadebegrensende tiltak under aksjonen. I kontroll-og beslutningsskjemaet Kystverket mottok, var det angitt at operatøren hadde tillatelse fra Miljødirektoratet til dispergering. I tillatelsen fra Miljødirektoratet heter det at detmå søkes om tillatelse fra Kystverket dersom dispergering er et aktuelt tiltak.
Begrunnelse
Kontrollskjemaet er første del av skjemaet – kalt kontroll-og beslutningsskjema –operatøren skal sende Kystverket dersom kjemisk dispergering ønskes benyttet som skadebegrensende tiltak mot en inntrådt akutt forurensning. Av skjemaet Kystverket mottok, framgikk det at operatøren har kjemisk dispergering som et planlagt beredskapstiltak som inngår i beredskapsplanen som er lagt fram for Miljødirektoratet. Dette stemmer ikke. Kjemisk dispergering er ikke et tiltak i beredskapsplanen.
Videre fremgikk det av skjemaet at Statoil ønsket å foreta en ”prøvedispergering”, uten at det er klart hva som menes med dette. I ettertid viste det seg at Statoils forståelse av begrepet var en in situ-test, der dispergering var tenkt forsøkt på et lite areal sjøoverflate med olje for åundersøke effekten av dispergeringsmiddelet som grunnlag for avgjørelse om videre bruk av kjemisk dispergering som bekjempelsesmetode. Enhver påføring av dispergeringsmiddel på oljeforurensning på sjø krever særskilt tillatelse fra Kystverket med mindre dispergeringinngår i beredskap behandlet av Miljødirektoratet.
Henvisning til annet regelverk
Tillatelse etter forurensningsloven for produksjon på Statfjord, Statoil Petroleum AS, datert21.12.2002, sist endret 26.11.2013 pkt. 9.5.1, andre ledd:
«Tillatelsen omfatter ikke bruk av dispergeringsmidler. Dersom det likevel viser seg å være etaktuelt tiltak under en aksjon skal det søkes om tillatelse fra Kystverket.»
Jamfør forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) § 19-4 ”Tillatelse
til bruk av dispergerings-og strandrensemidler”, andre ledd:
«Bruk av dispergerings-eller strandrensemidler under aksjon mot akutt forurensning som ikke omfattes av beredskapsplanen i første ledd, kan bare skje med tillatelse fra Kystverket.»
Mangelfull beslutningsprosess og endringsbehandling
Beskrivelse
Designbasis for slangesegment er gjort basert på tilsvarende lastesystem. Kunnskap om H2S ioljen eller mulig innvendig eksponering av slangesegment for sjøvann ble ikke lagt til grunn ved valg av material.
Introduksjon av sjøvann i lastesystemet, i forbindelse med endringen av operasjonell praksis, ble ikke i tilstrekkelig grad vurdert med hensyn til den endring av miljøet dette påfører dedeler av lastesystemet som eksponeres for sjøvann.
Informasjon om funn av alvorlig innvendig gropkorrosjon i nippel på OLS A resulterte ikke i operasjonelle tiltak som forhindrer oljeutslippet fra OLS B.
Begrunnelse
Nipplene er i karbonstål API 5L Gr. B eller ASTM A106 Gr.3 kvalitet. Valgt materialkvalitetbaseres på lasting av stabilisert olje med mindre enn 0.5% innhold av vann.
I 2008 startet sjøvannfylling av lasteslange fra tankskip. Hensikten var å sikre at en ikke fikk uønskede oljeutslipp til sjø etter oljelasting, jamfør Shuttle Maritime Letter og Lasteprosedyrefor bøyelastere på Statfjord / Gullfaks App T Tetthetsprøving/spyling av kobling/slange.Endring av operasjonell praksis ble besluttet og gjennomført av Shuttle Vetting.
Funn om alvorlig gropkorrosjon i nippel på slangesegment 1 til OLS A, gjort kjent for Statoili rapport fra APL i september 2015, medfører ikke operasjonelle tiltak i forbindelse med lasteoperasjoner.
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om styring og opplysningsplikt i petroleumsvirksomheten og på enkelte landanlegg (styringsforskriften) § 11 om beslutningsunderlag og beslutningskriterier første til tredje ledd.