Med beredskap i blodet

Itäkeskus svømmehall i østre Helsingfors, en fredag morgen i mars. Det lukter svakt av klor og sauna. I de tre bassengene er det yrende liv: En skoleklasse øver på crawl, pensjonister svømmer lengde etter lengde og i plaskebassenget fryder lokale barnehagebarn seg. Fra saunaen stiger både dampen og latteren. 

Over bassengene hviler et massivt tak av hvitmalt, sprengt stein. Kun et lite skilt på ytterdøra over bakken røper hvilket sted dette også er: Skyddsrum. I løpet av få timer kan bassengene tømmes – og hallen blir tilfluktsrom for nær 4000 mennesker. 

Slik er Finland. Her brukes tilfluktsrommene i hverdagen som metrostasjoner, parkeringsanlegg og idrettshaller fulle av liv en helt vanlig fredag. Beredskap er ikke gjemt bort i en kriseperm. Den er en del av hverdagen. 

Norge feirer selvstendigheten, Finland verner om den 

For å forstå svømmehallen, må vi forstå historien. Axel Hagelstam er direktør for internasjonale relasjoner og analyse i Försörjningsberedskapscentralen, det finske organet som koordinerer beredskapssamarbeidet mellom staten og næringslivet.

Han tar et øyeblikk for å sette ting i perspektiv. 

- Det at vi er nabo til Russland, er en viktig faktor i den finske identiteten. Det er en konfliktfylt historie.  

Kontrasten til Norge illustrerer forskjellen: Der norske barn feirer med barnetog på 17. mai, sitter finnene hjemme på nasjonaldagen, tenner to lys og lytter til Finlandia. 

- Dere feirer selvstendigheten. Vi verner om den, fastslår Hagelstam. 

Vinterkrigen og fortsettelseskrigen mot Sovjetunionen krevde at hele samfunnet ble mobilisert. Et lite land og en liten økonomi, i stor grad alene i kampen.

Finland beholdt selvstendigheten, men mistet over ti prosent av territoriet. Etterpå fulgte tiår med politisk isolasjon. Det tvang fram et system som måtte stå på egne bein, og hvor næringslivet ble en naturlig og integrert del av beredskapen. 

27 komiteer og 1500 kritiske organisasjoner 

Hagelstam forklarer at kjernen i det finske systemet består av 27 bransjekomiteer – såkalte pooler – fordelt på sju sektorer: Energi, mat, helse, logistikk, finans, industri og digital infrastruktur.  

Her møtes representanter fra myndigheter, industri og bransjeorganisasjoner jevnlig for å dele innsikt, diskutere sårbarheter og iverksette tiltak. Rundt 1500 selskaper og andre organisasjoner er definert som kritiske for landets forsyningsberedskap. 

- Vi inngår kommersielle avtaler med enkeltbedrifter om at de skal opprettholde et høyere beredskapsnivå. Tekstilindustrien har for eksempel avtaler om å kunne omstille produksjonen til masker og verneutstyr ved behov, sier Hagelstam. 

Også mindre synlige avhengigheter håndteres.  

- Rent drikkevann krever natriumhypokloritt, normalt et biprodukt fra celluloseindustrien. Stopper papirproduksjonen, stopper også produksjonen av dette stoffet. Løsningen er avtaler med alternative produsenter. 

Pandemien testet modellen og avdekket hull, særlig at en horisontal krise som Covid-19, rammet alt samtidig – ikke bare helsesektoren. Russlands fullskala invasjon av Ukraina i 2022, utløste en annen prøve. Finland importerte store mengder energi og råvarer fra Russland. 

Det gjør de ikke lenger.  

- Da forsyningene stoppet, ble alle verdikjedene gjennomgått på nytt, sektor for sektor, sammen med bedriftene som kjenner sin egen bransje best. Næringslivet eier selv kunnskapen om hvordan dette gjøres. Vi lærer av dem, sier Hagelstam. 

Beredskap handler ikke kun om planer. Beredskap handler også om relasjoner som må bygges før krisen kommer. 

Nordisk samarbeid  

Til tross for at landet er kjent som et foregangsland innen beredskap, er Hagelstam opptatt av at Finland ikke kan stå alene. Landet er lite og industribasen smal. Et tettere nordisk samarbeid, parallelt med det som allerede finnes på forsvarssiden, er derfor nødvendig. 

- Danmark har logistikk- og sjøfartskompetanse, Norge sitter på energiressurser og marine proteinverdikjeder og Sverige har industrikapasitet – for å nevne noen eksempler. 

- Et slikt nordisk samarbeid haster, mener Hagelstam, fordi Europa undervurderer trusselen fra øst. 

- Det mangler en felles forståelse i Europa av hvor stor trusselen fra Russland egentlig er. Ikke bare den militære, men også hybrid krigføring, desinformasjon, sabotasje og destabilisering av demokratiske samfunn. 

Hagelstam er samtidig tydelig på at beredskap ikke er et rent myndighetsansvar, men et felles prosjekt. Og forutsetningen for å lykkes er den samme uansett nivå: Tillit. Mellom stat og næringsliv. Mellom borgere og myndigheter. Mellom landene i nord. 

- Beredskap handler ikke kun om planer. Beredskap handler også om relasjoner som må bygges før krisen kommer. 

Fredag  

Det har blitt formiddag i Itäkeskus svømmehall. Skoleklassen er ferdig og samles ved kanten. Pensjonistene glir rolig gjennom vannet. Fra saunaen fortsetter både dampen og latteren å stige. 

Utenfor er det tidlig vår.  

Inne er det en helt vanlig fredag. 

Les flere saker fra Finland:

Gründere ruster opp

I et gammelt sykehus midt i Helsingfors har Finland bygget en av Europas mest dynamiske startup campuser. Her vokser teknologimiljøer fram i skjæringspunktet mellom forskning, næringsliv og forsvar.

Fra barkebiller til Nato

Finske Kelluu ble grunnlagt for å overvåke finsk skog. Så invaderte Russland Ukraina. I dag deltar selskapets ubemannede luftskip i Nato-øvelser i tre land på én måned.