Resultater fra RNNP 2024 viser at det er mye korrektivt vedlikehold som ikke er utført, både på innretningene på sokkelen og landanleggene. Havtil-direktøren ber næringen ta tak i dette.

- RNNP viser gode resultater på mange områder, blant annet for hydrokarbonlekkasjer og brønnkontrollhendelser, men det er fortsatt behov for forbedring.

- Og når det gjelder mengden korrektivt vedlikehold som ikke er utført, er det grunn til bekymring. Her mener jeg selskapene må forsterke innsatsen, sier Myhrvold, som understreker at den norske petroleumsvirksomheten har lang tidshorisont, og at infrastrukturen derfor må vedlikeholdes godt.

- Regelverket stiller klare krav: Hver enkelt aktør har ansvaret for å oppfylle regelverket og sørge for et systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid slik at risikoen for uønskede hendelser og storulykker reduseres. Styring – og gjennomføring - av vedlikehold er et sentralt element i dette.

- Vi vet at mangelfullt og manglende vedlikehold har vist seg å være en medvirkende årsak til storulykker. Vedlikehold av sikkerhetskritisk utstyr er spesielt viktig, og må gis prioritet, sier hun.

- Mitt budskap er ganske enkelt: Godt vedlikehold handler om god styring og rett prioritering. Selskapene må sette av tilstrekkelig med ressurser til vedlikehold, og sørge for at jobben gjøres på en sikker måte, sier Myhrvold, som oppfordrer næringen til å benytte RNNP-resultatene aktivt i sitt forbedringsarbeid.

- Dybdestudien i RNNP og andre analyser gir ny kunnskap om vedlikehold og utførelse av vedlikehold. Selskapene må bruke dette i eget arbeid med å videreutvikle vedlikeholdsstyringen, understreker Havtil-direktøren.

Vedlikehold – norsk sokkel

Vedlikeholdsdataene fra RNNP 2024 viser at det samlet sett er et betydelig antall timer identifisert korrigerende vedlikehold som ikke er utført per 31.12.2024 og omfanget i 2024 var cirka 8,5 prosent høyere enn i 2023. Trenden de siste fire år er negativ.

For det forebyggende vedlikeholdet er det samlet sett få timer i etterslep, men flere innretninger har ikke utført HMS-kritisk vedlikehold i henhold til egne frister. Etterslep er på samme nivå som 2023.

Antall timer for det totale utestående korrigerende vedlikeholdet, det vil si korrektivt vedlikehold som ikke er utført innen tidsfristen, var i 2024 er omtrent på samme nivå som de senere årene, men det totale utestående HMS-kritiske korrigerende vedlikeholdet hadde en økning i 2024.  

Flyttbare innretninger viser store variasjoner i etterslep, med flere som ikke har utført HMS-kritisk vedlikehold i henhold til egne frister. 

Vedlikehold – landanlegg

På landanleggene ser en den samme negative utviklingen for mengden korrektivt vedlikehold som ikke er utført. Samlet sett er det en negativ utvikling, med mindre årlige variasjoner over flere år. Nivået i 2024 var cirka 11 prosent høyere enn i 2023.

Etterslepet i forebyggende vedlikehold økte i 2024. Ett anlegg hadde betydelig etterslep, to hadde moderat, og tre hadde få timer.

Det har vært en reduksjon i etterslep av det totale HMS-kritiske forebyggende vedlikeholdet de siste årene. Det er fortsatt mye korrigerende vedlikehold som er identifisert, men ikke utført.

Dybdestudie: Vedlikehold

I forbindelse med RNNP 2024 gjennomførte vi en dybdestudie for å se om det er samvariasjon mellom behovet for å utføre korrigerende vedlikehold og antall hendelser samt de ansattes opplevelse av om mangelfullt vedlikehold går ut over sikkerheten.

Undersøkelsen omfattet permanent plasserte innretninger på sokkelen og landanleggene. Det ble identifisert samvariasjon mellom økende (sokkelen) eller mye (landanleggene) korrigerende vedlikehold både for antall hendelser og de ansattes opplevelse av forhold mellom manglende vedlikehold og sikkerhet. Samvariasjonen viser at innretninger med økende trend identifisert korrektivt vedlikehold og anlegg med mye identifisert korrektivt vedlikehold har flere hendelser enn forventet og at de ansatte i større grad mener at manglende vedlikehold går ut over sikkerheten.

RNNP 2024 – andre områder

Under følger et kort sammendrag av andre sentrale resultater i RNNP 2024:

(Lenker til RNNP-rapportene finner du lengst nede på siden.)

Storulykkerisiko

I 2024 var det ingen ulykker som resulterte i dødsfall i Havtils forvaltningsområde. Som i 2023 var det heller ikke tilløpshendelser til storulykke av særs alvorlig karakter vurdert i forhold til potensial for å gi mange omkomne. 

Storulykkerisiko på norsk sokkel

På norsk sokkel har antall tilløpshendelser med storulykkepotensial ligget på et stabilt nivå siden 2013 med rundt 30 slike hendelser per år. Dette nivået er betydelig lavere enn toppen i 2002 med 120 hendelser. I 2024 var det 32 tilløpshendelser med storulykkepotensial. Dette er på samme nivå som de siste ni år. Når antall hendelser normaliseres med arbeidstimer er frekvensen i 2024 innenfor forventet område. 

Det ble registrert fem ikke-antente hydrokarbonlekkasjer 2024 (mot fire i 2023), med rate over 0,1 kg/s, der alle lekkasjene var i kategorien 0,1-1 kg/s.

I 2024 var det 14 brønnkontrollhendelser, alle i laveste risikokategori.

I 2024 ble det registret ni skader på konstruksjoner og maritime systemer som tilfredsstiller skadekriteriene som er benyttet i RNNP. Dette er en oppgang fra 2023 (tre hendelser). 

Totalindikatoren for storulykke

Totalindikatoren for storulykke er i 2024 høyere enn den var i 2023. Totalindikatoren, hvor alle tilløpshendelsene er vektet mot iboende ulykkepotensiale, har over tid vist en underliggende positiv trend. Siden særlig alvorlige hendelser tilordnes en relativ høy risikovekt er den årlige variasjonen i totalindikatoren stor, men den positive trenden er allikevel tydelig.

Totalindikatoren gir oss et bilde av industriens evne til å påvirke og styre en rekke risikorelaterte faktorer. Den underliggende positive utviklingen i indikatoren tyder på at industrien over tid er blitt bedre til å styre forhold som påvirker risiko. De siste års stabile nivå indikerer at det kan være mer utfordrende å oppnå systematiske forbedringer.

Storulykkerisiko på landanleggene

Fra de sju landanleggene ble det i 2024 rapportert inn seks tilløpshendelser med iboende storulykkepotensiale (mot 23 hendelser i 2023). Av disse er fem uantente hydrokarbonlekkasjer og én er i kategorien andre branner (ikke prosessbrann). Antall uantente hydrokarbonlekkasjer i 2024 er det laveste antallet rapportert siden 2012.

(I årene 2020 til 2023 ble det registrert en markant økning i antall hydrokarbonlekkasjer på landanleggene. Det har vist seg at deler av denne økningen skyldes feilrapportering fra næringen, slik at hendelser som ikke har møtt RNNP-kriteriene har kommet med i statistikken. Spesielt gjelder dette væskelekkasjer med rate mindre enn 0,1 kg/s.)

For andre tilløpshendelser (uten iboende storulykkepotensial) var det en reduksjon i 2024 i forhold til 2023. Reduksjonen var størst innenfor kran- og løftehendelser.

Personskader og ulykker

Det var ingen dødsulykker på norsk sokkel eller på landanleggene i 2024.

I 2024 ble det registrert 223 rapporteringspliktige personskader på norsk sokkel. I 2023 ble det rapportert 185 slike skader. 21 av disse ble klassifisert som alvorlige i 2024, mot 25 i 2023. I 2024 sank frekvensen av alvorlige personskader per millioner arbeidstimer til 0,52. Skadefrekvensen lå i 2024 innenfor forventningsnivået basert på de ti foregående år. 

På landanleggene ble det i løpet av 2024 innrapportert totalt 81 personskader, hvorav 11 hendelser som oppfyller kriteriene for alvorlig personskade. Tilsvarende tall for alvorlige personskader i 2023 var 15.

Skadefrekvensen på landanleggene var én alvorlig personskade per million arbeidstimer i 2024. Det er variasjon i frekvensen mellom landanleggene.