Petroleumstilsynets årlige kartlegging av risikobildet i petroleumsvirksomheten – RNNP – viser at mange indikatorer går riktig vei. Samlet sett viser konklusjonene fra RNNP-kartleggingen en svak positiv utvikling i risikobildet i 2013.

Totalindikatoren for storulykkerisko er på sitt laveste nivå siden målingene startet i 1996. Dette kommer av at det har vært få hendelser, og ingen av hendelsene har vært veldig alvorlige. Det var ingen dødsulykker i petroleumsvirksomheten i 2013.

- Den positive utviklingen viser at innsats gir resultater. Næringen har tatt nødvendige grep og har jobbet målrettet på flere områder. Ptil er likevel bekymret for at presset på kostnader i industrien på sikt skal få følger for risikonivået, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

- Vi har kommet dit vi er i dag på grunn av tydelige regelverkskrav, aktørenes oppfølging og myndighetenes håndheving av kravene. Satsingen på sikkerhet er også forankret i den politiske ambisjonen om at Norge skal være verdensledende innen HMS i petroleumsvirksomheten. Sikkerhet er ferskvare, derfor er det nå viktig å holde fram med det gode arbeidet for å opprettholde og ytterligere forbedre sikkerhetsnivået.

Barrierer bekymrer fremdeles

Resultatene fra årets kartlegging viser samtidig områder hvor det fremdeles er betydelige utfordringer. Innenfor barrierestyring viser indikatorene at det er store forskjeller mellom innretningene, ikke bare i 2013, men også for de siste ti årene. For enkelte innretninger ligger feilratene vesentlig over de forventede verdiene.

Barrierer som virker når det er behov for det er en forutsetning for sikker virksomhet. Derfor gjennomfører selskapene funksjonstester av tekniske barrierer under mest mulig reelle forhold. Data fra testene utgjør et vesentlig bidrag til RNNP-kartleggingen.

- Til tross for stor oppmerksomhet på barrierestyring de siste årene ser vi dessverre ingen klar forbedring. Med tanke på det fokuset som bransjen de siste årene har hatt på forebygging av storulykker, burde det være mulig å få til større forbedringer på dette området enn dataene fra de senere årene viser, sier Myhrvold.

Økning i antall hydrokarbonlekkasjer

Næringen har de senere år fokusert mye på å redusere antall hydrokarbonlekkasjer. For 2013 er det registrert ni hydrokarbonlekkasjer større enn 0,1 kg/s. Dette er tre flere enn i fjor. Én av lekkasjene var i kategorien 1-10 kg/s mens de resterende åtte var i kategorien 0,1-1 kg/s. Risikobidraget fra hydrokarbonlekkasjer er det laveste som er registrert siden målingene startet i 1996.

Myhrvold ber likevel næringen om å passe på.

- Antall hydrokarbonlekkasjer er på et historisk lavt nivå. Tallene fra RNNP 2013 er det nest laveste siden målingene startet. Det er likevel en økning i forhold til i fjor, og det gir en viss grunn til uro. Næringen har over flere år hatt en positiv utvikling på dette området. Derfor er det viktig at bransjen ikke lener seg tilbake nå, men fortsetter å jobbe med kontinuerlig forbedring.

Brønnkontrollhendelser 

Antall brønnkontrollhendelser viste en liten nedgang, med 13 hendelser i 2013 mot 16 i 2012. For produksjonsboring er nedgangen i 2013 statistisk signifikant. For leteboring ligger nivået i 2013 på gjennomsnittet for de siste fem år, noe som er høyere enn nivået de foregående fem årene.  Risikobidraget, veid i forhold til det potensielle bidraget til tap av liv, viser totalt sett en økning i 2013 sammenlignet med 2011 og 2012. Dette skyldes hovedsakelig at to av hendelsene knyttet til leteboring ligger i middels risikokategori.

Personskader

Alvorlige personskader har vist en positiv utvikling de siste årene. Skadefrekvensen er nå 0,48 alvorlige personskader per million arbeidstimer for hele sokkelen.

Det er likevel ingen klare tegn til bedring for alvorlige personskader på flyttbare innretninger, og det er signifikant flere personskader innen boring og brønn på flyttbare enn på produksjonsinnretninger.

Skader på bærende konstruksjoner

I 2013 var det 10 konstruksjonsrelaterte skader, noe som er en liten nedgang fra 2012 da det var 12 skader. Antall skader i perioden 2011 til 2013 er det høyeste i perioden og utgjør et brudd med den positive trenden vi observerte i perioden 2004-2010.

Kvalitativ studie om konstruksjons- og maritime hendelser

På bakgrunn av den negative utviklingen knyttet til rapporterte konstruksjonshendelser på norsk sokkel, samt de alvorlige hendelsene på Floatel Superior og Scarabeo 8 i 2012, satte Ptil i 2013 i gang en kvalitativ studie for å se nærmere på konstruksjons- og maritime hendelser. Prosjektet ble rettet mot hendelser som kan lede til storulykker.

Studien konkluderer med at oppmerksomheten knyttet til risikopotensialet ved konstruksjons- og maritime hendelser ikke er stor nok. For få hendelser granskes, granskingene dekker i begrenset grad sentrale årsaksforhold, det er til dels manglende forståelse for at dette er sikkerhetskritiske hendelser. Informasjonsutveksling, både mellom aktørene og de ulike fasene i en innretnings livssyklus, bør også forbedres. Statusen til konstruksjonsfagene som er involvert er i tillegg svekket de senere årene.

Utfordringer innenfor vedlikeholdsstyring

Tallene fra 2010 til 2013 viser at flere aktører har utfordringer med hensyn til det å oppfylle regelverkskravene til vedlikeholdsstyring. Selv om mengden utestående vedlikehold for produksjonsinnretninger i 2013 er på samme nivå som i 2012, er mengden betydelig høyere enn for de to foregående år.

Andre nøkkelpunkter fra RNNP 2013

Helikopter

Helikopterrelatert risiko utgjør en stor del av den totale risikoeksponeringen arbeidstakere på sokkelen utsettes for. Indikatoren som reflekterer de mest alvorlige helikopterhendelsene ligger lavt, og er på samme nivå som i 2012.

Færre skip på kollisjonskurs


Det er kun registrert to skip på kollisjonskurs i 2013, og dette er det laveste som er registrert i perioden 2002-2013.

Støy

Indikatoren for støyeksponering viser en forbedring på to av 11 stillinger fra 2012 til 2013. For åtte stillingskategorier er det en negativ trend over det siste året, etter at det for en rekke av dem har vært en positiv utvikling over flere år.

Det er forventninger til at industriprosjektet for støyreduksjon i petroleumsvirksomheten, som ble startet i 2011, vil kunne gi forbedring av støyindikatoren over tid. Ut fra årets resultat har ikke dette arbeidet gitt effekter for inneværende rapporteringsperiode.

Spørreskjemaundersøkelsen

Spørreskjemaundersøkelsen ble i år gjennomført for sjuende gang for sokkelansatte. Resultatene som presenteres gir et overordnet bilde av de ansattes vurdering av sikkerhet og arbeidsmiljø på sin egen arbeidsplass.

Generelt viser resultatene at det er bedring på mange områder knyttet til HMS-klimaet. Den overordnede vurderingen av HMS-klima er blitt bedre. Samtidig ser man at de samme områdene som tidligere år er utfordrende. Disse er blant annet knyttet til mengden prosedyrer og rutiner, mangelfullt vedlikehold og utfordringer i forbindelse med at ikke alle snakker samme språk.

Totalt sett oppleves ulykkesrisikoen som lavere enn ved forrige spørreskjemaundersøkelse i 2011, men på noen områder vurderes den som høyere. Dette gjelder fare knyttet til helikopterulykke, sabotasje/terror og sammenbrudd i bærende konstruksjoner eller tap av oppdrift/flyteevne. De ansatte opplever at ulykkesrisikoen som høyest når det gjelder fallende gjenstander, gasslekkasje og alvorlige arbeidsulykker.

Det fysiske, kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøet ser ikke ut til å ha endret seg i særlig grad sammenlignet med 2011.

Risikonivå på land

For de åtte anleggene under Ptils myndighetsområde ble det i 2013 rapportert inn 12 ikke-antente hydrokarbonlekkasjer, én antent lekkasje, én liten brann, ett giftig utslipp, 25 fallende gjenstander, og tre ulykker med bil/­transportmidler.

Økning i antall hydrokarbonlekkasjer

Antall ikke-antente hydrokarbonlekkasjer i 2013 (12 lekkasjer) er høyere enn i 2012 (fire). Økningen er statistisk signifikant i forhold til gjennomsnittet i perioden 2006-2012 når en normaliserer på arbeidstimer.

Personskader

Det ble rapportert inn 13 alvorlige personskader ved landanleggene i 2013. Tilsvarende tall for 2012 var sju.

Den totale skadefrekvensen for landanleggene er 1,2 alvorlige personskader per million arbeidstimer i 2013. Dette er den høyeste skadefrekvensen som er registrert i perioden 2006-2013, og økningen i 2013 er statistisk signifikant sammenlignet med gjennomsnittet i perioden 2006-2012.

Det er store variasjoner mellom anleggene og spesielt to anlegg har en merkbar økning i forhold til gjennomsnittet foregående år (2006-2012). Ett av anleggene står for hele seks av de 13 alvorlige personskadene i 2013.

Spørreskjemaundersøkelsen på land

Det er fjerde gang ansatte på landanlegg deltar i spørreundersøkelsen. Jevnt over oppleves HMS-klimaet ved landanleggene å være relativt bra. Samtidig ser man at flere områder har hatt en signifikant negativ endring fra 2011 til 2013. I tillegg ser man at de områdene som fikk mest negativ vurdering i 2011, fortsatt er utfordrende områder. Dette gjelder problemstillinger knyttet til ulike prosedyrer og rutiner, styrende dokumenter og språkutfordringer.

Resultatene viser at de ansatte i 2013 opplever en økt risiko for ulike ulykker. Farene som oppleves som størst er fallende gjenstander, olje-/gasslekkasje og utslipp av giftige gasser/stoffer/kjemikalier.

Det fysiske, kjemiske og ergonomiske arbeidsmiljøet oppleves som relativt bra, og har holdt seg stabilt sammenlignet med 2011.