- Motstandskraft begynner med ledelse

Krigen i Ukraina, sabotasje mot kritisk infrastruktur og økende geopolitisk rivalisering har endret Europas energilandskap. Dette var utgangspunktet for hovedinnlegget til Louise Dedichen under ONS Safety Lunch 2026.

Få norske ledere har sett de siste årenes sikkerhetspolitiske endringer på like nært hold som viseadmiral Louise Dedichen. I fire år representerte hun Norge i NATOs militærkomité og ledet den norske Militærmisjonen i Brussel.

– I mange år kunne vi snakke om energi som en økonomisk sektor. Vi diskuterte markeder, investeringer, teknologi, bærekraft og effektivitet. Alt dette betyr fortsatt noe. Men i dag har energi også blitt en sentral arena for nasjonal og alliert sikkerhet.

Norges rolle som stabil energileverandør til Europa gir landet strategisk betydning, men også større eksponering.

– Infrastrukturen vår kan overvåkes, testes eller settes ut av spill, selskapene våre kan møte press, og folkene og beslutningene våre står nå nærmere sentrum av sikkerhetsbildet enn før.

Denne betydningen forsterkes av geografien. Norge er et knutepunkt i Nordområdene, med omfattende energiinfrastruktur. Det betyr at det som skjer i norske farvann, havner, luftrom og på havbunnen har betydning langt utenfor egne grenser. Også NATOs Arctic Sentry illustrerer hvordan Arktis og nordområdene har gått fra å være perifere til å bli sentrale områder for alliert avskrekking og forsvar.

Under terskelen for krig

- Russland er den viktigste trusselen mot NATOs og norsk sikkerhet i dag. Trussel nummer to er terrorisme, sa Dedichen.

Men det er ikke nødvendigvis åpen krig som bekymrer henne mest. Press og påvirkning kan komme gjennom cyberangrep, sabotasje, etterretning, påvirkningsoperasjoner eller trusler mot kritisk infrastruktur.

– Fiendtlig aktivitet kan holde seg under terskelen for krig, samtidig som den skaper reelle sikkerhetskonsekvenser, understreket hun.

Nord Stream-eksplosjonene og hendelsene rundt EstLink-forbindelsen mellom Finland og Estland er eksempler på hvordan rørledninger, strømkabler og kommunikasjonslinjer også har blitt del av sikkerhetsbildet.

– Dette er ikke abstrakte risikoer. Det er advarsler fra vårt eget nærområde om at havbunnen har blitt et strategisk domene.

Samtidig viser utviklingen hvordan allierte kan reagere raskt når kritisk infrastruktur trues. Etter skadene på EstLink 2 ble det britiske overvåkingssystemet Nordic Warden tatt i bruk gjennom Joint Expeditionary Force for å styrke overvåkingen av undersjøisk infrastruktur, et eksempel på verdien av samarbeid mellom likesinnede nordeuropeiske land.

Når geopolitikk møter økonomi

Ifølge Dedichen blir skillet mellom økonomi og sikkerhetspolitikk stadig mindre tydelig.

– Energipriser, forsyningskjeder, industriell kapasitet, havner, kabler, teknologi, eierskap og investeringer er ikke lenger rene økonomiske spørsmål. De er maktinstrumenter – og noen ganger selv et pressmiddel.

Hun peker blant annet på Hormuzstredet som et eksempel på hvordan uro langt fra Norge kan få konsekvenser for energipriser, logistikk, investeringer og forsyningssikkerhet i Europa.

Utviklingen handler ikke bare om markeder. Fra et NATO-perspektiv er energi ikke bare en samfunnsfunksjon. Moderne forsvarsevne er avhengig av sikker tilgang til energi, logistikk, datasystemer og kritisk infrastruktur. Derfor har beskyttelsen av energiinstallasjoner, rørledninger, kabler og terminaler også blitt en del av det bredere sikkerhetsbildet.

For energinæringen innebærer dette at geopolitikk må bli en del av virksomhetsstyringen.

– For ledere i energisektoren må geopolitisk forståelse omsettes til praktisk handling. Den må påvirke scenarioarbeid, leverandørstrategier, strategiske reserver, sikker logistikk og evnen til å ta raske beslutninger under usikkerhet.

Hun advarer samtidig mot å se beredskap og robusthet som en kostnad som står i veien for effektivitet.

– Motstandskraft er ikke ineffektivitet. Det er prisen vi betaler for kontinuitet i en mer urolig verden.

Energipriser, forsyningskjeder, industriell kapasitet, havner, kabler, teknologi, eierskap og investeringer er ikke lenger rene økonomiske spørsmål. De er maktinstrumenter – og noen ganger selv et pressmiddel.

Totalforsvaret

Energisektoren spiller også en sentral rolle i totalforsvaret.

– I den nye sikkerhetssituasjonen er alle bransjer knyttet mye tettere sammen enn før. Energi, forsvar, maritim transport, teknologi, finans, bygg og anlegg, telekommunikasjon og lokalsamfunn er del av samme motstandskraftkjede. En svakhet i én sektor kan raskt bli en sårbarhet for hele landet.

– For energisektoren betyr totalforsvar å vite på forhånd hva samfunnet kan trenge av støtte fra dere, hva dere kan trenge av støtte fra andre, og hvem som har myndighet til å beslutte når tiden er knapp. Det betyr å teste planer, dele situasjonsforståelse, avklare roller og øve på beslutningstaking under press.

Troverdige allierte

Et spørsmål Dedichen selv løftet fram, var forholdet til Norges nærmeste allierte.

– Kan vi stole på våre allierte – USA og Storbritannia? Mitt svar er ja, men ikke i den gamle, bekvemme forstanden at noen andre skal bære byrden for oss.

Tillit mellom allierte handler også om egen innsats.

– Vi kan stole på våre allierte når vi selv er troverdige allierte. Når vi investerer, forbereder oss, deler risiko og bidrar med reell kapasitet. Vi bør stole på våre allierte, men vi kan aldri overlate oppgaven med å forsvare landet vårt og alle våre ressurser til andre.

Ledelse og mot

Budskapet er tydelig: Sikkerhet kan ikke være et tema som diskuteres først når noe har skjedd. Dedichen oppfordrer derfor ledere til å diskutere sikkerhet regelmessig, samarbeide på tvers av sektorer og styrke sikkerhetskulturen i egne organisasjoner.

Enten utfordringen kommer som krig, sabotasje, cyberangrep eller geopolitisk uro, er konklusjonen den samme: Motstandskraft må bygges før krisen oppstår.

For Dedichen er derfor ledelse den viktigste beredskapsressursen av alle.

– Ledelse krever mot. Ikke den høylytte formen for mot, men det rolige og standhaftige motet som kreves for å ta de riktige beslutningene før de framstår som opplagte.

– I denne nye sikkerhetssituasjonen er lederskap det første laget av motstandskraft – og mot er nøkkelen. Mot til å forberede seg før krisen. Mot til å investere i motstandskraft selv når avkastningen ikke er umiddelbart synlig. Mot til å stole på hverandre, knytte forbindelser på tvers av sektorer og gjøre sikkerhet til et delt ansvar hver dag.