Menneskestyrt teknologiutvikling

Digitaliseringen har endret måten vi arbeider på. Fjernarbeid og virtuelle plattformer har gjort det mulig å samarbeide over geografiske grenser som aldri før.

Automatisering og kunstig intelligens gir oss muligheten til å automatisere rutineoppgaver, og dermed frigjøre tid og ressurser som kan rettes mot mer komplekse utfordringer.

Men selv om disse fremskrittene bringer med seg mange fordeler, byr de også på en del utfordringer. Hvor står mennesket i denne utviklingen? Vil vi etter hvert som teknologien blir mer og mer avansert stå i fare for å bli overflødige?

Mennesket i sentrum

Kine Reegård, seniorforsker ved Institutt for energiteknikk (IFE), mener mennesket vil, og skal, stå sterkt på arbeidsplassen, selv om maskiner etter hvert vil ta over noen av arbeidsoppgavene. Hun mener det er ekstremt viktig å holde mennesket i sentrum når man skal utvikle og implementere nye teknologiske løsninger på en arbeidsplass.

- Teknologi kan være en kjemperessurs, men det er svært viktig å holde mennesket i tankene gjennom hele prosessen, fra planlegging til utvikling og implementering.

På konferansen Menneskelige muligheter og begrensninger arrangert av Petroleumstilsynet den 26. september snakket Reegård mer om teknologiutvikling og mennesket.

- Dersom vi klarer å forstå hvordan mennesket jobber, hva mennesket skal oppnå, vil det bli enklere å innføre gode teknologiske løsninger som bygger opp under dette.

Det er uhyre viktig å tenke på kontekst når ny teknologi skal tas i bruk. I det en putter en teknologi i en kontekst hvor mennesket er en del av det overordnede systemet, vil bruksområdene ofte endres. Dette gjelder uansett hvor utprøvd teknologien er i utgangspunktet.

- Derfor er det viktig at all teknologi testes i den konteksten den skal brukes i, mener Reegård.

Teknologi kan være en kjemperessurs, men det er svært viktig å holde mennesket i tankene gjennom hele prosessen, fra planlegging til utvikling og implementering.

Menneskelige begrensninger

Hun presiserer viktigheten av å huske på at jo «smartere» teknologien blir, jo mer kompleks blir den å forholde seg til.

«Automation bias», det at vi stoler for mye på teknologien er en reell fare. Mennesker har en tendens til å stole blindt på datamaskiner, og dette kan føre til en passivisering av arbeidere. Passivisering kan igjen føre til fremmedgjøring av oppgavene en arbeider utfører. Dette har blant annet sett i forbindelse med flyulykker. Pilotenes sanser og evne til å ta kritiske avgjørelser har blitt sløvet som følge av automatisering av prosesser de tidligere styrte manuelt.

Dette kan være overførbart til risikofylte situasjoner på norsk sokkel, når arbeidere går fra en styrende rolle til en mer overvåkende. Selv om maskinen i det store og det hele utfører mesteparten av prosessen må en ha kunnskapen til å oppfatte når og hvor en skal gripe inn og ta styringen.

Det er derfor avgjørende at det gjennomføres en grundig oppdatering og oppfølging av kunnskapen og kompetansen til både utførende personell og ledere. Selskapene må involvere arbeidstakere og sørge for at de har et kompetansenivå som dekker disse nye prosedyrene, og risikoene disse medfører, sier Reegård.

Balanse

- I den digitale tidsalder er balanse nøkkelen. Å integrere teknologi på en måte som komplementerer og styrker de menneskelige ferdighetene vil være avgjørende for suksessen til moderne arbeidsplasser. Med riktig tilnærming, og fokus, på en felles fremtid der teknologi og menneske går hånd i hånd, vil vi kunne navigere vellykket gjennom utfordringene og mulighetene som digitaliseringen bringer med seg, avslutter Reegård.

Se video av foredraget fra Fagdag om menneskelige muligheter og begrensninger: