Med storkapitalen som veiviser

Nina Jensen snakker engasjert, mye og gjerne om de store scenariene og utfordringene vi alle står overfor. Om framtidig avvikling av en bransje, men mest om endringer og løsninger.  

Budskapet hennes er klokkeklart: 

- Petroleumsnæringen må omstilles til å bli et 100 prosent fornybart system, ellers går ikke regnskapet opp. 

Jensen irriterer seg over Støre-regjeringens signaler om utvikling, ikke avvikling. Et letestopp ville sendt et tydeligere signal til næringen om raskere omstilling. For det må til, og det haster, mener hun.  

Men enkelt tror hun ikke at det blir.  

- Jeg misunner ikke lederne i oljeselskapene eller politikerne som skal fatte disse vedtakene, men vitenskapen er klar på hva vi må gjøre.  

Hun er ganske sikker på at motstanden mot nedbygging av oljebransjen vil bli stor blant folk flest, særlig på grunn av mulige økonomiske konsekvenser.  

Blikk på en bransje i endring

Hvordan ser framtiden ut for olje- og gassbransjen? Skal vi avvikle eller utvikle? Og hva skal vi i tilfelle utvikle?

I en serie artikler får du innsikt i noen av kravene og forventningene som stilles til Norges største og mest lønnsomme næring. Signalene kommer fra ulikt hold: Fra klimasiden, fra kapitalforvalteren, fra arbeidstakeren, fra leverandøren og fra politikerens perspektiv.

Les også: Framtid med mange dilemma

Optimist

Jensen tegner et dystert bilde av dagens situasjon. 

- Vi har allerede utvunnet langt mer fossil energi enn kloden tåler. Vi er på vei mot 2,7 graders oppvarming, mens ambisjonen er 1,5 grader. Det går ikke opp. 

Likevel kaller hun seg framtidsoptimist. For hun mener erfaringen vi har som energinasjon, vil være gull verdt når vi skal omstille oss - og hun tror vi vil få det til. 

Hun lister opp havvind, karbonfangst og lagring, utslippsfri produksjon av hydrogen og ammoniakk og batteriproduksjon som sterkt etterspurte områder.  

- Disse kan vi levere på, med olje- og gassbransjen som sentral brikke. Men det må gjøres noe nå, sier hun – og misliker derfor signalene fra Støre i regjeringsplattformen og på klimatoppmøtet i Glasgow. 

- Det går ikke, det blir hult og viser at de grunnleggende sett ikke har forstått problemet. 

Når det gjelder norsk næringsliv sin holdning, er hun langt mer positiv. Inntrykket er at klima og bærekraft er høyt oppe på prioriteringslista til de aller fleste lederne i de aller fleste sektorene. 

Jeg misunner ikke lederne i oljeselskapene eller politikerne som skal fatte disse vedtakene, men vitenskapen er klar på hva vi må gjøre. 

På lag med kapitalen

REV Ocean ble etablert av industrigründeren Kjell Inge Røkke i 2017, med ett mål for øye: Å gjøre verdenshavene sunnere. Selskapet er ikke-kommersielt, og hovedprioritetene er fjerning av plast, overfiske og klima. 

Jensen, som er utdannet marinbiolog, har ledet REV Ocean i tre år. Hun var tidligere generalsekretær i WWF Verdens naturfond. Da jobbtilbudet fra Røkke kom, trengte hun lang betenkningstid.  

- Men om det er noe jeg blir mer og mer overbevist om, er det at slike som Røkke kommer til å endre verden.  

- Mye av nøkkelen ligger hos de store industriaktørene, sier Jensen, selv om hun vedgår at overgangen fra WWF til Aker-systemet vakte til dels sterke reaksjoner i miljøbevegelsen. 

- Men det gikk raskt over. Nå tror jeg mange ser at det var et fornuftig valg, sier hun. 

- Flere syns nok det er tryggere og bedre å bare være miljøaktivist, og at jeg har gått inn på en farlig vei. Samtidig ser svært mange at vi må spille på lag med storkapitalen for å få markante resultater.   

Dråpe for dråpe

Det viktigste for Nina Jensen akkurat nå, er å redde havet.  

- Situasjonen er alvorlig. I løpet av vår levetid har vi mistet 40 prosent av livet i havet. Og det er eskalerende som følge av overfiske, klimaendringer og plastforsøpling. Dette må løses parallelt med klimaendringene, og nå går vi inn i ett av de viktigste tiårene i klodens historie. 

Per i dag jobber REV Ocean med å skape konkrete løsninger for å bedre forholdene i verdenshavene. Ett av tiltakene eller næringene de ønsker å satse på, er taredyrking. Her ligger det muligheter, ifølge Jensen, til sambruk med havvind og til å lage grobunn for tare rundt utrangerte oljeplattformer.  

Både naturlige tareskoger og dyrket tare binder CO2, og bidrar til en netto reduksjon av CO2 i atmosfæren og i overflatelaget i havet. Tare kan brukes i mat, dyrefôr, medisiner og klær. 

Se video: Status for verdenshavene

- Dette er et viktig tiår for å redde havet, klimaet og - til syvende og sist - oss selv, sier Nina Jensen.

Nei til gruvedrift

Hvor lønnsom tareindustrien kan bli, vet vi for lite om, ifølge Jensen. Men det forskes, og hun tror mulighetene er store for at det blir en lønnsom industri - som samtidig kan være en viktig bidragsyter i klimaløsningen. 

Om troen på tare som en bærekraftig framtidig næring er stor, er troen på gruvedrift på havbunnen tilsvarende liten. 

- Gruvedrift på havbunnen er noe av det verst tenkelige man kan introdusere nå. Det finnes ingen gode argumenter for å sette i gang med dette, slår Jensen fast. 

Hun er bekymret for hvordan omfattende utvinning av havbunnsmineraler vil påvirke økosystemene, og frykter at slik aktivitet kan være katastrofalt for livet i havet. 

Gruvedrift på havbunnen er noe av det verst tenkelige man kan introdusere nå. Det finnes ingen gode argumenter for å sette i gang med dette.

Sikkerhetserfaring må brukes

At havvind vil spille en sentral rolle i framtidens energiregnskap, er Jensen helt sikker på, men understreker at det er viktig å lære av feilene en har gjort med vind på land. Miljøhensyn og sikkerhet må ivaretas på en slik måte at det skaper tillit blant folk. 

- Folk flest er nok ikke klar over sikkerhetsutfordringene med havvind, men det må være den viktigste oppgaven å løse før en går i gang med dette. Gjennom olje- og gassvirksomheten har vi snart 50 års erfaring med arbeid på sokkelen, både når det gjelder sikkerhet og miljømessige utfordringer. Den kompetansen må vi nå ta med oss. 

Løsningen

Nina Jensen håper vi går mot en framtid der fornybar energi har hatt en formidabel utvikling. Der det er funnet gode løsninger på å lagre energi i form av batterier. Og der verden er blitt renere, mer fornybar og sirkulær, der ressursene tas vare på og gjenbrukes. 

Men er en slik framtid realistisk? 

- Det burde i alle fall være det, sier hun. En slik utvikling er nok vel optimistisk - og forutsetter at vi alle slutter å sette hverandre i bås, og at gode krefter drar sammen, både i miljøbevegelsen og i næringslivet. 

- Her ligger nok løsningen, tror hun. Sammen med all kompetanse som er bygget opp gjennom oljealderen.