Oljeoptimisten

Kostnadskutt, fallende oljepris og stigende arbeidsløshet til tross; den nye sjefen i Norsk olje og gass ser lyst på framtiden for bransjen.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, nyslått direktør for oljeselskapenes bransjeorganisasjon, reiser landet rundt med bud om hvor avgjørende olje- og gassektoren er for det norske samfunnet. Det gjør han med stor entusiasme.

- Hele den norske velferdsstaten hviler på inntektene fra olje- og gassnæringen. Én femtedel av den samlede verdiskapingen i landet kommer fra denne sektoren. Det er én fjerdedel av statsbudsjettet, noe som tilsvarer alle statlige bevilgninger til universiteter, høyskoler, sykehus, vei, jernbane, politi og forsvar til sammen, sier Schjøtt-Pedersen.

- Legg til at rundt 300 000 mennesker har sitt arbeid direkte eller indirekte knyttet til olje- og gassvirksomhet. Da er det klart at utfordringer i denne næringen slår direkte inn i økonomien.

Schjøtt-Pedersen mener at flere i den offentlige debatten likevel tar feil når de tror at det er oljeprisfallet som har utløst nedgangstidene næringen nå er inne i.

- Statoil og andre selskaper startet tiltakene for å redusere kostnader før nedgangen i oljeprisen. Selv om oljeprisfallet har forsterket behovet, er det som nå skjer, aktive tiltak for å gjøre næringen konkurransedyktig for framtida – for å unngå at næringen passivt må forholde seg til reduksjonen i oljeprisen.

Norsk olje og gass-sjefen mener dagens situasjon er en helt nødvendig omstilling for å få kontroll med næringens for høye kostnadsnivå.

- I perioden 2000 til 2013 ble investeringene på norsk sokkel firedoblet, med historisk mange parallelle utbygginger. Det førte til sterk konkurranse om arbeidskraft, utstyr og materialer, og prisene ble presset opp, sier Schjøtt-Pedersen.

- Alle var enige om at dette ikke kunne fortsette. Også fagbevegelsen. Derfor oppfatter jeg at det er en samstemt holdning i næringen om at man var nødt til å redusere kostnadene.

- Selskapene tar dypt inn over seg at det er mange mennesker som mister arbeidet; likevel har jeg ikke hørt ett av de større oljeselskapene vurdere utsiktene som negative.

Karl Eirik Schjøtt-Pedersen var blant innlederne på Ptil-konferansen Arctic Safety Summit i Tromsø i oktober 2015.

Stolthet i nord

Etter at han overtok lederjobben i vår, har Schjøtt-Pedersen brukt mye tid på å besøke medlemsbedrifter over hele landet. Han registrerer stor entusiasme i næringen knyttet til 23. konsesjonsrunde, og sier at selskapene nå forbereder seg intenst på å kunne konkurrere om leteareal i Norskehavet og det nyåpnede området Barentshavet sørøst.

Optimismen i nord gleder en utflyttet Vardø-væring.

- Finnmarkingene har endret synet på seg selv, fra å tenke at de sitter på en utpost, til å se at de befinner seg i sentrum av begivenhetene. Langs kysten av Finnmark er det nå en enorm forhåpning om at det skal komme oljevirksomhet som kan bidra til arbeid, og som kan bidra til at de unge blir værende. Derfor er Norsk olje og gass opptatt av å legge til rette for kompetanseutvikling, for å sette ungdommer i stand til å få arbeid. Det er også viktig å utvikle leverandørindustrien for å få et sterkt næringsliv.

Sikkert fortrinn

Schjøtt-Pedersen trekker fram sikkerhet som et viktig konkurransefortrinn, særlig nå når næringen går enda lenger nord.

- Industrien er opptatt av at selskapene skal være best mulig forberedt, derfor satte vi i gang prosjektet HMS-utfordringer i nordområdene i 2010. Der har selskapene, fagbevegelsen og myndighetene samarbeidet, og resultatene er nå presentert i en ny rapport. Denne rapporten gir viktig kunnskap for det videre arbeidet med sikkerhet i disse områdene.

Han mener samtidig at utfordringene som næringen møter i nord, ikke er fundamentalt annerledes enn de vi har stått overfor tidligere, og viser til at det er forskjell mellom norsk Arktis og for eksempel områder i Canada, hvor de klimatiske utfordringene er langt større.

Framtid

Den nye Norsk olje og gass-sjefen har ingen problemer med å akseptere at dagens situasjon i næringen krever omstilling. Det har det norske samfunnet i moderne tid alltid har vært preget av, fra skipsfart og skipsbygging til oljevirksomhet. Nå ser han for seg at erfaringene fra oljevirksomheten kan bidra inn i utvikling av både fornybar energi og andre næringer.

- Vi må være åpne for omstilling, fordi det er omstilling som skaper utvikling. Det som derimot blir feil, er når enkelte gir inntrykk av at vi må omstille oss fordi vi må finne ut hva vi skal gjøre etter olja. Oljen kommer til å være en totalt dominerende næring i Norge i mange år framover. Derfor er det mer riktig å spørre om hva det er vi skal gjøre ved siden av oljen og ikke etter oljen.

- Se bare på Johan Sverdrupfeltet, som etter planen skal være i produksjon fram til 2069. De som skal arbeide med Sverdrup i senfase, er altså ennå ikke født.

- Selskapene tar dypt inn over seg at det er mange mennesker som mister arbeidet; likevel har jeg ikke hørt ett av de større oljeselskapene vurdere utsiktene som negative.

Energibehov

Schjøtt-Pedersen imøtegår de som mener at verden ikke lenger vil etterspørre norsk olje og gass. Han viser til at det internasjonale klimapanelet har slått fast at det også innenfor togradersmålet kommer til å være helt nødvendig å ha norsk olje og gass.

- Hvis vi skal kunne løfte mennesker ut av fattigdom, trenger de energi. Selv om de fleste av oss selvsagt håper at mer av denne energien skal bli fornybar, vil verden være helt avhengig av olje og gass i lang tid framover. Desto viktigere er det at olje og gassen produseres på mest mulig miljøvennlig måte.

- Vi må slutte å se på olje- og gassnæringen bare som en kilde til klimaproblemene. Den er også et bidrag til løsning. Husk at for hver enhet kull som kan byttes ut med naturgass, blir utslippene halvert, sier han.

Begeistret

Schjøtt-Pedersen har lagt bak seg en lang politisk karriere, både som stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og med flere statsrådsposter på CV-en. Oljebransjens interesseorganisasjon stod imidlertid høyt på lista over drømmejobber da han i 2013 valgte å forlate politikken.

Nedgangstidene legger ingen demper på entusiasmen.

- Det er lett å la seg begeistre når man representerer en næring med en slik betydning og potensial, konstaterer han.