Føre var for det ukjente

Folkehelseinstituttet og Camilla Stoltenberg vet aldri hvilket smitteutbrudd som kommer - eller når det kommer. Det eneste de vet med sikkerhet, er at det kommer. Og da handler alt om å være forberedt.

Ingen aktivitet kan foregå uten risiko, men risikoen kan og må styres. Denne erkjennelsen er godt innarbeidet i petroleumsvirksomheten. Men hva når risikoen ikke er tydelig knyttet til en konkret aktivitet som kan planlegges? Hva om faren er smittsom og er en potensielt dødelig sykdom?

Når influensavirus og andre smittsomme sykdommer truer landet, er Folkehelseinstituttet (FHI) blant etatene som mobiliserer. Instituttet har ansvar for å overvåke den nasjonale og internasjonale epidemiologiske situasjonen og å gi råd til helsetjenesten, andre etater og befolkningen for øvrig.

- Gode systemer for risikostyring er avgjørende for å hindre en helsekrise i Norge. Kartlegging, planverk, beredskap og trening er viktige bestanddeler i arbeidet med å hindre utbrudd av smittsomme sykdommer, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved FHI.

- Det som preger vår situasjon, er at vi aldri vet hva som blir det neste store utbruddet. Det betyr at vi må forberede oss bredt, fordi ingen utbrudd er like.

Føre var

I likhet med petroleumsindustrien står føre var-prinsippet sterkt hos FHI. Stoltenberg mener dette er helt avgjørende når det kommer til å bekjempe smittsomme sykdommer.

- Vi sitter aldri og venter og lurer på om vi skal gjøre noe. Vi reagerer alltid, og det er lav terskel for å sette stab for å være på den sikre siden. Det viktigste er at vi raskt fanger opp at et utbrudd er på gang. Det betyr at vi mobiliserer store deler av apparatet, selv når risikoen er forholdsvis lav. Vi får også den beste treningen på den måten.

Vi vet aldri når et nytt smitteutbrudd kommer. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at det kommer.

I etterkant av svineinfluensautbruddet i 2009, ble avgjørelsen om å anbefale vaksine til hele befolkningen kritisert fra flere hold. Stoltenberg understreker at det er viktig å fatte raske beslutninger, selv når mye er usikkert. Og selv om man møter kritikk.

- Det var jo ikke mulig i den situasjonen å vite helt sikkert hva som var det riktige, og det er ikke sikkert at vi ville ha valgt det samme på nytt - ettersom vi vet mer nå. Likevel, i oppsummeringen av svineinfluensa-pandemien, mener vi fremdeles at standpunktet var riktig den gangen.

- I England, hvor de bare valgte å vaksinere en beskjeden del av befolkningen, opplevde de alvorlige svineinfluensautbrudd i mange sesonger etterpå, med flere dødsfall. Når man oppsummerer hvor mange som egentlig døde og ble skadet av svineinfluensa i løpet av en femårsperiode siden 2009, har svineinfluensaen tatt mange flere liv enn man var i stand til å forstå etter første runde.

- Dette bidrar til at folk får et mer nyansert forhold til saken, og det har vært lite kritikk i det siste, poengterer hun.

Vi sitter aldri og venter og lurer på om vi skal gjøre noe. Vi reagerer alltid, og det er lav terskel for å sette stab for å være på den sikre siden. 

Internasjonalt varslingssystem

Den internasjonale smittevernberedskapen er organisert gjennom flere varslingssystemer i regi av blant annet EU og Verdens helseorganisasjon. Alle medlemsland er forpliktet til å bruke systemene for å varsle, dersom de tror at et utbrudd kan ha internasjonale konsekvenser.

De siste årene har det vært flere store smitteutbrudd på verdensbasis, med blant annet SARS i 2002, MERS i 2012 og ikke minst svineinfluensa-pandemien i 2009, som også nådde Norge. Det siste året har mye handlet om ebola. Selv om Norge ikke har vært rammet, har apparatet her hjemme vært i høy beredskap.

- Vi må alltid ta høyde for at en smittevernsituasjon kan utvikle seg fort, derfor planlegger vi for ulike scenarioer. Vi kan for eksempel se for oss en situasjon hvor det kommer illegale flyktninger fra Vest-Afrika til Norge og blir syke av ebola her i landet. Oppdager vi en syk person under slike omstendigheter, har vi en svært akutt situasjon, påpeker Stoltenberg.

Kontinuerlig forbedring

Læring er viktig for å stå rustet for nye, utfordrende smitteutbrudd i framtiden. For å bygge opp mer erfaring og kapasitet når det gjelder det å analysere krisesituasjoner fortløpende, etablerer FHI egne, strategiske grupper som analyserer de ulike situasjonene som oppstår. Gruppene bidrar med råd og vurderinger til de som sitter midt i krisesituasjonen og er operative.

- Vi prøver å tenke oss scenarioer som ser helt annerledes ut, for vi vet aldri når et nytt smitteutbrudd kommer. Det eneste vi vet med sikkerhet, er at det kommer, fastslår Stoltenberg.