Kronikk: De små storulykkene

På noen få måneder har oljeindustrien gått fra optimisme til blytung depresjon. Daglig blir det meldt om store oppsigelser. Fra mange hold advares det om at innsparing gjennom redusering av vedlikehold og driftsbemanning vil svekke sikkerheten og øke sannsynligheten for en storulykke.

En storulykke er definert som en akutt hendelse, for eksempel et større utslipp, en brann eller en eksplosjon, som umiddelbart eller senere medfører flere alvorlige personskader og/eller tap av menneskeliv, alvorlig skade på miljøet og/eller tap av større økonomiske verdier.

Frykten for at kostnadskuttene gir økt risiko for en storulykke, er reell - og må tas på største alvor. Samtidig må en ikke glemme i at perioder med nedskjæringer kan det gå særlig hardt ut over utgifter som skal forbedre arbeidsmiljøet og redusere risiko for helseskader. Fraværet som skyldes ulykker, er forsvinnende lite i forhold til fravær og tap forårsaket av fysisk belastning, støy og kjemisk eksponering. 

Mister mer enn jobben

Med bakgrunn i alle krisemeldinger om nedbemanning er det all grunn til å frykte et hardere arbeidsmiljø. For den som ikke lenger klarer stå i jobb, blir konsekvensene dårlig livskvalitet og økonomisk uføre. Det kan uten tvil kalles en personlig storulykke. Derfor er det viktig å minne hverandre på de store konsekvenser og tap som kan ramme den enkelte hvis arbeidsmiljøet blir salderingspost.

På de fleste plattformer blir en møtt med utsagn som at målet er at du skal være like frisk når du reiser som da du ankom. Det vises gjerne til at en har en god skadestatistikk. Dessverre er det lite statistikk for de skadene som blir forårsaket av dårlig arbeidsmiljø.

I perioder med kostnadskutt spares det på alle områder. Noe av det første som kuttes, er tid til kursing og opplæring. Stillinger som fristilte hovedverneombud trekkes inn, og verneombudenes tid til vernearbeid reduseres. I tillegg ser vi at antall profesjonelle stillinger innenfor helse, miljø og sikkerhet reduseres. 

Kjemisk helsefare

I petroleumsindustrien håndteres et utall kjemiske forbindelser og produkter som kan gi helseskader. Det kan være stoffer som etter lengre tids eksponering gir hjerneskader og påvirker hukommelse og psyke. Andre forbindelser kan over tid gi nedsatt lungefunksjon eller allergiske reaksjoner i åndedrett og hud. Slike skader kommer gradvis. Kjemisk eksponering er sjelden så akutt at skadene kommer på skadestatistikken.

Mange arbeidsoppgaver i petroleumsindustrien må utføres ved bruk av verneutstyr, som åndedrettsvern, kjemikaliebestandige hansker og overtrekksdresser. Spesielt er bruk av riktig verneutstyr kritisk for de som driver med overflatebehandling. Dessverre er også dette det området med bedrifter som har dårligst inntjening samtidig som verneutstyret er en betydelig utgiftspost.

Blant ISO-bedriftene (isolasjon, stillas og overflatebehandling) er konkurransen hard, og kontraktene går til den som tilbyr lavest pris. Her ser vi at det settes av lite ressurser til opplæring. Samtidig fører også dårlig økonomi til oppfordring om at det må spares på forbruk av verneutstyr. En farlig kombinasjon som fort kan påføre enda flere alvorlige helseskader.

ISO-fagene faller inn under kategorien risikoutsatte grupper (RUG), altså yrkesgrupper som er ekstra utsatt for arbeidsbetinget skade og sykdom. Det blir neppe endring til det bedre før de som skal ha jobbene utført, spesifiserer verktøy, krav til opplæring og verneutstyr på en slik måte at den som vinner kontrakten, er den som har det beste systemet på kvalitet og helse, miljø og sikkerhet.

Ofte gir yrkessykdom forårsaket av kjemisk arbeidsmiljø liten mulighet for omplassering til annet arbeid. Samtidig er det er svært vanskelig å få slike skader godkjent til yrkesskadeerstatning og yrkessykdomstrygd. Den som rammes, må ikke bare slite med helseplager, men havner gjerne i et økonomisk uføre. For en familie er en forsørgers tap av helse, tap av jobb og inntekt en storulykke som rammer hele familien.

Støy er en trussel

For de fleste av oss er det lett å forstå at det å miste evnen til å høre naturens lyder, føre en samtale uanstrengt, ha en god musikkopplevelse på konsert eller fra et musikkanlegg, er et stort tap.

Høy støy gir skader som nedsatt hørsel og tinnitus. Hørselen kan svekkes så kraftig at det blir vanskelig å føre samtaler i rom med flere til stede. Det fører fort til misforståelse og sosial isolasjon på jobb. Den som rammes, har mange tap. Noen må slutte i jobb fordi de ikke lenger fungerer. Mange får problemer med det sosiale livet.

Tinnitus er en vedvarende ulyd i øret og blir ofte kalt djevelens orkester. Ved tinnitus har en aldri ro og er fratatt muligheten til å oppleve stillhet. Tinnitus ødelegger søvnkvalitet og konsentrasjonsevne og kan virke direkte invalidiserende.

Det er grunn til å frykte at støyreduserende tiltak og bruk av mindre støyende utstyr er ett av områdene hvor industrien vil bruke sparekniven. Da er det viktig å huske at støyskader ikke bare rammer noen prosent av arbeidsstokken, men enkeltmennesker - på en hard og brutal måte.

Vi har vært gjennom noen år med svært høy aktivitet i petroleumsvirksomheten. Mange gode arbeidsmiljøtiltak er blitt utsatt på grunn av manglende kapasitet. Det er mitt håp at de som styrer spareknivene, kan stille seg det enkle spørsmålet: Ville jeg utsatt meg selv for det jeg ber mine arbeidsfolk om å tåle? Kanskje en grundig tankeprosess omkring konsekvensene av dårlig arbeidsmiljø vil gi svaret?

Nå har vi både kapasitet og kompetanse tilgjengelig. La oss gjennomføre de gode, forebyggende arbeidsmiljøtiltakene.

Halvor Erikstein er yrkeshygieniker og organisasjonssekretær i fagforbundet Safe. Medlem av Sikkerhetsforum, Sektorstyret Petroleum, Fagrådet Norsk Yrkeshygienisk Forening og styremedlem Global Cabin Air Quality Executive. Han har vært medlem av styringsgruppene til petroleumsindustriens kjemikalie- og støyprosjekt.