Forhold av en annen verden

Han ønsker både kommersiell og sikkerhetsmessig suksess for olje- og gassprovinsen i nord – og har som mål at Norge skal føre an i utviklingen av Barentshavet. Men Johan Petter Barlindhaug er kritisk til det han kaller bransjens manglende forståelse og respekt for de spesielle forholdene i den arktiske delen av norsk sokkel.

Den mangeårige styrelederen i det Alta-baserte olje- og gasselskapet North Energy har det siste halvannet året reist landet rundt for å mane til forståelse for de værmessige utfordringene i nord. På sin ferd har han sendt flere brannfakler til sine bransjekolleger – spesielt til de som ser verden fra fjæresteinene i sør. Johan Petter Barlindhaug er sitert på uttalelser som: «Bransjeorganisasjonen Norsk olje og gass er en risikofaktor i nord», gitt til avisa Nordlys i april 2014. «Norge skal ha ledertrøya i Barentshavet. Derfor trenger vi en solid faglig forankring», fastslo han der.

Kritikken mot bransjen er tuftet på personlige, tøffe erfaringer.

- I min oppvekst var jeg tett på mange tragedier med mennesker og fartøy som ble offer for naturkreftene og de uforutsigbare forholdene i Barentshavet, forteller han.

- Jeg ser at mange som nå deltar i debatten om oljeprovinsen i nord, har liten kjennskap til og forståelse for værforholdene, klimaet og mørket vi må ta hensyn til her oppe.

- Debatten har vært preget av manglende, basal kunnskap om det nordlige Barentshavet. En del av argumentasjonen har rett og slett vært historieløs og virkelighetsfjern, sier Barlindhaug, som nylig gikk fra å være styreleder til ordinært styremedlem i North Energy.

Unikt i verden

- I arktisk del av Barentshavet har vi værforhold – og ikke minst en samtidighet i værmessige og naturgitte utfordringer – som bokstavelig talt er av en annen verden. Summen av de naturgitte forholdene vi kan oppleve på denne delen av norsk sokkel, fins ingen andre steder i verden, fastslår han.

- De som mener at petroleumsvirksomhet i Norge og andre arktiske land er omtrent det samme, skal for eksempel være klar over at man ikke har polarnetter i Newfoundland, Canada eller på Sakhalin i Russland. Nord på norsk sokkel har vi stummende mørke to og en halv måned i året. I tillegg preges området av tråg, som er en dominerende værsituasjon i det sentrale utviklingsområdet sør for Bjørnøya.

Ising er et annet fenomen Barlindhaug er sterkt opptatt av. Han viser til at is under gitte forutsetninger bygger seg opp rundt metall og strukturer med opptil fire centimeter i timen – og mest konsentrert 15-20 meter over vannflaten. Dette betyr at en innretning kan bli innkapslet i tykk is i løpet av kort tid.

- Eksemplene på denne typen ising er mange og dokumenterte. Utfordringene ved dette gjør at jeg for eksempel er meget kritisk til bruk av halvt nedsenkbare innretninger (semier) lengst nord. Hvordan vil de tåle kombinasjonen sjøis, atmosfærisk ising og en arktisk storm? Hva med stabiliteten, når faktum er at det ikke eksisterer noen barriere dersom et uhell inntreffer under manuell stabilisering? Dette er det foreløpig ingen som har svar på, konstaterer Barlindhaug.

Mer drivis

- Et annet forhold i Arktis er de små isfjellene, på engelsk kalt growlere. Disse kan være meget farlige, da de verken kan observeres med satellitter eller ses i mørke og snøvær. Vi trenger teknologi for å finne og identifisere disse når de nærmer seg en innretning – kanskje er sonarteknologi veien å gå?

- De små isfjellene stikker gjerne bare et par meter over havoverflaten, men kan veie over 1000 tonn og strekke seg bredt ut under vannflaten. Innretninger som skal være i Barentshavet i den mørke årstiden, må derfor dimensjoneres for sammenstøt med små isfjell.

- Utviklingen mot et mildere klima vil for øvrig medføre mer drivis fra Russland og Svalbard til norske farvann. Meget farlige situasjoner kan da oppstå, spesielt i kombinasjon med mørke, påpeker Barlindhaug.

Han mener at det politisk har vært for mye oppmerksomhet rundt iskanten i Barentshavet.

- Dette er et blindspor - da aktiviteten uansett er myndighetsregulert slik at den vil foregå et godt stykke unna iskantsonen.

- For øvrig er det beklagelig at en teoretisk vurdering av iskanten, og ikke sikkerhetsmessige forhold, så langt har vært avgjørende for fastsettelsen av borevinduet i nord - som er lagt til perioden mellom15. juni og 15. desember. Aktivitet i mørke høstmåneder representerer en stor risiko. Boring i nord bør foregå i den lyse våren.

Positive trekk

Den siste tiden har Barlindhaug registrert mer oppløftende tendenser i debatten om Barentshavet.

- Noen av oljeselskapene har begynt å jobbe bra med sentrale problemstillinger, for eksempel ising. Jeg er også positiv til oppsummeringen som Norsk olje og gass la fram på konferansen om HMS-utfordringer i nordområdene 4. november.

-  Jeg er imidlertid spent på hvordan arbeidet nå tas videre, påpeker Barlindhaug, som oppsummerer situasjonen på denne måten:

-  Utfordringene nord på sokkelen skal man ta på dypeste alvor – og jobbe med å løse ut fra føre var-prinsippet. Vi kan klare det, men først når vi erkjenner problemene og får satt i gang de riktige forskningsprosjektene. Så langt har næringen hatt mangelfull tilnærming til utfordringene. Dermed har ikke bransjen satt ut de riktige bestillingene til forskningsmiljøene.

- Men billig blir det ikke å drive forsvarlig i Arktis; det kan vi like gjerne innse først som sist.

- Derfor mener jeg at kostnadsfokuset har fått for stor plass i diskusjonen om Barentshavet som framtidig olje- og gassprovins - på bekostning av sikkerheten.