- Det er nesten førti år siden oljebasert borevæske ble introdusert på norsk sokkel.  Sett fra en teknisk synsvinkel er det vanskelig å forstå at det ikke er på etablert mer robuste utformingsløsninger, sier Vivian Sagvaag, sjefingeniør i fagområdet arbeidsmiljø i Ptil.

Olje eller vann

Borevæske har flere funksjoner, blant annet å rense borehullet for partikler (kaks) under boring og å kontrollere trykket i brønnen, slik at man unngår en ukontrollert utblåsing.

Industrien bruker hovedsakelig to typer borevæsker: olje- og vannbaserte. Vannbaserte borevæske er foretrukket, både av hensyn til arbeidsmiljø og ytre miljø, men oljebaserte borevæsker blir også brukt, siden de i flere tilfeller har bedre tekniske egenskaper enn vannbaserte.

Arbeidsmiljørisiko

Problemet for arbeidsmiljøet er at oljebasert borevæske ved høye temperaturer danner oljedamp og oljetåke når væsken sirkuleres opp på innretningen for rensing.

Inhalering av slike avgasser kan føre til alvorlige helseskader.

I tillegg er arbeidsmiljøet for personell som er involvert i håndtering av borevæsker utsatt for høye støynivåer, vibrasjon, uheldige ergonomiske belastninger og hudeksponering.

Resultatene fra RNNPs spørreskjemaundersøkelse viser at kjemisk arbeidsmiljø rapporteres som mer problematisk innenfor boring enn for andre områder – se figur.

Mer boring fra flyttbare

Vivian Sagvaag, som jobber mye med oppfølging av flyttbare innretninger, forteller at Ptil nå registrerer at boringen på norsk sokkel i økende grad foregår fra flyttbare innretninger. Samtidig er det de siste årene kommet flere flyttbare innretninger inn på norsk sokkel med tekniske løsninger for håndtering av boreslam som er sub-standard.

Målinger av oljedamp og oljetåke har også vist eksempler på at grenseverdiene ikke overholdes. Studier som Universitetet i Bergen har gjennomført for Ptil viser at det er en uheldig utvikling for konsentrasjoner av oljedamp og oljetåke på flyttbare innretninger de siste årene.

Operatørene avgjør

- Det er operatørselskapene som beslutter hvilken type borevæske som skal brukes. Dersom de velger å bruke oljebasert borevæske må de også ta høyde for at den flyttbare innretningen de leier inn, kan håndtere dette på forsvarlig vis, sier Sagvaag.

- Det er utforming og tekniske løsninger som er det viktigste. For boreanlegg, særlig på flyttbare innretninger, er det et stykke vei å gå, fastslår hun.

Sagvaag understreker at det stor usikkerhet knyttet til bruk av personlig verneutstyr, og at dette må være siste utvei dersom ikke andre tiltak er mulige.

Ny kunnskap

Ptil har de siste årene gjennomført flere studier for å få frem ny og oppdatert kunnskap om arbeidsmiljøproblematikk knyttet til borevæskehåndtering. Det er også arrangert fagwebinarer med næringen, hvor tematikken har blitt belyst og diskutert.

Sikkerhetsforum, den sentrale trepartsarenaen for helse, miljø og sikkerhet i petroleumsvirksomheten, har nylig hatt en gjennomgang av hva som fremmer og hemmer arbeidsmiljø -og sikkerhetsmessig forbedring. Ett av eksemplene dreier seg om teknologi for borevæskehåndtering.

Sikkerhetsforum

Utfordringene knyttet til bruk av oljebaserte borevæsker hører naturlig hjemme på agendaen til Sikkerhetsforum, sier Ptil-direktør Anne Myhrvold.

- Fra Ptils side har vi et godt underlag for videre oppfølging i tilsynsaktiviteter. Samtidig det er viktig at problematikken løftes opp diskuteres på bransjenivå.

- Det er arbeidet systematisk med dette problemfeltet og selskapene har gitt gode bidrag til studier som har blitt gjennomført, men det er viktig å følge opp dette videre slik at vi går fra gode intensjoner til faktisk forbedring, sier Myhrvold.

Selskapenes ansvar

Ptil-direktøren poengterer at selskapene har en rekke mekanismer å spille på for å få til forbedring.

- Det er et sammensatt problem hvor forbedring synes å være innelåst i ulike kryssende hensyn og interesser.

- Det er selskapene som har ansvar for at arbeidsmiljøet er forsvarlig og i dette tilfelle er det nok en nøkkel til å komme videre at de ulike aktørene hever blikket utover sine egeninteresser og finner samarbeidsformer som kan skape bedre løsninger.

- Aktørene er i stor grad enig i problemet slik det framkommer gjennom studier og på webinarene, det bør love godt for arbeidsmiljøet for borepersonell, sier Myhrvold.