Ergonomisk utforming
Beskrivelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke sikret at enkelte arbeidsområder og arbeidsutstyr på Linus var utformet slik at arbeidstakerne ikke ble utsatt for uheldige fysiske belastninger som følge av manuell håndtering og arbeidsstilling, som kan medføre skade eller sykdom.
Begrunnelse
I tilsynet ble det avdekket arbeidsområder og arbeidsutstyr som var utformet eller plassert på en slik måte at de kunne medføre risiko for muskel- og skjelettplager:
• Det var ikke hev-/senkbare arbeidsbord i mekanisk-, hydraulisk- og elektroverksted.
• I sekkelageret var det vakuumløftere tilgjengelig for håndtering av småsekker ved begge arbeidsstasjonene. Begge vakuumløfterne manglet tilstrekkelig vakuumsug og ble dermed ikke brukt som hjelpemiddel.
• Flere av dørene i både inne- og uteområder var tunge å åpne. Vi ble i tilsynet informert om at det var påbegynt dørkraftmålinger, og at dette arbeidet ville ferdigstilles etter at HVAC-balansering var utført.
• Kranstol i krankabinen på styrbord side var tungvint å tilpasse og tilfredsstilte ikke krav til justeringsmuligheter. Det manglet mulighet til å justere dybden til setet uavhengig av stolryggen. Den manglet også mulighet til å regulere høyden på armlenet inkludert joystick. Armlenet kunne kun tiltes. Vi ble informert om at kranstolen på babord hovedkran var identisk.
• Vi ble under tilsynet gjort oppmerksomme på en kontorpult hos tredjepart som ikke kunne heves tilstrekkelig. Den stoppet på et så lavt nivå at det hindret en bekvem arbeidsstilling.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
og Arbeidsplassforskriften § 2-2 om arbeidsstol og § 2-3 om arbeidsbord
Analyse av ergonomisk arbeidsmiljø
Beskrivelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke utført nødvendige analyser av ergonomiske forhold som utgjorde en risiko for muskel- og skjelettplager på Linus.
Begrunnelse
Av mottatt dokumentasjon kom det frem at Odfjell Platform Drilling i desember 2022 og i mars 2025 hadde utført analyser av ergonomiske forhold. På grunnlag av observasjoner gjort i tilsynet fant vi at følgende ergonomiske forhold ikke var analysert:
- Rengjøring av matter ombord på Linus: Arbeidsprosessen involverte både forpleining og dekkspersonell. Begge personellgruppene beskrev arbeidet som tungt manuelt arbeid med ugunstige arbeidsstillinger. Mattene måtte blant annet bæres via trapp fra maindeck til A-deck av forpleiningspersonell, for deretter å bæres av dekkspersonell til egnet område for vask. Etter vask ble mattene hengt opp til tørk. Når mattene var tørre ble de levert til forpleiningspersonell igjen, som videre forflyttet og la mattene på riktig sted. Dette arbeidet forekom fortløpende for forpleiningspersonellet, og minst en gang pr tur for dekkspersonell. For dekkspersonell varte arbeidsoperasjonen i ca. 2-3 timer avhengig av antall matter. Vi fikk opplyst at det var tidkrevende og vanskelig å skylle bort såpen. Mattene var tidligere blitt vasket i vaskemaskinene, men på grunn av slitasje på maskinene var manuell vasking nylig implementert. Det var under tilsynstidspunktet ikke gjennomført en ergonomisk kartlegging eller risikovurdering av arbeidsprosessen.
- Krankabin på styrbord side var inkludert i «Ergonomic Risk Assessment Linus» fra 2022 og «Generell helserisikovurdering (GHRV) Linus» fra 2025. Kranstolen manglet mulighet til å regulere både setedybde, samt høyden til armlenene (se også avvik 5.1.1). De manglende reguleringsmulighetene var ikke identifisert i risikovurderingene, og dermed var heller ikke konsekvensene av dette vurdert.
- «Ergonomic risk assessment Linus» inneholdt ikke spesifikk vurdering av arbeid i maskinrom. Arbeid høyt oppe på motorene i maskinrommet innebar ugunstige arbeidsstillinger som arbeid over skulderhøyde. Det ble beskrevet i tilsynet at en trappestige ble brukt ved utførelse av dette arbeidet. Det var ikke vurdert om permanent atkomst ville vært et tryggere alternativ.
- Det er et krav i det interne styrende dokumentet "Systematic follow-up of the working environment" kapittel 4.2 om å vurdere ergonomiske og psykososiale undersøkelser/risikovurderinger sammen for å få et fullstendig bilde av risiko for muskel- og skjelettplager. Det var på tilsynstidspunktet ikke foretatt en sammenstilling av funn fra MTM og «Ergonomic Risk Assessment Linus».
Hjemmel
Opplæring og informasjon om risiko knyttet til ergonomisk belastende arbeid
Beskrivelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke sikret at personell om bord på Linus ble gitt opplæring og informasjon om risiko i tilknytning til ergonomisk belastende arbeid.
Begrunnelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke systematisk formidlet informasjon om helserisiko tilknyttet ergonomisk belastende arbeid til personellet ombord på Linus. Under tilsynet ble følgende avdekket:
- Det kom frem i intervjuene at personellet ombord på Linus ikke hadde fått opplæring i bruk av hensiktsmessig arbeidsteknikk eller bruk av hjelpemidler, for de spesifikke arbeidsoppgavene som var ergonomisk belastende.
- Det var ikke nevnt i de styrende dokumentene til Odfjell Platform Drilling mottatt i forbindelse med tilsynet, at det skulle gis opplæring og informasjon om risiko knyttet til ergonomisk belastende arbeid til personellet om bord på Linus.
- I intervju kom det fram at personellet i liten grad var kjent med resultatene fra «Ergonomic Risk Assessment Linus» og fra GHRV Linus.
Hjemmel
Styring av eksponering for støy og hånd-arm vibrasjon fra håndholdt verktøy
Beskrivelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke sikret at arbeidstakere ikke utsettes for hørselsskadelig støy og helseskadelige vibrasjoner fra håndholdt verktøy på Linus.
Begrunnelse
Det ble opplyst under tilsynet at flere personellgrupper benyttet håndholdt verktøy som genererte både støy og hånd-armvibrasjon, herunder muttertrekker, høytrykksspyler og nålebanker. Observasjoner fra tilsynet:
- Odfjell Platform Drilling hadde etablert et system der håndholdt verktøy skulle merkes med en fargekode som indikerte tillatt brukstid. Merking var i hovedsak basert på fabrikkdata for støy- og vibrasjonsnivå, tillagt en usikkerhetsfaktor for vibrasjonsnivå i henhold til CEN-TR 15350:2020. Selskapet hadde imidlertid ikke validert om støy- og vibrasjonsdata som var brukt som underlag for merkingen/fargekodingen tilsvarte faktisk eksponeringsnivå ved bruk av verktøyene til ulike oppgaver på Linus.
- Vi fikk opplyst i tilsynet at tillatt brukstid for håndholdt verktøy var basert på grenseverdi og ikke tiltaksverdi for henholdsvis støy og vibrasjon. Bruk av det aktuelle verktøyet ble dermed i praksis ikke begrenset før grenseverdi var overskredet.
- Det var ikke etablert en systematikk for jevnlig gjennomgang av verktøysortimentet om bord på Linus for å vurdere tilstand og behov for utskifting til mer støy- og vibrasjonssvakt verktøy.
- I intervjuer kom det fram at tilgjengelig vibrasjonskalkulator og tilhørende verktøyregister (tools register), som blant annet inneholdt oversikt over vibrasjonsnivå og tillatt brukstid, ikke ble brukt av personell ved planlegging av jobber der flere enn ett verktøy skulle brukes i løpet av et skift. Det var dermed ikke samsvar mellom beskrivelsen i selskapets styrende dokument «Exposure to noise and vibration from handheld tools» (L3-JU-ALL-HSE_PR-008) kapittel 4.1.2 og etterlevelsen om bord.
Hjemmel
Personlig verneutstyr
Beskrivelse
Odfjell Platform Drilling hadde ikke sørget for at personlig verneutstyr som ble anvendt på Linus til enhver tid ga fullt forsvarlig vern.
Begrunnelse
Åndedrettsvern:
- Odfjell Platform Drilling hadde ikke satt krav til og gjennomført objektiv tetthetstesting av åndedrettsvern for personell som brukte åndedrettsvern med negativt trykk (filtrerende halv- og helmasker), jf. Offshore Norge sin retningslinje nummer 133 om tetthetstesting av åndedrettsvern. Filtrerende åndedrettsvern med negativt trykk var tilgjengelig og anbefalt brukt for ulike arbeidsoperasjoner om bord, jf. selskapets maskeguide.
- Under befaringer om bord observerte vi flere typer åndedrettsvern og filtertyper enn det som var angitt i selskapets maskeguide. Dette kunne medføre økt risiko for feilbruk og følgelig mangelfull beskyttelse mot helsefarlige kjemikalier.
- Det var ikke etablert rutiner for periodisk vedlikehold av vifteassistert åndedrettsvern som var i henhold til leverandørens anbefalinger. Denne typen åndedrettsvern ble blant annet ble brukt av boredekksarbeidere i shakerområdet.
Hørselsvern:
- Det var etablert øreproppstasjoner på ulike lokasjoner om bord, men med unntak av helibu for helivakter var det kun én størrelse tilgjengelig per stasjon.
- Det framkom i intervjuer at enkelte av helidekkpersonellet kun benyttet enkelt hørselvern ved helikoptermottak og -avgang grunnet kommunikasjonsbehov. Gjennomførte støykartlegginger tilsa at bruk av enkelt hørselsvern ikke ville gi tilstrekkelig beskyttelse, jf. «Personal noise exposure measurements for noise exposed groups – West Linus – 2020» og «Offshore områdestøymålinger – 2023».
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om organisering, ledelse og medvirkning § 15-3 om krav til personlig verneutstyr andre ledd.