Materialhåndtering og transport
Beskrivelse
Johan Castberg var ikke utformet slik at materialhåndtering og transport kunne foregå på en effektiv og forsvarlig måte.
Begrunnelse
Det ble gjort observasjoner på mangelfull tilrettelegging for effektiv og forsvarlig materialhåndtering og transport. Valgte løsninger var ressurskrevende med både stort behov for personell og personell med spesialkompetanse som det ikke er vanlig å ha om bord på denne type innretninger.
Equinor har lagt NORSOK R-002 om løfteutstyr til grunn for prosjektet.
Vi observerte også at lastedekkskapasiteten på innretningen var begrenset. I tillegg var flere av laste- og lagerdekkene som var planlagt for regelmessig bruk, ikke tilrettelagt for sikre løfteoperasjoner og ikke tilpasset den planlagte materialhåndteringen.
Flere av de valgte løsningene for løfting i skrog og i prosessområder kunne medføre økt risiko for skade på og belastning for involvert personell. Det ble ikke framlagt risikovurderinger for arbeidet med bruk av disse løsningene.
Det kom også fram i flere av intervjuene at arbeidstakere innen fagmiljøet logistikk ikke hadde blitt tilstrekkelig involvert med tanke på å gi forslag og innspill til utforming og løsninger som sikret at materialhåndtering og transport kunne foregå på en effektiv og forsvarlig måte. Det ble også observert at innspill knyttet til tilrettelegging for gjennomføring av sikre løfteoperasjoner var avslått av prosjektet. Vi viser også til forbedringspunkt 5.2.3.
Eksempler på observasjoner gjort under befaringen om bord:
Last og lagerdekk
- Små lastedekk og begrenset lagerplass. Vi ble informert om at det vil bli fortløpende nødvendig å bruke gaffeltruck for å rydde plass på lastedekk under lasting og lossing av last fra/til forsyningsfartøy med bruk av offshorekranene. Dette vil medføre at løfteoperasjonene vil bli tidkrevende og kreve ekstra personell.
- Aktre styrbord lastedekk var et mindre dekk på styrbord side av flammebommen. Dekket lå i delvis forbudssone ettersom kranbommen ved eventuelt bomfall vil treffe flammebommen. Dette vil gi operasjonelle begrensinger for bruk av offshorekranen siden kun ca. 50% av lastedekket var tilgjengelig da flammebommen ikke var tilstrekkelig beskyttet for bomfall. Dekket var også mangefult tilrettelagt for kranoperasjoner med tanke på utforming og dimensjonering av, samt manglende styre-, dempe- og beskyttelsesstruktur.
- Flere lastedekk med blindsoner, samt lagerdekk med begrenset lastedekkutnyttelse, vil kreve ekstra bemanning. Noen eksempler på dette var:
- Future dekket var fullstendig i blindsone, og periodevis planlagt brukt som lager og lastedekk, spesielt i høyaktivitetsperioder. Dette dekket var heller ikke tilstrekkelig tilrettelagt med styre-, dempe- og beskyttelsesstrukturer som kranfører bruker til å stabilisere og kontrollere lasten. Dette gjaldt blant annet strukturen mot skutesiden, som var lav og ikke tilpasset blindløft, og manglende struktur for beskyttelse av utstyr som kan bli truffet av last.
- Kjøkkenlanding/lagerdekk var planlagt med bruk av gaffeltruck for plassering av kjøl- og fryskontainere ettersom lagerdekket lå i blindsone for offshorekranen. Siden der var liten plass på kjøkken landingsdekk ble vi informert om at det ville bli nødvendig fortløpende flytte kjøl- og fryscontainerne, og andre typer lastbærere, med truck for å gi plass til hiv håndtert under offshorekran operasjoner. I tillegg hadde gaffeltrucken som var innkjøpt begrenset løftekapasitet i forhold til vekten av typiske kontainere som var planlagt håndtert i dette området. Kjøl- og fryskontainere veier normalt opptil 7 tonn, mens gaffeltrucken hadde en begrenset kapasitet på 5 tonn. Bruk av truck for håndtering i dette området vil være både tid- og arbeidskrevende.
Vi ble fortalt at det forelå forslag om å omdefinere lagerdekket som lå i blindsone til lastedekk for håndtering av kjøl- og fryskontainere med offshorekranen for å lette håndtering av disse. Dette er ikke i henhold til intensjonen i NORSOK R-002, vedlegg B.3.1 som beskriver at hovedlastedekk for regelmessig materialhåndtering skal ha sikt fra operatørkabin på det løfteutstyret som håndterer lastene til og fra denne type områder.
Ptil sendte 21.1.2009 ut et likelydende brev med «presisering av krav til forsvarlig materialhåndtering med bruk av offshorekran og andre løfteinnretninger slik at man unngår blindsoner». Dette med bakgrunn i at vi så at det på nye innretninger og ved modifikasjoner av eksisterende innretninger ikke ble lagt tilstrekkelig vekt på utforming for å unngå blindsoner med blant annet bruk av offshore kraner.
Offshorekraner
- Det var ikke tilrettelagt for omskjæring av offshorekranene til og fra 1 til 2 eller 3 fall. Dette medførte at om en skulle skjære om til/fra flere fall, måtte arbeidet bli utført på to nivåer. De som jobbet på dekksnivå vil ha aktiviteter over seg med fare for fallende gjenstander. Høyder på henholdsvis ca. 10 meter for aktre kran og ca. 3 meter for fremre kran. Vi ble fortalt at det var under vurdering å installere omskjæringsplattformer, men installasjon var ennå ikke besluttet.
- Dekket hvor MOB-båt-krybbe var planlagt plassert vil gi utfordringer ved eventuelt bomfall. For å kompensere for manglende bomfallbeskyttelse var det planlagt for bruk av 2 lastbærere plassert på dekket når MOB-båten skal løftes over dekket. Det var imidlertid ikke avklart hvordan det skulle sikres at det til enhver tid var tilgjengelige lastbærere, eller hvilke konsekvenser dette ville ha for mobiliseringstid. Vi ble fortalt at installasjon av omskjæringsplattform for aktre offshorekran vil ivareta funksjonen som bomfallbeskyttelse. Installasjon av omskjæringsplattform var ennå ikke besluttet.
- Solblending i krankabin var av en slik type at kranfører ikke hadde tilstrekkelig sikt til å kunne opererer kranen på en sikker måte om blendingene var nede. Dette ville gi spesielle utfordringer særlig om sommerhalvåret, da kranen skal opereres langt i nord med midnattssol som lyser lavt på himmelen. Førerstol var ikke i henhold NORSOK S-002, vedlegg C.2.3.
De to siste forholdene er også omtalt i avvik 5.1.4. Vi ble informert om at det ble jobbet med for å finne løsninger.
Rigging og løfting under vedlikehold
Det var planlagt å bruke stillasmateriell som løftefundamenter og mobile A-rammer for løfteutstyr i forbindelse med materialhåndtering ved vedlikehold. Dette gjaldt for utstyr som veide under ett tonn for stillasmateriell og 2 tonn for A-rammer. Etter vår vurdering vil dette være både ressurs- og tidkrevende, samt stille krav til tilleggskompetanse både for stillasbygger og rigger om bord. Det vil også medføre ekstraarbeid med økt risiko for skade og belastning på personell under forflytting av de mobile fundamentene. Denne type fundamenter er planlagt transportert mellom trange områder med vanskelig tilkomst og lagersted.
Det bør også vurderes om skal være eget dedikert stillasmateriell for bruk som løftefundamenter og at dette bør underlegges sakkyndig virksomhet og periodisk kontroll.
Krevende rigging
Vi så også eksempler både om bord og i materialhåndteringsplanen på rigging som vi vurderer som krevende og som vil medføre at riggepersonell innehar spesialkompetanse og erfaring i forhold til det personell vanligvis har om bord på denne type innretninger. Eksempler på krevende rigging var:
- Demontering av choke og aktuator, blant annet i turret
- Motor til ballastpumpe som skulle løftes gjennom 5 dekksnivåer, ca. 35 meter:
- Motoren veide ca. 3,5 tonn, med fire 40 meter strøm- og signalkabler, og kablene kunne ikke frakobles fra motoren
- Håndteringen av motor og kabler samtidig gjennom trang sjakt helt opp til øvre dekksnivå var utfordrende og ressurskrevende og kablene var svært utsatt for å bli skadet under løfteoperasjonen
- For å unngå fasthuking og pendling under løfteoperasjonen var det planlagt en løsning med bruk av guidewire
- Montering og demontering av guidewire ville være både tidkrevende og ressurskrevende, og kreve spesialkompetanse
- Håndtering av kablene medfører økt risiko og kompleksitet
- Prosjektet informerte at de planla å teste løsningen ved å spenne den opp i et testarrangement
Vi etterlyste under tilsynet om det var gjort risikovurdering til grunn for den valgte rigge- og løfteoperasjonen, uten at denne ble forelagt oss. Vår vurdering er at dette er en lite robust løsning med usikkerhet i forhold til egnethet på en innretning med mye bevegelse. Løsningen kan gi økt risiko for skade, være ressurskrevende og med tilleggskrav til kompetanse for de involverte. Vi ble også fortalt at det ikke var brukt tilsvarende løsning på andre Equinor innretninger for denne type løfteoperasjoner.
Aktre og fremre sjakt ned i skrog
Materiell som ikke kunne transporteres i heisene var planlagt løftet gjennom dekksluker. Vi ble fortalt at det i fremre sjakt var løftekapasitet på 10 tonn, og i aktre sjakt var løftekapasitet på 2,5 tonn. Lukene hadde fått installert hydrauliske sylindere, mobile hydraulikkaggregater skulle benyttes for å åpne og lukke disse med. Dette innebar at aggregatene må flyttes i heis mellom hvert dekk etter hvert som lukene åpnes og lukkes. Hydraulikkaggregatene har en vekt på mellom 350 og 500 kg, henholdsvis med og uten hydraulikk olje i tanken. Dette innebærer at:
- Løsningen vil krevet stort behov for personell
- For flytting og betjening av aggregater
- For betjening av lukene
- Operasjonene vil være tidkrevende siden lukene må åpnes og lukkes fortløpende i forhold til løfteoperasjonen. Dette siden fallende last aldri skal ha større fallhøyde enn ett dekk.
- Fare for at lasten blir hengende unødvendig lenge, som kan resultere i pendling og forårsake skade både på lasten, nærliggende utstyr og struktur
Vi vurderer dette til å være en lite robust løsning som vil kreve mye arbeid og rigging med bruk av personell med spesialkompetanse, samt mulig økt risiko for skade på og belastinger på personell. Det ble i tilsynet etterspurt, men ikke fremvist risikovurderinger for denne arbeidsoperasjon.
Vi viser også til avvik 5.1.4 om arbeidsbelastning og ergonomisk belastning
Det ble under tilsynet opplyst at det forelå planer for eller at det ble vurdert behov for forbedringer for flere av eksemplene oppgitt som begrunnelsespunkter i dette avviket. Det ble imidlertid ikke fremlagt forpliktende planer for utbedring av disse forholdene, med unntak av det som er spesifikt beskrevet under det enkelte punkt.
Hjemmel
Arbeidsmiljøanalyser
Beskrivelse
Equinor hadde ikke i tilstrekkelig grad utført nødvendige arbeidsmiljøanalyser for å sikre beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger..
Begrunnelse
Det var mangelfull beslutningsstøtte ved valg av tekniske, operasjonelle og organisatoriske løsninger på grunn av at det tidligere i prosjektet ikke i tilstrekkelig grad var gjennomført analyser relatert til arbeidsmiljø.
Vi ble informert om at prosjektet hadde lagt NORSOK S-002 rev. 2004 som kravgrunnlag for arbeidsmiljø. Dette ble gjenspeilt i tekniske krav som var satt, men flere analyser beskrevet i S-002 var ikke gjennomført i tidligere faser av prosjektet. Eksempler på dette var:
- Organisasjon- og bemanningsstudie
- Ergonomisk oppgaveanalyse, for eksempel for forpleining, jf. avvik 5.1.4 med tanke på ergonomisk utforming for arbeidsområder for forpleining
I tillegg var det ikke gjort en samlet vurdering av observasjoner/NCR ’er knyttet til arbeidsmiljø for personellgrupper, på tvers av arbeidsområder som en del av beslutningsgrunnlag for å vurdere tiltak. Vi ble informert om at dette er noe drift har intensjon om å se nærmere på.
Vi ble informert om at det i inneværende prosjektfase gjennomføres arbeidsmiljøinspeksjoner ved hjelp av sjekklister. Det synes imidlertid som at disse primært dekker tekniske krav, og i mindre grad baserer seg på identifisert risiko og observasjoner fra tidligere analyser, ref. overstående punkt om mangelfulle analyser.
Under befaring observerte vi at flere av de besluttede løsningene vil kunne innebære økt behov for bemanning og kompetanse når innretningen kommer i drift. Det kom imidlertid ikke klart frem under tilsynet hvordan behovet for bemanning og kompetanse blir vurdert på bakgrunn av de valgte løsningene.
Under tilsynet ble det avdekket utfordringer knyttet til manuelt arbeid i forbindelse med materialhåndtering. Dette var forhold som ikke var vurdert eller inkludert i analyser med tanke på mulig arbeidsmiljø- og helserisiko. Eksempler på dette var:
- Manuell håndtering i form av skyve- og trekkearbeid av HPU-tralle med vekt på 350-500 kg
- Manuell bruk av et system med bruk av gjengestag og håndholdt luftverktøy for åpning av dekksluke på cargodekk AA700.
Hjemmel
Kjemikalier og kjemisk påvirkning
Beskrivelse
Det var ikke valgt tekniske løsninger som vil hindre helseskadelig kjemisk eksponering av personell når innretningen kommer i drift.
Begrunnelse
- Uttak av prøver fra prosessanlegget innebærer risiko for eksponering for hydrokarboner som blant annet benzen, som er klassifisert som kreftfremkallende. Ni prøvetakingsskap for uthenting av prøver fra prosessanlegget var skiftet ut og tilrettelagt med undertrykksventilasjon (ejektor). Resterende var ikke modifisert, men det ble i tilsynet opplyst at det forelå planer for utskifting av disse. Flere modifiserte prøvetakingsskap hadde imidlertid åpen drenering til avløp under skapet, noe som ikke er i henhold til kravene i forskrift om utførelse av arbeid §3-11 om lukkede systemer for håndtering av kreftfremkallende kjemikaler. Equinor har tidligere, blant annet i Sikkerhetsforum 3.2.2022, presentert en løsning for lukkede prøvetakingsskap som var ulik den som var installert på Johan Castberg. Denne var ikke vurdert i forbindelse med modifikasjoner av prøvetakingsskap på Johan Castberg.
- To skap for oppsamling av væskeholdig avfall var utplassert i anlegget, begge skapene var uventilerte. Når innretningen kommer i drift, vil avdampning fra oppsamlede avfallsvæsker kunne akkumuleres i skapet og utgjøre en eksponeringsrisiko.
- Peile- og prøvetakingspunkt i container for MEG-injeksjon var uhensiktsmessig plassert med tanke på tilkomst. Vanskelig tilkomst for personell vil øke risiko for uhell og kjemisk eksponering. Det var under tilsynet ikke klart hvor ofte peile- og prøvetakingspunktene skulle benyttes.
- Biocider som var planlagt benyttet på Johan Castberg var klassifisert som dødelig ved innånding (Bactron B1150 og BIOC11150A). Håndteringsløsning for systemer der det kunne bli behov for sporadisk bruk av biocid var ikke besluttet, dermed var tekniske løsninger og risiko knyttet til kjemisk eksponering for biocid ikke fullstendig avklart.
- I tilsynet fremkom det at NDT-inspeksjon ved bruk av røntgenfilm skulle benyttes på innretningen. Plassering og løsning for fremkalling av røntgenfilm var imidlertid uavklart. Fremkallingsvæsker som benyttes til dette formålet har vanligvis høy helsefareklasse.
- Bytte av staver i hydrosykloner vil kunne innebære eksponering for hydrokarboner som benzen og lavradioaktive avleiringer (LRA). Vurdering av arbeidsmiljørisiko og eventuelle tekniske løsninger for å redusere eksponeringrisiko ved bytte av staver i hydrosykloner ble etterspurt, men ikke fremlagt.
Hjemmel
Henvisning til annet regelverk
Forskrift om utførelse av arbeid § 3-11 om særlige tiltak ved arbeid med kreftfremkallende eller mutagene kjemikalier
Ergonomisk utforming
Beskrivelse
Arbeidsområder og arbeidsutstyr var utformet slik at arbeidstakerne vil bli utsatt for uheldige fysiske belastninger som følge av manuell håndtering og arbeidsstilling når innretningen kommer i drift.
Begrunnelse
Under befaring observerte vi flere arbeidsplasser som var utformet på en slik måte at de kan medføre helse- og sikkerhetsrisiko for driftspersonell. Eksempler på dette var:
- Førerstolen i aktre kran krankabin var fastmontert i gulvet. I tillegg fulgte ikke armlenene med stolens bevegelser. Dette ga liten mulighet for individuell justering og medførte spesielt uheldige arbeidsstillinger når kranfører må sitte framoverbøyd for å få bedre sikt. Vi var ikke opp i fremre kran, det er derfor uklart om det er samme utforming på førerstol der.
- Det var i liten grad installert høyderegulerbare arbeidsbenker i verksteder og laboratorium.
- Foran totetanker var det installert en bred renne for oppbevaring av slanger og for å fungere som drypptrau. Dette vil medføre at dekkspersonell må lene seg framover samtidig som de må strekke seg fram med armer over skulderhøyde for å kunne koble slangene på totetankene. Dette er arbeidsstillinger som vil kunne øke risiko for muskel- og skjelettplager.
- Tilkomst for montering av slange på helifuel totetank innebærer at personell må klatre over en stålbjelke i forkant, for å komme opp på taket av tanken for på- og avkobling av slange. Dette vil medføre uheldige arbeidsstillinger med tanke på risiko for muskel- og skjelettplager. Plassering av tanken vil i tillegg utgjøre en sikkerhet- og fallrisiko ettersom den er plassert like ved skutesiden på åpent dekk med mulighet for at det kan bli glatt på grunn av snø og is. Vi ble informert om at det nylig ble igangsatt et arbeid for å se nærmere på dette.
- Mangelfull tilrettelegging for gode arbeidsstillinger i arbeidsområder for forpleining i forbindelse med renhold:
- Dype vinduskarmer bak seng i lugarer vil i drift medføre at forpleiningspersonell må stå med framoverbøyd overkropp og strekke seg over sengens bredde for å rengjøre vindu og vinduskarm.
- Dør mellom lugar og bad vender inn i dusjen, og kan medføre at renhold av bad blir mer tungvint.
- Dype vinduskarmer bak arbeidsbenk i bysse vil i drift medføre at forpleiningspersonell må stå med framoverbøyd overkropp og strekke seg over benkens bredde for å rengjøre vindu og vinduskarm.
- Lysåpning i dør mellom messe og serveringsområde var under 200 cm, og representerte dermed risiko for at personer stanger oppi. Dette er en dør som hyppig benyttes av personell.
Hjemmel